Skredderen Holger Dueland

Gårdsgutten Holger fra Skjold satt kanskje på kirkebenken en søndag og drømte om å bli en stor skredder

Utsnitt av flyfoto Skjoldavik 1963. Tilhører Nasjonalbiblioteket. Utgitt av Widerøes Flyveselskap AS

Av Tore B. L. Erland

Gårdsgutten Holger fra Skjold satt kanskje på kirkebenken en søndag og drømte om å bli en stor skredder med egen butikk i storbyen. Men å drive hotell i Skjold var nok ikke i tankene til den unge gårdsgutten, der han satt på kirkebenken og lyttet på presten.

Flyfoto av Skjoldavik 1954. Tilhører Nasjonalbiblioteket. Utgitt av Widerøes Flyveselskap AS

Flyfoto av Skjoldavik 1954. Tilhører Nasjonalbiblioteket. Utgitt av Widerøes Flyveselskap AS

Holger Johannesson Dueland ble ifølge kirkebøkene født 12/1-1844 på Dueland (17c) i Skjold, døpt 17/3-1844 og konfirmert 10/10-1858 i Skjold kirke. Hans foreldre var gårdbruker Johannes Jakobson, født 1811 på Fikstveit (28b) i Skjold og død 1875 på Dueland (17), og Kari Holgersdatter, født 1818 på Vårå (41c) i Skjold og død 1894 på Eggja (37) i Skjold. Holger, som etter navnetradisjonen var blitt oppkalt etter sin morfar, vokste opp på Dueland på bruk 1, som faren hadde fått skjøte på i 1837. Se side 140 og punkt 17 i Tysvær bind 4.

Skreddersvenden
Ifølge tellingen fra 1865 så bodde Holger da i Haugesund, der han leide rom/hybel i "2de Rode" og var blitt skreddersvend. Ifølge kirkeboken så hadde Holger oppgitt datoen 2/7-1866 som innflyttet til Haugesund og hensikten med innflyttingen var stillingen som skreddersvend. Samme dagen ble også Jette Marie Hansdatter registret i kirkeboken som innflyttet til Haugesund og hun oppgav datoen 4/5-1866, og hensikten med innflyttingen var at hun var gift her. Ifølge kirkeboken så ble Jette Marie og Holger gift 18/10-1866 i Skåre kirke og dermed ble nok registeringen om innflytting gjort etter denne datoen. Eller kanskje samme dagen som de giftet seg?

Ifølge kirkebøkene så ble Jette Marie født 8/6-1839 på Jåtog (Jaatog, Jaatoug, Jottoug) i Vanse, døpt 23/6-1839 og konfirmert 28/10-1853 i Vanse kirke. Vanse kommune endret navn til Lista i 1911 ifølge Wikipedia. Hennes foreldre var loddbruker og skomaker Hans Jakob (Jacob) Isakson, født 1802 på Vettland (bruk 7) i Vanse og død 1845 på Maberg i Vanse, og Lovise Judit Larsdatter, født 1805 på Frøyland (Hans Grobos gard) i Vanse og død 1889 på Vettland. Se side 260, 569 og 570 i Listaboka bind 1. Ifølge tellingen fra 1865 var Jette Marie da tjenestepike på gården Nordhassel i Vanse.

Finner ingen informasjon om hvorfor hun kom til Haugesund i 1865/66. Kanskje på let etter et bedre liv? Men det tok nok ikke lange tiden før hun møtte Holger og kjærligheten mellom dem begynte å blomstre. Da de ble gift med hverandre var Holger fortsatt skreddersvend. Ifølge boken Tilbakeblikk II, side 15, så kjøpte Holger tomt i Haugesund cirka 1866 og fikk etter hvert satt opp et større hus med butikk i første etasje. Dette var nok en stor kostnad for en skreddersvend. Sannsynligvis fikk han nok ikke lån i banken og tror heller mer på at det var hans far, Johannes, som lånte han pengene til tomt og hus. Jakob Johannesson Dueland, født 1839 på Dueland (17a) i Skjold og som var broren til Holger, hadde kjøpt familiegården i 1862 og derfor hadde faren nok litt godt økonomi nå.

Holger ved inngangen til butikken og huset. Tilhører Haugalandmuseet. Ukjent fotograf

Holger ved inngangen til butikken og huset. Tilhører Haugalandmuseet. Ukjent fotograf

Butikk og verksted
Holger og Jette Marie hadde kanskje flyttet inn i det nye huset da datteren Hanna Lovise (Louise) ble født 27/5-1867 og døpt 16/6-1867 i Skåre kirke ifølge kirkeboken. Holger sto da oppført som skredder og sannsynligvis drev han da egen butikk i første etasje. Ifølge kirkebøkene ble barna Carl (Karl) Johan født 9/10-1868 og døpt 1/11-1868, Marthin Emanuel født 13/8-1870 og døpt 28/8-1870, og Holger født 21/9-1872 i Haugesund og døpt 21/10-1872. Alle barna ble døpt i Skåre kirke, som da lå i Torvastad kommune ifølge Wikipedia. Holger ble nevnt som skredder i 1870 og 1872 i kirkebøkene. Sønnen Marthin Emanuel døde 8/3-1873 og ble gravlagt 13/3-1873 ifølge kirkeboken.

Haugesund Håndverkerforening hadde sin stiftelsesdag 4/11-1874 ifølge boken Fra Smedasundet til Haugesund Håndverkerforening, 1874-1999, side 6. Skreddermester Holger Dueland var bibliotekar i det første styre som ble opprettet. Ifølge boken Sang og Musikkliv i Haugesund, 1867-1945, bind 1, side 79, så var skreddermester Holger Dueland medlem av Volds mannskor, som ble stiftet av apoteker B. M. Vold. Ifølge Haugesund bind 1, side 213, så var navnet Berent Martinius Wold og var født 1817 i Trondheim ifølge tellingen fra 1865. Mannskoret, som hovedsakelig sang lettere svenske folkeviser, holdt på mellom 1868 og 1870. De hadde ingen kjent offentlig opptreden.

Ifølge tellingen fra 1875 så bodde familien i "8de Tvergade" i bydel 1 i Haugesund. Man hadde ikke gatenavn og husnummer på denne tiden. Men huset lå ganske sentralt i forhold til Skjoldaveien, som da lå litt lenger sør i sentrum, og som i 1902 hadde adressen Haralds Gade 76 ifølge bykartet fra 1902. Sønnen Marthin Emanuel, som ble oppkalt etter sin avdøde bror, ble født 10/10-1874 og døpt 15/11-1874 ifølge kirkeboken. Nils Johannes Johannesson Dueland, født 1855 på Dueland (17g) i Skjold og som var broren til Holger, jobbet i 1875 som skredderlærling hos Holger, som nå hadde eget skredderverksted i tilknytting til butikken. Marie Johnsdatter, født 1855 i Finnaas prestegjeld, jobbet som tjenestejente hos familien.

Holger 1887. Tilhører Håndverkerforening. Ukjent fotograf

Holger 1887. Tilhører Håndverkerforening. Ukjent fotograf

Formannen
Ifølge tellingen fra 1885 så bodde familien da i "Haraldsgaden 1", som nok var en fellesadresse for flere hus i den samme gaten. Gårdens nummer der de bodde var 137 og var nok det samme huset som i 1902 var Haralds Gade 76. Holger og Jette Marie hadde mistet sønnen Marthin Emanuel, som døde 2/8-1878 og ble gravlagt 6/8-1878 ifølge kirkeboken. Ifølge kirkebøkene ble barna Henriette født 5/8-1878 og døpt 25/8-1878, Eleonora født 9/5-1880 og døpt 6/6-1880, og Christian August Selmer Dueland, født 26/8-1883 og døpt 16/9-1883. Alle barna ble døpt i Skåre kirke, som ble en del av Skåre kommune i 1881 ifølge Wikipedia.

Ifølge boken Fra Smedasundet til Haugesund Håndverkerforening, 1874-1999, side 17, var Holger formann i Haugesund Håndverkerforening i 1884, 1886 og 1887. Var oppført som skreddermester og var også det i tellingen fra 1885. Ifølge tellingen fra 1891 så hadde familien da adressen "026 Kai Haraldsgaden". Kai var nok forkortelsen for Kaigaden og at familien bodde ved krysset der Kaigaden krysset Haraldsgaden. Huset, som i 1902 hadde adressen Haralds Gade 76 ifølge bykartet fra 1902, lå ved dette krysset. Det nevnes ikke yrker i denne tellingen og fire av barna, Holger, Henriette, Eleonora og Christian bodde hjemme da.

17. mai 1900 ble en trist dag for familien da Jette Marie døde denne dagen av lungesykdom ifølge kirkeboken. Hun ble gravlagt 21/5-1900. Ifølge kirkeboken var Holger fortsatt skreddermester og dette bekreftes også av folketellingen fra 1900, som også inneholder bostedsadresser. Familien hadde nå adressen "0015 Haraldsgade 67" og det tyder på at familien har flyttet litt lenger sør i den samme gaten engang mellom 1891 og 1900. Har ikke funnet informasjon om de leier i dette huset eller om de eier det. Ifølge tellingen fra 1900 så bodde det da 19 personer på denne adressen. Det var fire familier, et par og 3 enslige fordelt på første og andre etasje, og på to kvister.

Holger bodde i andre etasje sammen med barna Holger, Henriette og Eleonora. Hos familien bodde også tjenestepiken Ranveig Førland, født 1885 i Haugesund, og skreddersvend Osmund Torgerson Erland, født 1880 på Erland (40k) i Skjold og døde 1901 da han druknet under bading. Se side 193 og punkt 40k i Tysvær bind 4. Osmund var nok skreddersvend hos Holger. I samme huset bodde enken Aseline Hansdatter Ringø, født 1871 på Håvik (57c) i Skjold. Hun var syerske og jobbet kanskje hos Holger. Haraldsgade 76, der Holger hadde skredderbutikk og verksted, var det ingen som bodde i 1900 ifølge tellingen. Kanskje hadde Holger flyttet ut fordi han ønsket å selge huset? Hadde han økonomiske problemer eller var det kanskje andre årsaker? Sønnen Holger, som var navigasjonslærer, døde 14/1-1902 og ble gravlagt 20/1-1902 ifølge kirkeboken.

Hotellet til venstre bak uthuset i 1935. Privat bilde. Fotograf Oddvar Jamne

Hotellet til venstre bak uthuset i 1935. Privat bilde. Fotograf Oddvar Jamne

Hotell
Ifølge kirkeboken så giftet Holger seg på nytt 20/3-1905 med Charlotte Johansdatter Berglund Eriksen, født 2/9-1850 i Gøteborg, Sverige. Hennes far var skipshandler Johan Berglund. Holger og Charlotte ble viet på soknepresten sitt kontor i Haugesund. Han var oppført som skredder og hun var oppført som syerske. Charlotte kom nok til Haugesund etter 1900 da hun ikke er nevnt her i tellingen for dette året. Ifølge Tysvær bind 4, side 143 og punkt 39, så kom Charlotte til Norge i 1867/68. Men finner henne ikke i tellingene.

Før 1908 flyttet Holger og Charlotte til Skjold. De ble nevnt på Dueland (39) i Skjold før de senere bodde i Skjoldavik under Skjold prestegård. De leide nok bopel i Skjoldavik da de ikke er oppført med eget bruk i Skjold bind 2. Ifølge kirkeboken så døde Charlotte av kreft 5/10-1908 i Skjoldavik i Skjold og hun ble gravlagt 9/10-1908. I kirkeboken fikk hun tittelen skreddermester hustru. På Holger sto det oppført skreddermester. Kanskje hadde han en skredderbutikk i Skjoldavik? Ifølge boken Tilbakeblikk II, side 15, så solgte Holger huset sitt, med adressen Haraldsgata 76, i 1909 til murersvend Mikael (Mikal) P. Pedersen, født 1864? i Bergen (Brudvig). Adressen ble endret til Haraldsgata 140 etter byutvidelsen i 1911, da en del av Skåre ble innlemmet i Haugesund ifølge Wikipedia. Mikael solgte huset videre i 1916 til kjøpmannen og skipsreder Hans Larsson Svelland, som ble født 1870 i Skånevik ifølge tellingen fra 1910. Huset ble sammen med nabohusene revet juli 1964 ifølge Haugesunds avis 15/7-1964, side 2, for å gi plass til det nye Svelland bygget.

I 1910 fikk Holger skjøte på bruk 9 på Skjold prestegård for 4000,- ifølge Karmsund sorenskriveri, Panteregister nr. II AG 45, 1924, side 629. Det ble skilt ut fra bruk 6 i 1907. Kanskje sto det et hus her i 1907 og at det var der Holger og Charlotte leide bopel. Etter hvert fikk Holger bygd opp et lite hotell på eiendommen, som fikk navnet Charlottenlund. Kanskje ble det også navnet på hotellet. Se side 58 og punkt 169 i Skjold bind 2. Ifølge tellingen fra 1910 så var Holger da både hotellvert og ekspeditør. Han hadde tjenestepiken Maria G. Haraldseid, født 20/4-1882 ansatt på hotellet. Dette var nok den samme som Brønla Marie Gunnarsdatter, født 18/4-1882 på Haraldseid (260g) i Skjold og døpt 7/5-1882 i Skjold ifølge kirkeboken.

Holger med flere fikk skjøte på bruk 6, Bergsvik, bruk 7, Berg, og bruk 19, Foss, på Skjold prestegård (147, 155 og 216) i 1916 for 15000 kroner. Bruk 6 og 19 ble solgt i 1922 til Andreas Eikeland, født 1891 på Fikstveit (116e) i Skjold. Han var handelsmann og hadde "krambu" i Skjoldavik på bruk 6 mellom 1921/22 og 1926. Se side 55 og punkt 148 i Skjold bind 2. Bruk 7 ble solgt i 1919 til Henrik Andreas Dybdahl Alne, født 1893 i Haugesund. Han ble nevnt som baker i Skjoldavik både i 1918 og 1921. Se side 56 og punkt 156 i Skjold bind 2.

Utsnitt av flyfoto Skjoldavik 1963. Tilhører Nasjonalbiblioteket. Utgitt av Widerøes Flyveselskap AS

Utsnitt av flyfoto Skjoldavik 1963. Tilhører Nasjonalbiblioteket. Utgitt av Widerøes Flyveselskap AS

Tilbake til storbyen
Holger fikk skjøte på bruk 10, Bratteteig, på Hokel (77) i Skjold i 1916 for 6000 kroner og solgte det i 1919 for 5700 kroner til Martin Knutsen, født 1890 i Arendal. Han bodde på bruk 48, Fagertun, på Skjold prestegård (278), og ble gift 1918 med Brønla Marie Gunnarsdatter, som ifølge folketellingen fra 1910 da var ansatt på hotellet til Holger. Skjold Sparebank fikk skjøte på denne eiendommen i 1946. Se side 539 og punkt 79 i Skjold bind 1.

Holger solgte både hotell og eiendom i 1919 til Gustav Bernhard Henriksen, født 1880, for 10000 kroner. Se side 58 og punkt 170 i Skjold bind 2. Holger flyttet tilbake til Haugesund og bosatte seg i Skåregata 79 ifølge kirkeboken, som også viser at han døde her 17/8-1921 og ble gravlagt 23/8-1921. Dødsfallet ble registret i Haugesund tingrett sin dødsfallsprotokoll 18/8-1921 og der står det at tre voksne barn lever og at han hadde midler.

Tilleggsinformasjon
Sønnen Carl (Karl) Johan Dueland fikk utdanning og erfaring i skredderfaget i Danmark, Tyskland og USA ifølge Haugesund bind 3, side 212. Fra 1896 jobbet han hos faren og var skreddermester i 1900 ifølge tellingen. Ifølge tellingen fra 1910 var han fortsatt skreddermester og hadde kanskje egen butikk da faren nå bodde i Skjold. I denne tellingen nevnes det at han var i Amerika mellom 1888 og 1896 der han jobbet som skredder. Siste bosted der var Chicago Dll.

I 1912 var Carl Arbeiderpartiet sin første ordfører i Haugesund ifølge Haugesund bind 2, side 304, og Haugesund bind 3, side 212. Mellom 1908 og 1925 satt han fem perioder i bystyret og fire perioder i formannskapet. Var varaordfører i 1914 og 1915, og stortingskandidat i 1916. Mellom 1921 og 1927 var Carl kommunal kinobestyrer i Haugesund. Ifølge Haugesund bind 2, side 357, står det at Carl var disponent i 1914 for aksjeselskapet, som eide Biografteateret og som ble kalt Biografen. Den lå i Strandgaten og ble senere flyttet opp til Haraldsgata. 

Sønnen Christian (Kristian) August Selmer reiste som tømmermann til New York i 1917 med avreise fra Bergen 10/1-1917 med Norsk Amerikansk Linje III ifølge Bergen Politidistrikt, Emigrasjons-protokoller, nr. 1-23: Emigranter over Bergen 1874-1930. Formålet med reisen var forretninger og reisemål var Brooklyn, New York. Ifølge avisen 1ste Mai, 23/3-1917, side 4, var Christian (Kristian) August Selmer nå kommet hjem igjen og hadde vært borte i 13 år ifølge avisen. Men det rette var cirka 10 uker. I Amerika hadde han drevet på med legging av parkett og hadde også med seg parkett til Haugesund, for å legge parkettgolv her også.

Berent Martinius Wold (B. M. Vold) var den første apotekeren i Haugesund, som fikk apotek i 1856 ifølge Haugesund bind 1, side 213. I 1864 flyttet apoteket ned i "Halvor Olsens nye hus" rett sør for torget, hvor det gav navnet til Apotekersmauget.

Utsnitt av bykart 1902. Hus markert med rød firkant. Tilhører kartverket. Ukjent tegner

Utsnitt av bykart 1902. Hus markert med rød firkant. Tilhører kartverket. Ukjent tegner

Kildeinformasjon
Har hovedsakelig brukt skanna kirkebøker, grunnbøker, folketellinger, aviser, bygdebøker og diverse lokale bøker som kilder i denne artikkelen. Henvisninger til disse kildene er nevnt i teksten. En stor takk til familien Jamne for at jeg fikk bruke det gamle bilde fra Skjoldavik.

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad