Kilder til eiendomshistorie - matrikkel
Kristian Hunskaar hadde et foredrag på Slektsfestivalen som han kalte «Kilder til eiendomshistorie fra 1600 og framover mot nyere tid». Denne artikkelen fokuserer på det som kalles matrikkelen, andre deler av foredraget vil komme senere.
Matrikkel 1667 Brunla len
Substantivet matrikkel (latin: matricula) betyr opprinnelig liste eller register. Verbet å matrikulere betyr å registrere.
Matrikkelen som Statens kartverk forvalter i dag er i digitalt eiendomsregister med identifiserende nummer, eiendomsgrenser, bygninger og adresseopplysninger.
Før 1600-tallet
I middelalderen og tidlig nytid er det såkalte «jordebøker» som er kilder til eiendomshistorie. Disse omfatter ikke all eiendom, og er ordnet etter jordeier.
Det er også noen få diplomer som kilder til eiendom før 1600. Disse ligger samlet her. Diplomene er også skrevet i Diplomatarium Norvegicum.
Utdrag fra jordebok
1600-tallet
Utover 1600-tallet økte skattetrykket, og skatt ble i de fleste tilfeller utliknet på eiendom, betalt av brukeren eller eieren.
Den eldste «skattematrikkelen» er fra 1647, og er egentlig ikke en matrikkel – selv om den minner om det. Den er organisert som en matrikkel, og blir ofte omtalt som dette.
For Vestfold er det skattemantall for Tønsberg len 1647 som er aktuelt. Det inneholder lite opplysninger, og er vanskelig å lese.
Skattemantall 1647 Tønsberg len
Kong Fredrik III tok i 1661 initiativet til å utarbeide den første egentlige matrikkelen, som et rettferdig grunnlag for beskatning. En landkommisjon kartla og registrerte alle eiendommer i 1661. Dette førte ikke til en matrikkel, men regnes som en god kilde til hvem som eide eiendommer i ca. 1661. For Vestfolds del er det Tønsberg len og Brunla len som er aktuelle.
I 1665 får vi for første gang en matrikkel – og denne skulle det settes opp en vurdering av gårdenes skatteevne. I 1667 var den ferdig for Brunla len og i 1668 for Tønsberg len. Gårdene er ikke nummerert, de er sortert på matrikkelgård – og en matrikkelgård kunne ha flere brukere. Kristian valgte også å stille spørsmål om opplysningene om utsæd, avling, husdyrhold og skog er riktig – i og med at dette var grunnlaget for skatt.
Matrikkel 1667 Brunla len
Brunla len (Sandar, Kodal, Tjøme, Tjølling, Hedrum, Kvelde, Hvarnes, Kodal, Tanum, Berg).
Tønsberg len, del 1 (Sem, Slagen, Borre, Nykirke, Undrumsdal, Stokke, Skjee, Arnadal, Sem, Andebu, Høyjord, Kodal, Nøtterøy).
Tønsberg len, del 2 (Ramnes, Fon, Vivestad, Høyjord, Hof, Vassås, Hillestad, Svarstad, Styrvoll, Hem, Våle, Nykirke, Botne, Holmestrand, Hillestad, Sande, Skoger, Strøm, Reidensgården Sem og Bytangen i Tønsberg by).
Noen gårder i Sande og Skoger er i denne oversikten lagt under Eiker len, og kan finnes her.
1700-tallet
Man var ikke fornøyd med skattefordelinga i skattematrikkelen. I 1723 forsøkte man å vurdere gårdenes beskatningsevne på nytt, og et matrikkelutkast ble satt opp, men siden forkasta. Bare skyldsetning av nyrydningen ble gjeldende.
Denne gangen hadde gårdene fått et matrikkelnummer, og disse ble stående, selv om vurderingen ikke ble stående. Det ble altså ingen endring i verdivurderinga på 1700-tallet.
Matrikkel for Jarlsberg grevskap (Sande, Strøm, Botne, Hof, Våle, Ramnes, Svarstad, Sem, Borre, Nøtterøy, Stokke og Andebu).
Matrikkel for Larvik grevskap (Sandar, Kodal, Tjøme, Tjølling, Hedrum, Kvelde, Hvarnes, Kodal, Tanum, Berg og Kjose).
Matrikkel 1723 Tønsberg len
1800-tallet
Man startet arbeidet med en ny matrikkel i 1818. Man valgte ut noen «normalgårder» i hvert tinglag, som ble brukt som et sammenlikningsgrunnlag.
Matrikkelen var ferdig i 1838, og på denne defineres ett eller flere bruk under hver matrikkelgård. Hvert bruk er nå reelt sett en eiendom. Matrikkelgårdene fikk tildelt et nytt matrikkelnummer – dette var som regel ikke det samme som det gamle matrikkelnummeret.
Hvert bruk fikk tildelt et løpenummer, og dermed var hvert bruk et eiendomsobjekt. Men løpenumrene skulle vise seg upraktiske over tid, særlig når eiendommer ble delt. Etter hvert så ble det lagt til bokstaver bak delte eiendommer, så det var både a og b eller aaaa og aaab bak løpenummeret, for å vise ulike oppdelinger.
Matrikkelen 1838 på Digitalarkivet. Les mer om 1838 matrikkelen her.
Heller ikke 1838-matrikkelen ble helt vellykka, særlig pga. urettferdig fordeling mellom landsdeler.
Matrikkel 1838
I 1863 startet man et revisjonsarbeid som var ferdig i 1886. Matrikkelnummer og løpenummer ble nå erstattet av gårdsnummer og bruksnummer, slik vi kjenner det i dag. Les mer om matrikkelen 1886 her.
I folketellingene 1865 og 1875 er det oppgitt det løpenummer som er i matrikkelen fra 1838, mens fra 1891 så er det for det meste brukt gårds- og bruksnummer på den formen som fortsatt gjelder. Husk at mange steder har endret gårds- og bruksnummer med kommunesammenslåinger gjennom tida. Les om endringene i Vestfold her.
Registreringsentral for historiske data, RHD, har laget et søkbart skjema både for matrikkelen i 1838 og 1886. Matrikkelen i 1886 inneholder også løpenummer fra 1838, så her kan man se hvordan nummer fra før 1886 stemmer med dagens eiendommer. Når det søkes anbefales det søk på gårdsnavn, men husk at skrivemåter kan ha endret seg.
Eksempel på søk i matrikkelen 1886
Artikkelen baserer seg på foredraget Kristian Hunskaar holdt på Slektsfestivalen hos Slekt og Data Vestfold 13. oktober 2025. Det vil komme flere artikler som tar for seg andre deler av det samme tema.
