Her kan du lære mer om navnetradisjoner, noe som er viktig å kjenne til som slektsforsker.
Fra fri flyt til ordna former – etternavnets historie
Når du registrerer navn i slektsprogrammet ditt kan du møte på mange kjente problemstillinger. Her finner du tips til hvordan løse noen av disse.
Hvordan få best mulig treff på kilder på Digitalarkivet når du søker etter forfedrene dine? Da er det nyttig å kjenne til de ulike søketegnene som finnes. Her får du tips til hvordan de brukes.
Navn med lange tradisjoner i Norge, som var mye brukt for over 100 år siden, klatrer stadig høyere opp på listen over populære navn i Norge i dag – også de fra norrøn tid. Hvorfor gjør disse det godt igjen i dagens samfunn, og hvilke navn snakkes det om?
Årets første utgave av medlemsbladet har temaet «Navnetradisjoner». Her lærer du alt som trengs å vite om navnebruk i slektsforskningen!
Hvorfor fikk forfedrene våre de navnene de fikk, samt tok, når det kom til fornavn og etternavn? Og hvordan kan kunnskap om norske navnetradisjoner gjøre slektsforskningen enklere når det søkes i kilder?
– At nær to av tre nordmenn har etternavnet sitt etter en gård må trolig være rekord i Europa, sier navneforsker Olav Veka. Gjennom årene har mange byttet ut sen-navnet sitt med et gårdsnavn, også i dag. Hva er årsakene til navnetypens popularitet?
Kunnskap om navneskikker og oppkallingsregler er viktig for slektsforskere. Her finner du god gjennomgang av den historiske utviklingen av tilnavn, etternavn og stedsnavn frem til 1964.
I Norge har samer status som urfolk, mens kvener, skogfinner, jøder, romanifolk og rom er våre nasjonale minoriteter. Hvilke tradisjoner gjelder når det kommer til navneskikkene deres?
