Elise Tvede
Elise Tvede gikk fra å være skolelærer i Tønsberg, via rederfruen til Svend Foyn, for så å bli foregangskvinne i Texas.
Norge og Amerika
De fleste har hørt om Svend Foyn, og forbinder han med sel- og hvalfangst, med hvalharpun, med Tønsberg, med religiøst og sosialt arbeid, med arbeiderboliger og bedehus, og med hustruen Lena. Det kanskje mange ikke vet er at Svend Foyn var gift før han giftet seg med Lena (Magdalene Margrethe) Bull. Han giftet seg i 1839 med Elise Amalie Tvede.
Svend Foyn
Elise Amalie Tvede var født i Dybvåg i Vestre Moland i Aust-Agder i 1815. Hun var datter av den danskfødte sognepresten Nicolai Seiersløv Tvede og Elisabeth Meldahl. Faren døde da hun var 17 år gammel, og hun og moren flyttet til Tønsberg. Allerede 19 år gammel opprettet hun en privat barneskole i Tønsberg. Det var i denne tiden hun var blitt kjent med Svend Foyn. De giftet seg i 1839, hun snart 24 år og han 30 år. Men Svend Foyn hadde annet fore enn å sitte hjemme og pleie forholdet til hustruen, så etter tre år så ble de enige om å skilles som venner. De hadde ikke fått barn, og Elise kjedet seg alene mens Svend Foyn var ute til sjøs.
Etter skilsmissen startet hun en håndgjerningsskole for småjenter i Lillesand, og klarte å få denne til å gå godt, på tross av motstand mot at dette var noe kvinner skulle styre med.
I barndommen og ungdomstiden i Vestre Moland ble Elise kjent med Johan Reinert Reiersen, sønn av skolelærer – og senere redaktør – først i Christianssandsposten, senere i «Norge og Amerika». Det sistnevnte var et tidsskrift som reklamerte for emigrasjon til USA. Reiersen reiste selv over i 1845, og da overtok Elise Tvede som redaktør – som den første kvinnelige redaktøren i Norge. Reiersen hadde før han dro skrevet boka «Veiviser for norske emigranter til De forenede nordamerikanske stater og Texas», etter at han hadde vært på besøk i USA for å bese forholdene i 1844.
Elise Tvede
Elise Tvede overtok altså som redaktør av dette tidsskriftet, og ble senere selv fristet til å ta turen til Amerika. Hun emigrerte i 1847 til Texas, og hun slo seg ned i byen Four Mile Prairie (senere Prairieville) som Reiersen hadde etablert. Allerede i 1848 giftet hun seg med Johan Matheus Christian Wilhelm Wærenskjold (i praksis mens hun fortsatt var gift i Norge, for selv om partene var blitt enige i 1842, ble ikke skilsmissen godkjent av svenskekongen før i 1849).
Ekteparet slo seg ned i Bosque County, Texas, der de levde i en hard og krevende nybyggertilværelse. Elise skrev utførlige og ærlige brev hjem til Norge, der hun beskrev dagliglivet, utfordringene og gleden ved å bo i Texas.
Brevene hennes er viktige historiske dokumenter, som viser både hvordan klima, jordbruk og naturen i Texas var, men også om politiske forhold, økonomi, sosiale forhold og utdanning. Hun beskrev møter med urinnvånere og meksikanere, og beskrev sin sterke motstand mot slaveriet. Det at det er en kvinne som skriver gjør materialet etter henne unikt. Hun protesterte også mot alkoholmisbruk, og dette er det skrevet en bok om.
Elise ble værende i Texas livet ut, og fikk tre barn med Wærenskjold. Det yngste levde ikke opp. Elise døde i 1895.
I ettertiden har Elise blitt sett på som den viktigste kvinneskikkelsen i den tidlige norsk-amerikanske historien. I 1961 ble det utgitt en bok med hennes brev og skrivelser: «The Lady with the Pen: Elise Wærenskjold in Texas».
The Lady with the pen - Elise Wærenskjold