Slektsforskning i Sverige sett med norske øyne
Leder av Slekt og Data Oslo og Akershus, Sigbjørn Alapnes Elvebakken holdt et interessant foredrag for oss på Gjøvik bibliotek 25. november. Tema for møtet var forskjeller og likheter mellom Norge og Sverige som er sentrale i slektsforskning i Sverige og en gjennomgang av de mest sentrale kildene.
Sigbjørn orienterte om Husförhörslängdene som er en sentral kilde for slektsforskning i Sverige fra 1700-tallet. Fra ca 1885 het de Församlingsböker . De ble ført med fem til ti års mellomrom ved at presten gikk fra bruk til bruk og gjorde husforhør. Husförhörslängdene gir god oversikt over endringer over tid i en families liv. Her får vi informasjon om fødsler, giftermål, dødsfall, inn- og utflyttinger, yrke, lese- og skriveferdighet mm. Opplysningene i husförhörslängdene bør komplementeres og verifiseres med kirkebøkene. I Sverige er det en kirkebok for hver hendelse, f.eks Fødelse og dopböcker og Död og begravningsböcker.
Vi kan finne husförhörslängdene i Riksarkivet. Vi må da først finne hvilken forsamling (menighet) personen var tilknyttet og deretter navnet på stedet vedkommende bodde på (eks gården). Sigbjørn viste til at Familysearch har en database med søkbare husförhörslängder i perioden 1874 -1931.
Sigbjørns powerpoint fra foredraget, som ligger vedlagt, viser endel nyttige linker for slektsforskere, blant annet når det gjelder å finne døde og/eller begravde. Siden Sverige i perioder hadde store mengder soldater, hadde de også et sentralt soldatregister som er søkbart. Noen av kildene Sigbjørn viste til er gratis, mens andre krever betaling. Det gjelder f.eks databasen "Sveriges dödbok" fra Sveriges Släktforskarforbund.
