Foredrag om utvandrerhistorien

Tor Gervin holdt foredrag om «Den glemte utvandringshistorien» - på flukt for trosfrihet og ytringsfrihet.

Foredrag av Tor Gervin

Tor snakket om årsaker til at folk reiste. Han mente at det var feil at mange nordmenn flyktet fra fattigdom. Det var mange som reiste fra noe og mange som reiste til noe. Det var mange som reiste med religiøse motiver, både kvekere, haugianere og siste dagers hellige (det som man tidligere kalte mormoner).

Han gikk raskt gjennom historien til trossamfunnet «Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige», fra Joseph Smith i New York, på veien over slettene til Salt Lake i Utah og til den første menigheten i Norge. I Norge kom det misjonærer allerede i 1851, men kirkesamfunnet var ikke godkjent etter loven. Dermed ble det flere som utvandret fra 1853.

Reisen i Amerika

Så gikk han over til historien rundt sin egen slekt og hvordan den og andre fra Sandsvær i Kongsberg slutta seg til Jesu Kristi Kirke. Ole Olsen Evju og to tjenestepiker meldte seg ut av statskirken etter å ha latt seg døpe i Lågen. Han møtte stor motstand, og det endte med at han solgte gården sin, og dro til Amerika – sammen med de to tjenestejentene. Faren til den ene av disse var Tors tipptippoldefar, og han og hans nye kone emigrerte et par år etter.

Tor fortalte om reisen, først med båt til New York, så med tog og båt til Omaha i Nebraska, så med «vogntog» - flokk av prærievogner trukket av okser eller hester. The Mormon Trail var en tung og strabasiøs reise, hvor mange gikk 2100 km til fots!

Tor fortalte som vanlig med stor innlevelse og vi følte på slitet de som reiste måtte gjennom.

Etter en hyggelig pause med kaffe, kake og gode samtaler rundt bordene, avsluttet Stian Myrabø Løkeberg møtet med et foredrag om ulike kilder til yrker.

Han fortalte om husmannskontrakter og hvor man finner dem, om søknader på stillinger som man finner i prestearkivene. Han nevnte videre bedriftsarkivene som ligger skannet på Slekt og Data Vestfolds hjemmeside, om bruk av Nasjonalbiblioteket og hvordan man kan følge ulike båter der. Sjøfolk kan man følge på flere måter, i tillegg til sjøinnrullingen, kan man finne trekklistene med lønn og skatt på de som jobba på båtene.

Han nevnte også Th. Martinsens sølvvarefabrikk, hvor protokoller ligger på sidene til Slekt og Data Vestfold, og at Vestfoldmuseene har personalbilder fra samme sted.

Tipset er at man skal oppsøke ulike kilder, se hvor det er mulig å finne ulik informasjon – slik at du kan få mer kjøtt på beinet til dine aner. Alle arkiver er unike, og du vil alltid finne noe du ikke hadde forventa.