Kilder til eldre livsfase

Når starter egentlig alderdommen? Som i overgangen mellom ungdom og voksen, er det ingen skarp grense for når en alder slutter og alderdommen setter inn. Det er individuelt. Vi vet også at dagens eldre generelt er sprekere enn de som var det før i tiden.

Det ser man også på den forventete levealderen, som aldri har vært høyere enn nå. Gjennomsnittsalderen har økt fra snaue 40 år på slutten av 1700-tallet, via 60 år på 1910-tallet, til dagens 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn. Jan Eivind Myhre, professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo, er tydelig på hva det skyldes.

– Spedbarnsdødeligheten har blitt sterkt redusert fra 1700-tallet og frem til i dag. Det henger også sammen med at levestandarden, som ernæring, økonomi, medisiner og boforhold, har blitt bedre opp gjennom årene. Folk kunne selvsagt bli gamle før også, men det er enda flere som blir det i dag. Tidligere ble man dessuten mer utslitt av arbeidet, da det ikke var noen formell pensjonsalder. Folketrygden vi kjenner i dag ble først innført i 1967, påpeker han.

F.v.: Bestefar sammen med barn og barnebarn. Bildet er fra cirka 1900. Foto: Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum. Jan Eivind Myhre. Foto: Francesco Saggio/Apollon

Datidens pensjonsordning

For de som hadde eiendom på landsbygda på 1800-tallet, der rundt åtte av ti nordmenn bodde på den tiden, var det kårordningen som fungerte som pensjon.

– Å ta kår handlet om å gi fra seg rettighetene til en gård mot å få bolig, mat, omsorg og pleie tilbake. Det vanligste var at den eldre generasjonen overlot gården til den yngre. Den unge fikk da overta driften av gården, som ofte var en forutsetning for å kunne ha et levebrød og dermed gifte seg. Den gamle fikk omsorg når han eller hun ikke lenger var i stand til å jobbe og ta vare på seg selv. Som oftest ble avtalene inngått mellom foreldre og barn, sier Myhre.

For de som ikke hadde eiendom kunne alderdommen bety elendighet og fattigdom. Da ble legd et alternativ, som var det gamle fattigstellet på bygda. Ordningen, som gjaldt for gamle og syke som ikke hadde familie til å ta seg av dem, handlet om at man måtte flytte fra gård til gård for å få mat og husly. Etter hvert kunne en bo fast på årslegd. Ordningen ble opphevet i 1900 da den nye fattigloven ble vedtatt.

I byene ble det under fattigkommisjonenes forvaltning fra 1845 opprettet fattigkasser som skulle dekke utgifter i forbindelse med fattigstellet, som betydde at innbyggerne i alle landets byer skulle betale en fattigskatt. Dette var for å støtte fattige personer økonomisk.

F.v.: 100-åring fotografert i 1906. Foto: Martin Finborud / Anno Domkirkeodden. Eldre ektepar fra rundt 1910. Foto: Ludwik Szaciński / Oslo Museum

«Den tredje alder»

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at andelen over 67 år i dag er på nær 16 prosent. I 2060 har den økt til 26 prosent, og antallet over 80 år vil stige fra 200 000 i dag til 700 000 i 2060. En stadig lengre pensjonisttilværelse gir mange muligheter for å utfolde seg videre.

Myhre nevner i den forbindelse den britiske historikeren og sosiologen Peter Laslett, som i 1989 lanserte begrepet «den tredje alder».

– Det kan relateres til pensjonisttilværelsen, som han pekte på gir mulighet til å realisere drømmer og mål. Da er man ferdig med jobb og foreldreplikter, og er fri til å leve på egne premisser. På den måten ga han et positivt bilde av aldring med vekt på aktivitet, utvikling og frihet, ikke slitenhet og forfall. Dette er godt voksne som tar vare på seg selv, og ikke trenger hjelp av andre. For mange er dette ofte en lang tilværelse, poengterer professoren.

Laslett sier at det er først «den fjerde alderen» som er alderdom i rette forstand, sett ut fra et moderne livsløp.

– Det vil si at man er avhengig av at andre passer på deg, som i barndommen. På samme måte som at barna går i barnehage, er det sykehjem som hjelper de eldste. Offentlige tjenester spiller en mye større rolle nå enn tilfellet var før. Ettersom kroppen på dette stadiet er mer svekket, varer ikke livsfasen like lenge som i «den tredje alderen». Dette er likevel, som mye annet, veldig individuelt, fastslår han.

Ektepar i «den tredje alder». Illustrasjonsbilde: Pexels

Kilder til eldre livsfase

Kilder til dødsfall

Det finnes mange kilder etter forfedre i en eldre livsfase, både i digitale og fysiske arkiver. Her tar vi for oss noen av de viktigste.

Under har vi listet opp noen tips til hva du kan finne ved å lete i kirkebøker på Digitalarkivet.no. Der får du informasjon om dem som ble begravet.

• Når en person døde ble både døds- og begravelsesdato registrert, i tillegg til avdødes fulle navn og alder. Det var også vanlig at presten noterte fødselsdato, men ikke alltid. Enkelte perioder ble det ført inn hva dødsårsaken var. Merk at mennesker som for eksempel kom bort på havet eller forsvant i fjellene, og dermed aldri ble begravet, ikke vil finnes i kirkebøkene. I noen kirkebøker kan også kvinner eller barn være omtalt uten navn.
• Ofte sto det også nevnt om avdøde var enke eller enkemann. Slik forstår vi at ektefellen er død tidligere. Når den første i et ekteskap begraves, er det vanlig at presten fører opp navnet på gjenlevende. Vi finner i tillegg bosted og vanligvis også fødested.
• Det var lenge vanlig at presten noterte dødsårsak. Det er ikke alltid at årsaken er medisinsk formulert, da den også kan være notert ut ifra prestens oppfatninger.

Kilder til graver og dødsannonser

• Slekt og Datas gravminnebase sørger for at du kan finne slektninger etter 1920, da tilgangen til folketellinger og kirkebøker er begrenset. Over tre millioner graver – ofte med bilde – er så langt søkbare, og flere kommer til. Søk etter graver gjøres på våre nettsider.
• I aviser finnes det blant annet dødsannonser, som er nyttige for å få informasjon om den avdøde og vedkommende sine etterkommere. Minneord og nekrologer finnes også etter en del personer, og gir fyldigere informasjon om et liv. Du kan i tillegg komme over opplysninger om dødsulykker og lignende, som er spesielt nyttig i tilfeller der personer aldri ble funnet og dermed ikke vil stå i kirkebøkene. Mange aviser finner du på Nasjonalbibliotekets nettsider.
• Engasjerte frivillige fra Slekt og Data har på dugnad skannet over 250.000 dødsannonser fra Hedmark, Østfold og Aust-Agder. Disse finner du på våre nettsider.

Kilder til fattigforsorg

• Arkivene etter fattigkommisjonen er ofte store og innholdsrike arkiver. Vi finner som oftest de ordinære seriene som forhandlingsprotokoll/møtebok, journal (dagbok), kopibok for utgående brev og brevjournal for innkomne brev. Utgående brev er av og til ordnet etter fattiglemmets navn og kan være et relativt godt navneregister. For den økonomiske kontrollen finner en protokoller for regnskap, kontobok, utbetalt understøttelse og refusjonsprotokoller. Omfanget av kilder varierer sterkt etter kommunens størrelse og hva som er tatt vare på.
• Noe som derimot er digitalisert er hjemstavnsforklaringer. Hjemstavnsavhøret ble avholdt for å avgjøre hvor vedkommende hørte hjemme i henhold til loven – og dermed hvem som skulle ta forsørgerkostnaden. Forklaringene kan fremstå som små livshistorier som kan gi mye utfyllende informasjon om et menneskes liv, slekt, fødselssted, utseende med hår- og øyenfarge, tatoveringer, skavanker og så videre. Protokollene til forhørene finner du på Digitalarkivet. Dette kan være en inngang til selve avhørene, da du lett kan finne ut om noen finnes der eller ikke.

Eldre kvinne med klesvasken i 1903. Foto: Oscar Hvalbye / Oslo Museum. Eldre mann kvesser ljåen. Bildet er fra 1956. Foto: Per Magne Grue / Anno Musea i Nord-Østerdalen

Andre kilder til livsfasen

• Tidsskrifter og aviser, som du finner på Nasjonalbibliotekets nettsider, er en fin kilde å bruke hvis du har slektninger som for eksempel hadde verv i frivillige organisasjoner på sine eldre dager. Kanskje er det laget et intervju fordi vedkommende ble æresmedlem etter mange år? Eller fordi han eller hun var en ildsjel som alltid stilte opp? På den måten får du innsyn i hva de engasjerte seg i.
• Militære ruller gir en oversikt over mannskap som dro i militæret eller allerede var innrullert. Denne kilden finnes fra midten av 1600-tallet. Det kan finnes tre ulike ruller: Ungdomsrulle, hovedrulle og ekstrarulle, alt etter hvor man var i livet. Er du heldig kan du finne både føde- og oppholdssted og fødselsdato og -år, samt annen informasjon om den som var innrullert. Dersom en person var død, vil det også stå. En ting det er lurt å ha i bakhodet er at mange som var i det militære, hadde tilhold i Danmark frem til unionsoppløsningen. De som døde mens de var i tjeneste i Danmark, ble gravlagt der. Du finner dem da i danske kirkebøker. De fleste militære ruller finnes i Riksarkivet, men noe også i de ulike statsarkivene. Det som er skannet og digitalisert finner du på Digitalarkivet.
• I pantebøkene kan det finnes informasjon om overdragelse av en eiendom fra en person til en annen, for eksempel ved et dødsfall. Pantebøkene er skannet og finnes på Digitalarkivet.
• Et skifte gir en oversikt over fordelingen av en persons eiendeler, etter vedkommende sin død. Her vil du få informasjon om avdøde, arvinger og eiendelene som ble fordelt. Skiftene ligger oppbevart i statsarkivene, og en del av dem ligger tilgjengelig på Digitalarkivet. Noe mange ikke er klar over, er at en del skifter har vedlegg som kan gi utfyllende informasjon. Disse er ikke skannet. Skiftedesignasjoner er en oversikt over skifter der det var umyndige arvinger. Her vil det stå navn og alder på arvingene, hvor stor arven var og hvem som var formynder. Disse kan være greie å bruke i de tilfellene der skifteprotokollene mangler. De er heller ikke skannet.
• Ønsker du å lære mer om «den tredje alder», kan du lese Elin Myhres fagartikkel «Alderspensjon som moderne institusjon og oppkomsten av ‘den tredje alder’» på side 226–243 i boken Valg og vitenskap fra 1997. Du finner den på Nasjonalbibliotekets nettsider.

---

Kilder

• Bævre, K. «Forventet levealder i Norge». FHI. 2021.
• Christiansen, S.T.G. «Befolkningen i Norge». FHI. 2021.
• Engedal, K. «Alderdom». SNL. 2019.
• Grødem, A.S. «Eldre år som en ‘tredje alder’». Velferd.no. 2020.
• Hatland, A. «Legd». SNL. 2019.
• Jan Eivind Myhre
• Jonny Lyngstad
• Myhre, J.E. «Befolkningsøkningen». Norgeshistorie, UiO. 2020.
• Myhre, J.E. «Dagligliv og levekår». Norgeshistorie, UiO. 2020.
• Sandvik, H. «Sosiale ordninger på 1800-tallet: kårfolk, fattige, syke». Norgeshistorie, UiO. 2020.
• Slekt og Datas artikler