Kolanordmenn

Fra frihandel og fritt fiske til Stalins forfølgelse

Allerede i 1860 hadde den russiske regjeringen lovet alle som slo seg ned på Kolakysten fritak fra statlige skatter og verneplikt. Dette gjaldt også utlendinger som var villige til å bli russiske statsborgere. I 1864 var det registrert 105 nybyggere; både menn og kvinner. Fra november 1868 får nordmennene enda flere goder, rett til frihandel og fritt fiske, som gjør at enda flere flytter. Nordmennene var kjent som flinke fiskere. På grunn av dette, og sin erfaring med sesongfiske, var de svært ønsket i området.

I 1867 var det cirka ti norske familier rundt Fiskerhalvøya og i Murmanskområde, og ved folketellingen i 1895 var det registrert 220 nordmenn her.  

Etter den russiske revolusjonen i 1917 returnerte en del nordmenn til Norge, men de fleste ble igjen. I 1930 ble de norske fiskerne tvunget inn i arbeidskollektivet «Polarstjernen». Stalins forfølgelser rammet de norske kolonistene sterkt fra 1936. Noen ble henrettet, etter å ha blitt dømt etter § 58 i den sovjetiske straffeloven. For spionasje, sabotasje, kontrarevolusjonær virksomhet og antisovjetisk propaganda. Det er reist et minnesmerke for nordmennene som ble forfulgt i St. Petersburg.

I månedsskifte juni/juli 1940 ble 104 mennesker deportert fra Tsyp-Navolok på Fiskerhalvøya. Ordren fra NKVD (Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi) var at hele Kolahalvøya skulle renses for «utenlandske nasjonaliteter». Alle disse innbyggerne ble tvangsflyttet og mange havnet etter hvert i Tarza i Arkhangelsk fylke.

Mange av de deporterte kolanordmennene døde av sult og underernæring. Ingen av dem fikk komme tilbake til sine hjem etter krigen; noen havnet i Murmanskområdet og andre i blant annet Latvia.

Etter denne tiden snakket ikke så mange russere om sin norske bakgrunn. Mange ble gjenforent med sine norske slektninger først på 1990-tallet, etter Sovjetunionens fall. Da fikk også mange kolanordmenn mulighet til å søke om norsk statsborgerskap og flytte hit.

Les også artikkelen om kolanordmenn i Slekt og Data nr 4/2005 side 6-13. 

NORSKE KILDER

Skannede kirkebøker og folketellinger

I skannede kirkebøker fra Vardø finner du blant annet fødte, døpte, konfirmerte, gifte, døde og utflyttede kolanordmenn. Det var mange kolonister som dro til Norge for å gjennomføre sine kirkelige handlinger. De dro også til Aleksandrovsk i Russland. I de norske folketellingene kan du søke på Russland/ Rusland og få opp de som ble født der, og senere flyttet tilbake til Norge.

I norske kirkebøker kan det også stå registrert at en person f.eks. har blitt konfirmert i Russland.

Arkiver

Hos Arkiv i Nordland oppbevares arkivet etter Ola Sæther. Han forsket på den norske bosettingen på den russiske Murmankysten. Her finner du bilder, samtaler med informanter, kartotekkort over steder og personer. Du kan få tilsendt opplysninger ved å skrive til arkivet.

Ved Varanger museum i Vadsø er arkivet etter Handelshuset A. Brodtkorb oppbevart. De hadde kontroll på en stor del av handelen som foregikk mellom Russland og Norge mellom 1862 og 1935, hvor også kolanord-mennene var involvert. I arkivet finnes det blant annet fire store bøker; to av dem med tittelen Conto for Kværner og Normand på Russe – Finnmarken. Disse inneholder detaljerte regnskaper fra 1869 og frem til 1. verdenskrig. Her er mange kolanordmenn fått mye plass. Du kan lese mer om dette arkivet i nettartikkelen «Kvenene på Russekysten» på siden Sett Nordfra.

Nettbaserte ressurser

Norge har sammen med Russland og Finland laget en nettutstilling som heter Murman – The Coast of Hope om koloniseringen i Russland. Det er også utgitt et hefte i forbindelse med utstillingen.

Norsk litteratur

Det er skrevet noen bøker om nordmennene som bodde på Fiskerhalvøya eller i Murmansk-området.

• Russland via Vardø av Laila og Thor Thorsen ble utgitt i 1991 og ligger tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.
• NRK-journalist Morten Jentoft utgav boken De som dro østover i 2001. I denne boken er det en oversikt over de fleste som bodde på Fiskerhalvøya rundt 1880, videre liste over dem som ble forvist i 1940 og en oversikt over dem som ble arrestert og henrettet. Jentoft skriver også tidvis reportasjer om denne delen av norsk historie, som blir publisert hos NRK. :
• Andre bøker er Inn i vår tid – Sigrun Ballo Kvaran som ble utgitt 2012 og En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen: skildringer af Land og Folk av J.A. Friis. Den kom ut for første gang i 1871 og finnes på Alta nettbilbliotek. Den ble også nyutgitt i 2014.

KILDER I RUSSLAND

Det finnes digitalisert kildemateriale i Russland, men naturlig nok kan språket være en utfordring. Heldigvis blir Google Translate stadig bedre, og mange nettsider kan enkelt oversettes slik at du skjønner hva som står på disse.

Som i Norge er det mange typer arkiver. Det meste av informasjonen om kolanordmenn ligger i to regionale arkiver. Det er Statens arkiv i Murmanskregionen (GAMO eller på russisk ГAMO), som du finner på murmanarchiv.ru. Det finnes også et Statens arkiv i Arkhangelsk-regionen, GAAO. Nettsiden til dette arkivet er dvinaland.ru/-tuymbf7r. All informasjon i arkivene er på russisk og dette medfører at det blir komplisert å søke.

Nettbaserte ressurser

Arkivet i Murmansk har en spesiell genealogisk database. For å bruke denne, må du registrere deg i det russiske statsinformasjonssystemet. Den finner du på gosuslugi.ru. Det er mulig for nordmenn å registrere seg, men aller best er det om du kjenner en russer som kan logge seg inn for deg. Dette fordi det er en komplisert prosess å både registrere seg og søke i basen.

Nettstedet kolanord.ru er et bibliotek der alle publikasjoner om Kolahalvøya er samlet. Det er bøker, artikler, aviser, avhandlinger om historie, religion, økologi og samisk tema. Noe av innholdet kan oversettes til norsk via Google Translate.

Andre arkiver

Dersom du vet at din slektning var veteran fra andre verdenskrig og tjenestegjorde i Den Røde Armé eller var partisan, kan du forsøke å finne informasjon om vedkommende på nettstedet podvignaroda.ru. Dette er en database over mennesker som utmerket seg under krigen. Databasen blir fortsatt jevnlig oppdatert.

Hvis din slektning ble utsatt for undertrykkelse kan du prøve å finne informasjon i den søkbare databasen ru.openlist.wiki. 

Databasen inneholder over tre millioner navn. Her får du informasjon om personlige opplysninger som fødselsdato, når vedkommende ble arrestert, hva han/ hun ble dømt for og hva dommen var med mer. 

Navn i russiske arkiver

Søker du i russiske arkiver må du ta hensyn til at norske  navn skrives annerledes i Russland, og med kyrilliske bokstaver. Det kan også være flere varianter av et for- og etternavn. Noen ganger står de norske navnene i en russisk versjon. For eksempel kan Peter bli Petr, som igjen blir skrevet Пётр i det russiske arkivmaterialet. Det samme gjelder geografiske navn. Det går også andre veien. For eksempel skrives fiskeværet Zubovka på Fiskerhalvøya Subuska på norsk.  

Sperrefrister

I Russland er sperrefristen på arkivmateriale som inneholder personlig informasjon 75 år. Er du slektning eller etterkommer kan være enklere å få innsyn.

Kilder: Russland via Vardø–Laila og Thor Thorsen, De som dro østover–Morten Jentoft, En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen: skildringer af Land og Folk–J. A. Friis

Artikkelen stod på trykk i medlemsbladet Slekt og Data 4/2017