Minnemonumenter over kolanordmenn
I St. Petersburg og Murmansk i Russland finnes det minnemonumenter etter kolanordmenn, som du kan spore opp i Gravminner. Her er historien om hvordan monumentene ble til.
Foto: Gunn Gjervoldstad og generalkonsulatet i St. Petersburg
Minnemonument i Murmansk
Monumentet er både et gravsted og monument til minne om kolanordmenn, som er en betegnelse på de nordmennene som rundt 1870 dro fra Nord-Norge til kysten av Kola. Under det lutheranske korset er bildet av Magnus Svensen satt inn i et håndjern som symboliserer at han døde i fangenskap. Det er frest inn 110 navn på selve monumentet.
«Kolanordmenn som ble ofre for politiske overgrep 1920–1940» lyder det på monumentet.
På sengen foran monumentet står det: «Minnet om de mennesker som gikk bort i en vanskelig tid skal hjelpe oss til et bedre liv og sørge for fred på Nordkalotten.»
- Har du flere opplysninger om kolanordmenn? Vi er interessert i få kontakt med flere etterkommere. Send e-post til: kolanordmenn@slektogdata.no. Vi har også en lukket Facebook-gruppe for etterkommere og andre interesserte.
Håndjern rundt bildet av Magnus Svensen. Minnetekst foran monumentet. Foto: Gunn Gjervoldstad
Etterkommer tok kontakt
I 2005 fikk flere barnebarn til familien Svensen rehabiliteringsbrev til sine foreldre. Generalkonsulen fra 2004–08, Rune Aasheim, har fortalt at det kom en russisk borger til generalkonsulatet i 2005 og spurte etter ham. Oleg Vjatsjeslavovitsj Ksenofontov hadde en helt spesiell sak på hjertet.
Han var etterkommer av kolanordmannen Magnus Svensen, som var hans bestefar på morsiden. Han fortalte videre at bestefaren og hans familie var blitt tvangsevakuert og forvist til Karelen i 1940, sammen med en rekke andre kolanordmenn og utlendinger. Oleg ønsket å få hjelp til å finne ut hva som hadde skjedd med bestefaren som forsvant i 1942.
Bok sentral i letingen
NRK-journalist Morten Jentoft, som har vært statskanalens utenrikskorrespondent i Russlands i flere år, ga i 2001 ut boken «De som dro østover». I 2005 var den oversatt til russisk av en kulturmedarbeider på generalkonsulatet, og generalkonsul Rune Aasheim gav Oleg et eksemplar av denne. Sammen fant de navnet til bestefaren. Boken hjalp ham til å komme videre i arbeidet med å finne ut hva som hadde skjedd.
Oleg hadde gjennom sitt virke som byråkrat i Murmansk et bredt og godt kontaktnett, og fikk derfor tilgang til mange opplysninger. Han lyktes med å få ut dokumenter hvor det gikk frem at Magnus Svensen ble arrestert og dømt etter § 58 i den sovjetiske straffeloven, for kontrarevolusjonære forbrytelser og spionasje, som trådte i kraft 6. juni 1927. Det var særlig punkt 6 i denne paragrafen, spionasje til fordel for et fremmed land, som ble brukt mot de norskættede.
Oleg Vjatsjeslavovitsj Ksenofontovs grav i Murmansk, som var Svensens barnebarn. Det er på grunn av hans jobb at minnemonumentet over bestefaren og kolanordmennene ble satt opp. Foto: Gunn Gjervoldstad
Arrestert og døde i fangeleir
Magnus Svensen og familien befant seg i Karelen og deltok i byggingen av forsvarsanlegg. Da Carl Gustaf Mannerheim, som var sjef for de finske styrkene under fortsettelseskrigen 1941–44 mot Sovjetunionen, gikk til angrep, befant Svensen seg plutselig i okkupert territorium. Da finnene delte ut mat til de lokale innbyggerne, kunne den deporterte Magnus, som kunne både finsk og russisk, brukes som tolk. Av den grunn ble han senere arrestert som medhjelper for okkupantene.
I fem avhørsprotokoller kommer det frem at Magnus forgjeves forsøkte å forklare at han absolutt ikke hjalp okkupantene, men derimot de lokale innbyggerne. Snart etter ble han satt i fangeleir hvor han døde av «hjertesvikt» 21. juni 1942.
Magnus Svensens grav i Murmansk. Foto: Generalkonsulatet i St. Petersburg / Gunn Gjervoldstad
Gjenbegravet i 2006
Oleg og niesen Elena Svensen fikk hjelp til å lokalisere stedet der bestefaren var gravlagt, og fikk på mirakuløst vis også tillatelse til å grave opp bestefarens levninger og gjenbegrave ham i vigslet jord i Murmansk, slik at de lettere kunne besøke graven.
Magnus Svensens levninger ble gravlagt på Murmansk bys gravlund 15. september 2006. Familie, representanter fra bymyndighetene og generalkonsulatet var til stede under gjenbegravelsen, som ble foretatt av den eneste lutherske presten i Murmansk. Det ble da satt opp en midlertidig minneplate i metall med navnene til de nordmennene som før krigen ble deportert eller utsatt for undertrykkelse.
Oleg kunne nå sette i verk sin plan om å reise et monument i granitt over bestefaren og andre norskættede på Murmansk gravlund. Han brukte alle sine krefter på innsamling av penger til dette formålet ved god hjelp fra næringslivet, organisasjonen New Beginning og ikke minst økonomisk støtte og hjelp fra det norske Generalkonsulatet.
30. oktober 2007 ble monumentet avduket med lokalt fjernsyn og presse til stede. Magnus Svensens kone, Ingrid Avgina Thorsen, fikk sitt siste ønske oppfylt: Magnus ble funnet og brakt tilbake til Kolas jord.
Kolanordmenn som ble gravlagt i Murmansk finner du i Slekt og Datas Gravminner, inkludert Magnus Svensen (land: Russian Federation / fylke: Murmansk / kommune: Murmansk city).
Minnetavle med navn på kolanordmennene som før krigen ble deportert eller utsatt for undertrykkelse. Foto: Gunn Gjervoldstad
Minnemonument i St. Petersburg
Takket være Morten Jentofts forskning på kolanordmenn og hans bok «De som dro østover», ble det reist et minnesmerke i St. Petersburg på Lovashovo minnekirkegård.
Monumentet ble etablert 30. oktober 1998, etter initiativ av generalkonsulatet til Norge i St. Petersburg, til minne om nordmennene som ble ofre for den sovjetiske stats terror i tiden 1937–40. Kunstneren av monumentet heter Ulugbek Akhmedov og er fra Usbekistan.
Inskripsjonen på bronseplaten lyder: «Aldri redd for mørkets makt. Stjernene vil lyse». Dette er et sitat fra salmen «Alltid freidig», skrevet av den danske presten og dikteren Christian Richardt i 1867.
Monumentet er en grå granittblokk med grov topp, og hugget forside med en bronseplate med påskrift på norsk og russisk. Her er tre nettsteder som forteller mer om minnemonumentet og gravplassen i St. Petersburg: Link 1, link 2 og link 3. Generalkonsulatet deltok 30. oktober 2022 i en minnemarkering, der det ble lagt ned blomster på monumentet.
Minnesmerke i St. Petersburg på Lovashovo minnekirkegård. Foto: Generalkonsulatet i St. Petersburg
Det er gravlagt i hvert fall ni norskættede i massegravene. Da minnemonumentet skulle utformes valgte generalkonsulatet ikke å prege inn navnene siden de var usikre på om det kunne være flere. Monumentet er registrert i Slekt og Datas Gravminner med navnene (land: Russian Federation / fylke: St. Petersburg / kommune: Vyborgsky / gravplass: Levashovo Memorial). Nesten alle var i nær slekt med hverandre. Historien rundt arrestasjonen og henrettelsen av de norske er beskrevet i Morten Jentofts bok.
Slekt og Datas arbeid
Slekt og Data har siden 2019 holdt på med et samarbeidsprosjekt med det Regionale museet i Murmansk. Målet er å samle og dele informasjon om kolanordmenn slik at det er tilgjengelig for etterkommere og andre interesserte.
Under pandemien har det ikke vært mulig å treffes og siden februar 2022 har en ikke kunne ha noe offisielt samarbeid med virksomheter underlagt myndighetene i Russland. Det har imidlertid vært kontakt mellom undertegnede, som er ansvarlig for kolanordmenn-prosjektet i Slekt og Data, og en historiker ved Det Regionale museet i Murmansk.
Det er opprettet en nettside hvor mange kolonister er registrert. Nettsiden inneholder bilder av kolonister, gravsteder og dokumenter. I tillegg til norsk kan det velges andre språk som russisk, finsk og engelsk.
Under pandemien ble det arbeidet med å finne dokumentasjon i forbindelse med etablering av minnemonumentene i Murmansk og St. Petersburg over kolanordmenn. Minnemonumentet i St. Petersburg var nevnt i årsrapporten for 1998, mens i Murmansk var det ikke noe å finne i arkivene. Etter hvert klarte en å finne ut hvem som jobbet som generalkonsul i den perioden monumentene ble etablert, og det lyktes også å komme i kontakt med disse personene som har fortalt sin versjon av historien til prosjektleder.
Fra Vaidagub ved grensesteinen Suomi i 1927. Oscar Sund, 2. maskinist Jensen, båtsmann Halås og dekksgutt Martin Enoksen. Røykbadstu i bakgrunnen. Foto: Gunnar Rollefsen / Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Boken til Morten Jentoft, «De som dro østover», som ble utgitt i 2001 og siden oversatt til russisk i 2002, har hatt en enorm betydning for mange etterkommere av kolanordmennene.
Sjekk ut kilder i Norge og Russland om kolanordmenn, samt mer anbefalt litteratur, på denne siden. NB! Det har blitt vanskeligere å søke russiske kilder, da mye er stengt.
Har du flere opplysninger om kolanordmenn? Vi er interessert i få kontakt med flere etterkommere. Send e-post til: kolanordmenn@slektogdata.no. Vi har også en lukket Facebook-gruppe for etterkommere og andre interesserte.
Kilder til infoen om Murmansk-monumentet: Samtale og e-poster fra Rune Aasheim, reportasjer fra lokalavis i Murmansk oversatt til norsk og Morten Jentofts bok «De som dro østover».