Muntlige og skriftlige kilder 

De skriftlige kildene er nedskrevne dokumenter som kan fortelle oss noe om et tema eller en person. Om vi er på jakt etter informasjon om for eksempel en konfirmasjon, kan kirkebøkene være en skriftlig kilde til dette.

De muntlige kildene er informasjon du får gjennom samtaler, som for eksempel at bestemoren din forteller om barndommen sin. De muntlige kildene er de enkleste å bruke, fordi vi bare kan spørre om alt vi lurer på. En muntlig kilde vil kunne gi oss informasjon som et dokument sjelden kan gi, som tanker og følelser. Det første tipset til nye slektsforskere er derfor nettopp å snakke med slekta.

Primærkilder

En primærkilde er en original kilde som gir direkte informasjon om en hendelse, for eksempel en kirkebok eller en folketelling. Primærkildene skal vi i utgangspunktet kunne stole helt på, selv om det også her forekommer feil.

Primærkilder i norsk slektsforskning er for eksempel: 

• Kirkebøker (Kun originaldokumentet eller bilde av det)
• Folketellinger (Kun originaldokumentet eller bilde av det)

Disse er regnet som primærkilder, fordi informasjonen ble gitt direkte fra personene som er omtalt i kildene, til den som skrev informasjonen ned. Det er altså ingen tredjeperson som har oversatt teksten eller som har gjettet seg frem til hva som er riktig eller ikke. Disse kildene er ofte de første kildene du begynner å lete i når du starter med slektsforskning.

Det er kun selve dokumentet, eller et bilde av dokumentet (skanning), som teller som en primærkilde. Kirkebøkene og folketellingene som er oversatt, og gjort søkbare er ikke en primærkilde, fordi det har vært en tredjeperson (eller kunstig intelligens) inne og oversatt innholdet. Derfor er det alltid lurt å dobbeltsjekke med den skannede versjonen av kilden.

Sekundærkilder

Sekundærkilder er informasjon som er bearbeidet av noen andre, for eksempel at noen har skrevet av teksten fra en kirkebok, eller en bygdebokforfatter har samlet informasjon og gjengitt den i en bygdebok.

Ved avskrift eller tolking av kilder, kan det skje feil. Derfor er det alltid alltid lurt å dobbeltsjekke sekundærkilder med primærkilden eller andre kilder, for å kvalitetsikre at den er korrekt.

Det fins mange nyttige sekundærkilder, som for eksempel: 

• Avskrifter av primærkilder, for eksempel transkriberte kirkebøker eller folketellinger.
• Bygdebøker
• Slektsbøker
• Aviser
• Opplysninger man kan finne på nettet

Kan du stole på det du finner?

Alle kilder kan ha feil i seg. Det er en god regel at du prøver å finne to uavhengige kilder til alle viktige opplysninger. Dette er ekstra viktig om du mangler en primærkilde for informasjonen du har funnet.

Les mer om kildekritikk i slektsforskning her 

Toppbilde: Eksempel på primærkilde - Kirkebok fra 1905, Digitalarkivet.