Nybegynnertips til slektsforskning

Vil du starte med slektsforskning? Her får du tips til hvordan du kommer i gang!

1. Begynn med deg selv

Start med å skrive ned det det du allerede vet. Det enkleste er å starte med deg selv og gå bakover i tid. Skriv navn på mor, far, søsken, besteforeldre og kanskje til og med oldeforeldre eller tippoldeforeldre om du vet navn på noen av dem. 

Når du starter med å skrive ned alt du vet om familien din, får du fort en oversikt over hvilke spørsmål du har behov for å finne svar på. De fleste vil fort oppleve at de trenger å spørre andre for å få vite mer. Hvor ble bestemor eller oldemor egentlig født? Når døde hun? Hvordan var hun som person? 

2. Snakk med de eldste i familien

Her kommer vi inn på et viktig begynnerprinsipp. Ta kontakt med de som lever og snakk med dem om slekten. Arkivene vil være der for alltid, men historiene og kunnskapen til de eldste i familien vil forsvinne. Har du en gammel onkel eller tante som du ikke har besøkt på lenge, gjør det nå. Det er utrolig hvor mange detaljer de eldre kan huske om slekten, skriv det ned.

Om du ikke har mange eldre slektninger igjen, kan du også utvide horisonten litt. Kanskje en gammel nabo eller arbeidskollega kan vite noe om forfedrene dine?

Få navn på personer i gamle fotoalbum

Et tips kan være å se på gamle fotoalbum sammen. Det er en fin måte  å bringe frem minner på. Fotoalbum er viktige kilder for slektsforskere. Gå grundig til verks for å dokumentere hvem som er avbildet. Notér både navn, fødested, fødselsdato, dødsdato og alt av andre relevante og interessante opplysninger. Hvor jobbet personene på bildet og hva likte hun/han å gjøre på fritiden? Hvordan var hun/han som person? Husk å ikke bare spørre om hva og hvor, men også hvorfor. Det fleste historier blir mer spennende når du klarer å sette det inn i et større sammenheng.

Hva er kartlagt før deg?

Når du snakker med slektningene dine, kan du også spørre om andre har kartlagt familien før deg. Er du heldig finnes det allerede slektstavler eller slektsbøker i familien, eller kanskje du kan finne bygdebøker hvor din familie er omtalt. Bygdebøker kan gi masse nyttig informasjon og hjelpe deg videre. 

Gå på skattejakt i loft og kjeller

Let etter gamle brev, dagbøker og postkort. Det er utrolig hva du kan finne hvis du er heldig. Kanskje har en gammel tante eller onkel en kasse stående på loftet hvor du kan finne kilder som forteller mer om dine forfedre.

brev

Kommer du over gamle brev kan det være en skattekiste av opplysninger.

3. Ta vare på kildene

Det er lurt å være systematisk fra første stund. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene dine, det er fort gjort å glemme. Nesten alle kilder som du bruker, vil du ha behov for å sjekke igjen senere. Ved å ta vare på nok informasjon allerede fra starten, sparer det deg for mye tid i etterkant! Her kan du lese mer om kildehenvisning og registrering av slektsdata.

4. Tenk igjennom hva du ønsker å finne ut

Når du starter med slektsforskning for første gang kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Noen vil finne slekt så langt tilbake i tid som mulig, andre vil finne flest mulig slektninger, og enkelte igjen ønsker å fortelle mest mulig om et fåtall personer. Noen ønsker å starte i nåtiden og følge slekten bakover, og andre ønsker å starte i fortiden og finne slektslinjene fremover mot vår egen tid. Vi råder deg til å ikke gape over for mye på en gang. For å komme i mål, er det viktig å legge lista passe høyt og heller bygge ut informasjonen gradvis. Les mer om hvordan du samler du alt du finner.

5. Vær nøye, kritisk og etterrettelig

Det er ingenting som er mer kjedelig enn å oppdage at du har forsket på feil slekt, bare fordi du ikke tok seg tiden til å være hundre prosent sikker på den personen du fant var den rette. 

Aldri har vi hatt mer informasjon enn vi har i dag, men vær samtidig oppmerksom på at ingen kilder er uten feil. Kildekritikk er derfor viktig. Når noe virker for godt til å være sant, for eksempel at du får servert hele slektstreet ditt ved et lite søk på Internett, er det kanskje også det.

Først når samme opplysning er bekreftet som riktig gjennom flere ulike kilder, kan du føle deg mer trygg på at du sitter med en korrekt opplysning. Du bør også vurdere om informasjonen du bruker samsvarer med annen kunnskap du sitter på.

6. Bruk et slektsprogram

Et slektsprogram kan hjelpe deg å holde orden på dataene dine. Test ut forskjellige program og se hva du liker. Det finnes flere slektsprogram å velge mellom, så det er lurt å gjøre litt forarbeid før man velger program. I denne artikkelen får du til tips til hva du bør tenke igjennom før du velger slektsprogram. 

7. Start letingen etter mer informasjon om din slekt på nett

Når du har skrevet ned all informasjon fra nærmeste familie er det på tide å gå over til arkivene. Nå er det enklere enn noen gang å søke i fortiden hjemmefra, mye er digitalisert og lett tilgjengelig fra din datamaskin eller mobil:

  • Er du medlem i Slekt og Data kan du bruke Kildeveiviseren for å finne alle stedene det går an å lete. 

 

 

  • Hos Digitalarkivet kan du søke direkte i blant annet folketellinger og kirkebøker. Et tips kan være å begynne å lete i folketellingen fra 1910, som er den siste tilgjengelige folketellingen. 
  • Hos Nasjonalbiblioteket finnes  søke direkte på navnet til en person, og få opp all informasjonen som eventuelt finnes om vedkommende og trykke deg rett inn der personen er nevnt.
  • Vår database Gravminner gir deg en mulighet til å finne slektninger i perioden etter år 1900, hvor tilgangen til kirkebøker og folketellinger er begrenset.

8. Ta et kurs eller oppsøk hjelp 

Alle slektsforskere opplever å få noen slektsnøtter som er vanskeligere å knekke enn andre. Da kan det være lurt å be hjelp. Det som kjennetegner mange slektsforskere er nettopp vilje og evne til å hjelpe andre.

Kurs

Lær mer og møt andre som også er interessert i slektsforskning

  • Slektsforum er et av Norges største forum for slektsforskere. Her kan alle som er interessert i slekt og familiehistorie delta. Ingen spørsmål er for små eller for store. Digitalarkivet har også et eget forum hvor man kan få hjelp. Det finnes også en rekke grupper på Facebook hvor du kan få hjelp.
  • Oppsøk kurs, foredrag og slektskafé i regi av Slekt og Data. Disse blir arrangert over hele landet. Et nybegynnerkurs er en effektiv måte å få en rask innføring i slektsforskning - og ikke minst unngår du å gjøre en rekke nybegynnerfeil. Dette kan spare deg for masse tid og arbeid i etterkant. 

9. Ikke dvel for lenge med de vanskeligste nøttene

Det kommer hele tiden ny informasjon tilgjengelig på nettet. Det du lette etter for ett år siden uten å finne noe, kan plutselig finnes i dag. Etter hvert kommer du også over informasjon som ikke er direkte slektsinformasjon, men som kaster lys over hvordan folk levde og hvordan de flyttet på seg. Ut fra situasjonen i en gitt tidsperiode, kan du etter hvert gjette bedre og bedre hva som kan ha skjedd med personene du leter etter.

Meld deg inn i Slekt og Data

Meld deg inn i Slekt og Data!

---

Toppbilde: Viktor A. Mørk / Oslo Museum

Annonse:

banner ad