Om mannskapsrullene 1806-1937

Om mannskapsrullene 1806-1837

Alminnelig verneplikt ble ikke innført i Nord- Norge før i 1897. Før dette ble det ikke foretatt ordinær rulleføring av menn i vernepliktig alder. I tidligere tider ble det laget enkelte oversikter over den mannlige befolkningen ut fra spesielle forordninger. Mest kjent er militære ruller 1658/ -60, mannskapsrullen 1700/ -01, sjømilitært manntall 1706, soldatmanntall 1727 og innrulleringer 1750, 1762 og 1769. Etter dette ble det opptatt få eller ingen militære ruller før mannskapsrullene for perioden 1806- 37 ble opptatt. Disse listene er også kalt innrulleringslister.

Mannskapsrullene 1806 - 37 er ført av de lokale lensmennene, og det spesielle ved dem er at de inneholder langt flere opplysninger enn tidligere lister. I tillegg er det tatt opp lister flere ganger i perioden. Dette gir oss grunnlag for å vurdere hvordan enkelte flyttet på seg og man kan finne ut når de giftet seg dersom ekteskapsstatus er notert. I og med at opplysninger er hentet inn flere ganger er det større sjanse for at feilaktige opplysninger blir korrigert. Med feilaktige opplysninger tenkes her på alder, fødested, oppfatning av navn og forskjellige skrivemåter på navn og sted. Listene er i noen tilfeller ført på en slik måte at det kan være vanskelig å avgjøre slektskaps- og ansettelsesforhold. Da kan flere registreringer være med å avklare uklare forhold.

Det er viktig å ha klart for seg at listene stort sett baserer seg på muntlig gitt informasjon. Denne er naturlig nok ikke gitt av den som informasjonen angår i alle tilfeller. Vi vet ikke helt klart hvordan informasjonen er samlet inn. Ut fra perioden listene er tatt opp og skrivekyndigheten er det all grunn til å tro at lensmannen stort sett har oppsøkt de enkelte husstander og intervjuet husfaren eller husmoren. Av enkelte lister fremgår det at personene selv fremstilte seg for listeføreren. Dette vet vi fordi det er anført at personene møtte eller møtte ikke. Fødselsår basert på oppgitt alder og året listene er ført, tyder på at folk enten ikke har vært helt ærlige om sin alder eller ikke har vært klar over når eller hvor de er født. Dette kan vi se ved å sjekke andre kilder eller sammenligne de forskjellige årene det er tatt opp lister. Der hvor informasjon er gitt om andre, f eks om tjenestefolk som ikke har vært til stede er det trolig at man i noen tilfelle har gjettet. Det samme kan kanskje sies om fødested.

Beskrivende opplysninger

Vurdering av fysisk skikkethet og personlige forhold er klart subjektive oppfatninger. Lensmannen har selvsagt brukt sin kunnskap om personene i sin fjerding til klassifisering av dem. De begrepene som brukes i listene om de enkelte personer i listene er ”Deres utseende og bekvemhet” og” Deres tilstand og forhold”. Vi har valgt å bruke samlebegrepene ”Fysisk skikkethet” og ”Personlige forhold”. Klassifisering av personene ser også til å være noe varierende fra lensmann til lensmann, og de ulike lensmennene har neppe lagt samme mal til grunn. Vi har lagt til grunn at der hvor fysikk beskrives, føres disse opplysningene i rubrikken ”Fysisk skikkethet”. Det samme gjør vi med alle begreper som duelig, uduelig, tjenestedyktig etc. Det kan bemerkes at rubrikken ”Personlig forhold” er utfylt i mindre grad enn ”Fysisk skikkethet”. Man må selvsagt legge til grunn at det som på begynnelsen av 1800- tallet ble regnet som dårlig personlige forhold i dag neppe ville blitt vurdert like strengt.

Konfirmasjon ble betraktet som en viktig milepæl i en persons utvikling og er ofte ført opp under ”Deres tilstand og forhold”. Det normale var at drengene var ugifte. For de av drengene som var gifte ble opplysningen om dette ført under rubrikken ” Deres tilstand og forhold”. Vi har valgt å anføre konfirmasjon i rubrikken for ”Personlig forhold” fordi listeførerne har brukt den som et slikt begrep. Der hvor ”gift” er ført i denne rubrikken i listene har vi valgt å flytte den til rubrikken ”Sivilstatus”. Det må bemerkes at en person som ble vurdert som udugelig i militær sammenheng i de fleste tilfelle selvsagt var dugelig både som fisker og bonde og som privatperson.

Mer om prosjektet

Det er et mål på sikt å kunne presentere en database som har med alle registreringsårene for samtlige fjerdinger i fylket. Dette vil imidlertid ta noe tid og er avhengig av hvor mange som deltar i registreringsdugnaden. For å kunne presentere et resultat for hele fylket så tidlig som mulig har man konsentrert seg om i første omgang å registrere 2 år for hver fjerding. Vi har valgt det året som er nærmest 1820 og det siste året før 1837. Ved å velge disse 2 årene har vi dekket opp noe av det store gapet som er mellom folketellingene 1801 og 1865. Grunnen til at vi har valgt disse 2 årene er enkel. Det ble foretatt folketellinger i 1801 og 1865. Listene fra perioden nærmest 1837 dekker midtperioden. 1820 er omtrent midt mellom 1837 og 1801. Det må bemerkes at mange av listene fra 1837 kun inneholder personer yngre enn 30 år. I disse tilfellene har vi valgt å ta det året nærmest 1837 som også inneholder personer over 30 år.

Da dette er militære mannskapslister er det stort sett bare menn som er registrert. I noen få tilfelle er kvinner registrert der hvor de er oppsittere eller kårmanns- enker. Dessverre er de oftest oppført som avdøde ektemanns enke, men i noen tilfelle får vi vite kvinnens navn. I disse tilfelle registrerer vi selvsagt navnet både på avdød mann og enken i navnerubrikken.

Vær klar over informasjonen når det gjelder navn på personer og fødested er overlevert muntlig og ofte av personer som ikke selv var skrivekyndige. Navn ble uttalt på en annen måte tidligere enn i dag. Det eksisterte knapt noen rettskrivingsregler på den tiden. Det var derfor opp til listeføreren å bestemme hvordan navn på personer og steder skulle skrives. Det vil derfor i mange tilfelle være divergenser mellom opplysninger fra ande kilder og mannskapslistene. Eksempler her er navnene Per, Peder, Peter, Petter; Sjur, Siver, Sivert; Ole, Oluf, Olle, Olaus, Olai; Mikkel, Michel, Michael, Mical, Mecal; Christen, Chresten, Cristen, Kristen. Vi har valgt å være kildetro og registrere navn på personer og steder slik listefører har skrevet dette.

Spesialtegn brukt under registrering

Når man registrerer kommer det stort sett alltid noe man er usikker på, ikke står på riktig form eller er strøket over. Da er det viktig å markere dette på en ordentlig måte, slik at det kommer frem mest mulig likt det som står i originalen. Til dette bruker man disse spesialtegnene:
?? = Markerer at et ord i kilden er utydelig eller uleselig. Skal brukes etter ordet. Ett spørsmålstegn betyr at det er spørsmålstegn i originalkilden. @ = Brukes som skilletegn mellom to alternative opplysninger dersom det ikke er mulig å avgjøre hvilken av de to som er den korrekte. % = Skal brukes til å markere at en tekst er strøket over i kilden. Et ord eller en setning som er strøket over skal markeres med % før og etter det som er strøket over. Den gjeldende opplysningen skal registreres fremfor det som er strøket over. !! = Tegnet bak en opplysning markerer at denne opplysningen i kilden opplagt må være feil, eller brukes der opplysningen mangler i originalen, men kun i felt som normalt er fylt ut. * = Skal brukes etter opplysninger som er konstruert av registrator ut i fra teksten. Hvis det står ”Sønn Peder” og farens navn er Hans, kan registratoren konstruere farsnavnet Hansen og markere dette på denne måten: ”Hansen*”. Vær klar over at i noen tilfeller er stesønner registrert som sønner. Dette gjelder spesielt der hvor en oppsitterenke har giftet seg om igjen og hennes sønner fra forrige ekteskap fortsatt bor på gården. E: = Markerer at den følgende merknaden er laget av registratoren og ikke står i originalen.

Generelle regler for føring av listene

Dersom registratoren ut fra andre kilder har en opplysning som kan korrigere manglende eller åpenbart feilaktige opplysninger, skal opplysningene føres inn i merknadsrubrikken og ikke i den aktuelle rubrikken. Merknaden skal innledes med tegnet E: som markerer at etterfølgende tekst ikke står i mannskapslistene. Vær klar over at dersom en merknad skal gjelde for flere personer må merknaden gjentas på hver enkelt person.

Mange gårder lå ubrukte eller det som ble kalt øde. Det er viktig å få registrert dette. For at databasen skal kunne registrere dette, må vi opprette en fiktiv husstand som beboere på ødegårdene. Det gjør vi ved å registrere ny husstand med husstandsnummer og med individnr. nr 1 og skrive Ubebodd som fornavn. Vi skriver ingenting i etternavn- rubrikken. I rubrikken for rolle skriver vi Øde. Dette gir muligheten for å søke opp ødegårdene ved å søke etter fornavn Ubebodd.
Vær klar over at du som registrator med bilde av originallisten foran deg sitter med informasjon som brukeren av databasen ikke har. Er det noe du tror kan være vanskelig for databasebrukeren å forstå, må du forklare dette i merknadsrubrikken. Det er god plass til slik informasjon på utskriftssiden i databasen. Er du usikker på om noe må forklares eller hvordan noe skal registreres må du ta kontakt med prosjektleder.

Utskriftene vi lager i databasen har et helt annet utseende enn den registreringen vi gjør i regnearket. Alle opplysninger må skrives i klartekst. I originallistene bruker lensmennene ofte gjentakelsestegn eller tekst som likeså eller do. (ditto) for å vise at samme opplysningen gjelder for flere personer. Hvis vi gjør det samme på regnearket vil databasen ikke skjønne at dette er en opplysning som skal gjentas. Det vil bli stående gjentakelsestegn i utskriften og ingen vil skjønne hva det er som skulle vært gjentatt.

Fjerding/ tinglag/ sogn/ prestegjeld

Fjerding er lensmannsdistrikt. Tinglag er et begrenset rettsområde. Dette  var det laveste nivå innenfor rettsvesenet. Det var lensmannen som hadde ansvar for føring av mannskapslistene som ble utarbeidet for Nordland i perioden 1806 til 1837. Bruk den skrivemåten lensmannen har brukt på sin fjerding eller tinglag. I mange områder er listene laget for 2 fjerdinger. Der hvor lensmannen dekker 2 fjerdinger og han har splittet opp listene slik at hver fjerding klart fremkommer, føres hver fjerding opp. Eksempel er Værøy og Røst hvor lensmannen for 1820 og 1832 har markert at Røst er en egen fjerding. Da er det rimelig også å føre opp Værøy som egen fjerding selv om det ikke står eksplisitt i listene. I noen tilfelle har lensmennene valgt å bruke de kirkelige inndelingene på sitt distrikt. Vi fører da inn prestegjeld eller sogn i rubrikken.

Årstall

Før opp det årstall som fremgår av forsiden av listene.
Gårdsnr. Bruk det gårdsnr. som lensmannen har brukt. Dersom det er ført opp bruksnummer føres dette som gårdsnr., bruksnr., eks 32, 1. Gårdsnummer føres opp på alle som bor på gården. I noen tilfeller er det klart at listefører har ført galt gårdsnummer. Dette kan man se ved at det f eks er brukt samme nr på 2 gårder eller ved å sjekke årene før og etter. I slike tilfeller skal man ta dette opp med prosjektleder for å avklare om en åpenbar feil skal rettes. Er det uklarheter omkring gårdsnumrene føres dette opp i rubrikken for kildemerknad. Bruk av tegnet !! bak en opplysning markerer at denne opplysningen fra originalkilden åpenbart må være feil.

Gård

Bruk navnet på gården slik som lensmannen har skrevet det. Hvis det er åpenbart at listefører har ført inn galt stedsnavn eller har en åpenbar skrivefeil bør dette tas opp med prosjektleder.

Skyldøre

Der hvor det oppført skyldøre i listene føres dette opp på oppsitteren og kun på han. I de områder hvor skyldøret er oppgitt i våg, pund og mark brukes w for våg, p for pund og m for mark. Eks 1 våg, 2 pund, 6 mark føres som 1 w 2 p 6 m. 1 pund, 12 mark føres som 1 p 12 m. Dersom andre former for skyldøre er brukt må det klarlegges med prosjektleder hvordan dette skal føres.

Skyldøre er i utgangspunktet et mål på den leie eller bygsel leilendingen skulle betale til grunneieren. I våre områder var det normale at man i kystområdene betalte leien i tørrfisk. 1 våg er ca 18 kg. Det går 3 pund på 1 våg. Det går 24 mark i ett pund. Det finnes andre varianter av mål på skyldøre, f eks pund smør. Står det ikke noe i rubrikken for skyldøre skal man heller ikke føre noe i rubrikken. Dersom det er anført at eiendommen ikke er skyldsatt anføres dette i rubrikken.

Husstandsnummer

Husstandsnummer anføres fortløpende på hver ny husstand. Dette er et internt nummer som vi som eiere av databasen har laget. Dette nummeret er helt nødvendig for å få databasen til å fungere. Uten dette nummeret vil ikke databasen ha noe sted å relatere en person til, og vedkommende vil bli uregistrert. Også ødegårder må registreres med husstandsnummer selv om det ikke bor noen der. Se kommentar under ”Generelle regler for føring av listene” ovenfor.
Husstandsnummeret fremkommer i utskriftene fra databasen. Nummeret kan dermed brukes som en referanse når 2 brukere av databasen kommuniserer seg i mellom. Samme husstand vil bli registrert flere ganger i databasen. Hvert år de registreres på nytt, vil de få et nytt husstandsnummer. Husstandsnumrene starter på 1 for Værøy og Røst 1806 og fortsetter fortløpende.

Alle som fører egen husholdning blir registrert som egen husstand. Oppsitteren er den som enten er leilending eller selveier og er hovedhusholdning på gården. Han kan ha en rekke personer boende hos seg som fører egen husholdning og blir registrert som egen husholdning på oppsitterens gårdpart. Dette gjelder inderster, holdsmenn, kårmenn, husmenn. Husk at disse må relateres til hovedhusholdningen med anførsel i merknadsrubrikken med f. eks. teksten "Inderst hos Aron Pedersen". I noen lister er ikke navnet på oppsitter ført opp. Her må man skrive f eks ”Husmann hos husstand nr 506”. Det fantes drenger og håndverkere (og andre yrker) som var gifte og bodde med koner og barn på gården. Dersom det ikke står spesifisert at disse førte egen husholdning regnes de som del av husholdningen hvor de var dreng eller arbeidet som håndverker. Husk at også inderster, kårmenn, holdsmenn og husmenn kunne ha drenger, så det er viktig å få drengene plassert hos riktig husstand. Er man  i tvil anføres tvilen i merknadsrubrikken.

I noen av mannskapsrullene har listefører ført opp husstandsnummer. Disse husstandsnumrene skal det ses helt bort fra. De skal ikke registreres i databasen.
Hver enkelt registrator vil få en egen nummerserie som han skal bruke på husstandene. Der hvor man oppdager at man har glemt å registrere en husstand er det bare å føre inn den nye husstanden i excel- listene og gi den et nytt nummer lik det første ubrukte nummeret i serien. Databasen er ikke avhengig av at husstandsnumrene kommer i kronologisk rekkefølge. Det er derfor ikke nødvendig å endre numrene etter det stedet man har ført inn en ny husstand. Dersom man skulle bruke samme husstandsnummer 2 ganger vil dataansvarlig oppdage dette under kjøring av databasen og legge inn nytt husstandsnummer. Det er viktig at alle i husstanden får påført husstandsnummer og samme husstandsnummer.

Individnr.

Dette er en fortløpende opplisting av individene i husstanden. Oppsitter eller husfar vil alltid være nr 1. Vi fører opp personene i den rekkefølge de står i listen uavhengig av om det er sønner eller drenger. Dette kan i noen tilfelle skape problemer når oppsitter og f eks dreng har samme fornavn og det blir uklart hvem som er far til en sønn. Den som sitter med listen og registrerer vil se sammenhengen og må da anføre i merknadsrubrikken f eks ”Sønn til drengen Hans Larsen ”. I noen lister er ikke oppsitter ført opp med navn. I disse tilfelle må vi registrere han som oppsitter med ukjent navn. Dette gjøres ved å bruke spesialtegnet !! i navnerubrikkene og gjøre en generell merknad i rubrikken for kildeopplysninger. Individnummeret vil ikke fremkomme i databaseutskriftene. Dette nummeret brukes bare for å angi rekkefølgen i utskriftene og for at databasen skal kunne holde styr på enkeltpersonene. Også ødegårder må registreres med individnummer selv om det ikke bor noen der. Se kommentar under ”Generelle regler for føring av listene” ovenfor.

Det er helt nødvendig at det anføres et individnummer av datatekniske årsaker

Fornavn

Skriv navnet slik listefører har skrevet det. Vær klar over at navneskikken i Nord Norge var slik at personer kunne bli døpt med fornavn som egentlig er etternavn. I noen tilfelle er det overhodet ingen tvil om det er etternavn som er blitt til fornavn, f eks der hvor en person heter Jentoft eller Arctander til fornavn. I andre tilfelle har foreldrene kalt opp sønnene etter andre personer i bygda og gitt dem vedkommendes etternavn som mellomnavn. I disse tilfelle skal etternavnet betraktes som et mellomnavn og føres opp som fornavn. Eksempel er der hvor Hans Pedersens sønn er ført opp med navn Peder Falck, 14 år. Hvis det ikke er noe som tyder på at han skal hete Falck til etternavn føres Peder Falck opp fornavn og man skriver !! som etternavn etter farens fornavn. Dersom man er helt sikker på at det er snakk om sønn og ikke stesønn, kan man skrive Hansen*. * bak etternavnet indikerer at dette er opplysning registrator har konstruert ut fra vanlige navneregler. Tilsvarende ville man ført fornavnet selv om det sto Peder Falck Hansen. Hadde det derimot stått Peder Hansen Falck måtte man gå ut i fra at det var foreldrenes mening at Hansen Falck var hans etternavn og føre opp Hansen Falck i etternavnrubrikken. Relativt mange er kun registrert med fornavn. På grunn av måten enkelte lister er ført, kan det i noen tilfelle være vanskelig å avgjøre hvem som er sønn til. Det er for de fleste områder ført mange lister i perioden. Andre lister kan hjelpe til med å avklare problemet. Finner man ikke ut av det må man anmerke usikkerheten i kildemerknads- rubrikken med E: foran teksten.

Når en leilending døde hadde enken rett til å fortsette leilendingskontrakten. Hun ble da ofte bare registrert som f eks ”Even Olsens Enche”. I andre tilfelle er det bare ført opp ”Enchen”. Der hvor en enke har fortsatt oppsitterforholdet fører vi opp som avdøde ektemann som oppsitter og registrerer han som død i rubrikken for sivilstatus. Vi fører opp merknaden ”E: Gården drives videre av enken” i merknadsrubrikken. I noen tilfelle er enken ført opp som oppsitter med fullt navn og da registrerer vi selvsagt dette og anfører oppsitter i rollerubrikken. Det finnes tilfeller der hvor både avdøde ektemanns navn og enkens navn er oppgitt. For at begges navn skal være søkbart må de registreres som individer og ikke bare i merknadsrubrikken. Dette gjør vi ved å registrere avdøde ektemann som individ nr 1 med Død i rubrikken for sivilstatus. Vi registrerer enken som person nr 2 i husstanden med navn og merknad Enke i rubrikken for sivilstatus. For begge føres Oppsitter i rollerubrikken. Ved behov må uklare sammenhenger forklares i merknadsrubrikken.

Etternavn

Etternavn føres inn slik det står i listene. Det forekommer ofte at etternavnet er forkortet. Da skal det skrives inn forkortet og slik det er forkortet. I noen tilfelle kan det være vanskelig å avgjøre om det står 2 fornavn eller det siste er ment som etternavn. I slike tilfelle føres det 2 fornavn og tegnet !! i etternavnrubrikken for å markere at en opplysning, som normalt skulle vært ført inn, mangler. Anfør i merknadsrubrikken at man er usikker på om det er 2 fornavn eller et forkortet etternavn. Eksempler på vanlige forkortelser er Christopher: eller Christophers for Christophersen. Andre litt mer avanserte er C. sen. Dersom man ut fra andre kilder vet hva etternavnet er, skal dette anføres i merknadsrubrikken med innledende tegn E: for å markere at denne opplysningen ikke står i kilden.
Relativt mange er kun registrert med fornavn. Der hvor det klart fremgår at det er sønner og ikke stesønner og farens fornavn er oppgitt, kan man konstruere deres etternavn. Når man fører inn et slikt etternavn skal det settes tegnet * bak navnet for å markere at navnet ikke står skrevet i listene. Dersom registratoren ut fra andre kilder har en opplysning som kan korrigere manglende opplysninger, skal disse føres inn i merknadsrubrikken og ikke i den aktuelle rubrikken. Dersom registratoren ikke er helt sikker i sin sak skal han ikke føre inn korrigerende opplysninger. Eventuelle merknader skal innledes med tegnet E: som markerer at etterfølgende tekst ikke står i mannskapslistene.

Alder

Vær klar over at man tidligere ikke hadde samme nøyaktige forhold til alder som man har i dagg. Det hendte at det var folk som ikke eksakt visste hvor gamle de selv var. Ofte oppga man alder i runde tall. I tillegg må man være klar over at den opplysningen gjelder, nødvendigvis ikke var tilstede da listene ble ført og listefører og den som ga opplysningen måtte gjette på alder. Det kunne selvsagt også forekomme at folk av ulike grunner bløffet om sin alder.
Den alderen som er ført opp i listene skal føres inn selv om man vet at den er feil. Unntaket er der hvor det enten er tydelig at deler av tallet ikke vises eller hvor listefører ikke har skrevet inn begge tall. Vi har eksempler på at oppsittere er ført opp med 4 år som alder. Sjekk i andre kilder viser at han var over 40 år gammel. Årsaken kan være feilføring eller veldig svak skrift. I slike tilfeller føres !! i aldersrubrikken. I de tilfeller hvor man sikkert vet at alderen er feil eller at det åpenbart er en feil føres tegnet !! bak tallet. Supplerende opplysninger om alder som registrator kjenner til føres i merknadsrubrikken med innledende tegn E:

Rolle

Med rolle forstås den funksjon eller status personen har i husstanden. Det normale var at husfaren var oppsitter eller den som disponerte over eiendommen. På den tiden listene ble laget var de fleste oppsitterne leilendinger. Dersom det eksplisitt står leilending eller selveier i listene skal dette føres inn da det er en viktig opplysning. Dette føres da som oppsitter/ leilending eller oppsitter/ selveier. Andre roller er husmann, inderst(e) som er en leietaker som fører egen husholdning, strandsitter, holdsmann, kårmann, kårmannsenke. For disse rollene er det nødvendig å anføre i merknadsrubrikken hos hvem de bor. F eks Inderst hos Hans Pedersen. Hvis dette ikke anføres, kan brukeren av databasen få problemer med å finne ut hvem han er inderst hos dersom det er mange oppsittere på gården.
I tillegg til de roller som angir vedkommendes eierforhold til gården skal det anføres slektskapsforhold. Alle slektskapsforhold som er oppgitt skal føres. Før inn det som listefører har anført uansett hvor galt det ser ut. Ofte er det en god forklaring. Et eksempel på dette er hvor etternavnet på sønner ikke stemmer med husfarens navn. I dette tilfellet kan forklaringen være så enkel at barnas mor har giftet seg om igjen og sønnene ikke er ført opp som oppsitterens kones sønn og ikke som oppsitterens stesønn. Selv om fostersønner ikke har et slektskapsforhold skal de føres i denne rubrikken. Når det gjelder rekkefølge på personene vises til rubrikk for individnr. Bruk merknadsrubrikken for å forklare usikkerheter.

Yrke

Det må skilles mellom yrke og rolle. Det er sjelden at yrke er oppgitt. De aller fleste var fiskere og bønder og det normale var en kombinasjon av begge eller det som kalles fiskerbonde. De fleste opplysninger om yrke er på de som var drenger. Ofte var det som kalles for fostersønn bare en annen betegnelse på en dreng. Fostersønnen hadde imidlertid en annen binding til gården enn drengen. Drengen hadde et ordinært arbeidsforhold. Fostersønnen hadde ofte en arbeidsplikt frem til en bestemt alder mot at han ble gitt føden og en bestemt kompensasjon ved opphør av fosterforholdet. Fosterforholdet var en avtale mellom foreldrene og oppfosteren. Vi ser ofte at de som har fostret opp gutter og jenter har sørget for at de ble konfirmerte. Vi har valgt å føre fostersønner opp i rubrikken for rolle.
Vi ser ofte at yrke er ført opp under rubrikken ”Deres tilstand og forhold”. Dette gjelder først og fremst prester, klokkere, gjestgivere, skippere og styrmenn. Hensikten den gang var nok å vise at de som hadde en posisjon også var å regne som gode borgere. Vi velger å føre yrkestittelen i rubrikk for yrke. Dette medfører at det ikke blir stående noe i rubrikken for personlig forhold. I yrkesrubrikken fører vi fortrinnsvis opp yrket med nåtidens skrivemåte. Dersom man er i tvil om hva et yrke kalles i dag, føres det opp med originalskrivemåte og bruk av hermetegn.

Sivilstatus

Det opplyses i liten grad om hvem som er gift og hvem som er ugift. De aller fleste oppsitterne var gifte selv om det ikke står noe om det i listene. Vi kan likevel ikke anføre noe om ekteskapsstatus hvis det ikke står noe i listene. Står det noe om ekteskapsstatus skal det anføres. I noen lister er det egne rubrikker for gifte og ugifte. I listene for Vågan 1836 er det egen rubrikk for ugifte fra 15 år og eldre. Opplysningen føres inn for samtlige selv om man ikke kan tenke seg 16- åringer som annet enn ugift. Står det noe om enkemann eller enke skal dette anføres i denne rubrikken. I de tilfelle hvor en oppsitterenke har fortsatt leilendingforholdet registrerer vi avdøde ektemann med fullt navn og individnr. Vi anfører ”Død” i sivilstatusrubrikken. I enkelte lister er ekteskapsstatus anført i rubrikken vi har valgt å kalle ”Personlig forhold”. Vi flytter opplysningen til rubrikken for ”Sivilstatus”

Fødested

Før opp teksten slik den er skrevet. Ta med hvis det står anført prestegjeld, sogn, fjerding etc. Unngå å fortolke teksten. Det mest opplagte er ikke alltid det riktige. Nummedalen er ikke nødvendigvis Numedalen i Buskerud. I mannskapslistene er det mer sannsynlig at det er Namdalen. Waage prestegjeld er ikke nødvendigvis det samme som Waagen prestegjeld. Waage er den gamle skrivemåten på Vågå i Gudbrandsdalen hvorfra det var en del innvandring til Nordland på slutten av 1700- tallet og begynnelsen på 1800- tallet. Som for andre opplysninger gjelder at de er muntlig overførte og at listeføreren og den som har gitt opplysningene ikke nødvendigvis har hatt verdens beste geografikunnskaper. I noen lister har lensmannen valgt å bruke oppholdssted istedenfor fødested. Dette skal ikke føres inn i listene under fødested. Der hvor oppholdssted er likt med gårds- eller fjerdingsnavnet er opplysningen uten verdi for oss. Dersom vedkommende person oppholder midlertidig seg på annen adresse enn der hvor han bor kan dette registreres i merknadsrubrikken.

Fysisk skikkethet

Husk at listene har hatt til hensikt å føre oversikt over tilgjengelige militære mannskaper og at opplysninger om brukbarhet er relatert til hvor brukbar personene var til krigstjeneste. En døv mann var nok ubrukelig som soldat, men kunne godt være en utmerket bonde. Betegnelser som f eks ubrukelig må derfor settes inn i den rette sammenhengen. Det kan også godt være at noen fremstilte seg selv som dårligere til helse enn man var for slippe eventuell krigstjeneste.
Bruk en skrivemåte tilnærmet dagens rettskriving for å beskrive tilstanden.

Personlig forhold

Vurdering av fysisk skikkethet og personlig forhold er klart subjektive oppfatninger. I de fleste tilfelle er det brukt tekst som godt forhold, slett forhold, skikkelig. I noen tilfelle er det tatt med opplysninger om straffbare forhold, barn utenfor ekteskap og bruk av brennevin. I og med at forholdene ligger så vidt langt tilbake som 1806- 1837 har vi valgt å ta opplysningene med. Dessverre er det også tatt en del opplysninger vi i dag ikke regner som tilbørlige. Eksempler på dette er at opplysninger om hvem som var av samisk avstamning er tatt med under personlige forhold. Her har vi valgt å ta med opplysningene om avstamning under merknader. Tilsvarende gjør vi med andre opplysninger om avstamning, så som hvem som var dansker, svensker, kvener eller fra andre land. Lensmannen har selvsagt brukt sin kunnskap om personene i sin fjerding til klassifisering av dem.

Bruk en skrivemåte tilnærmet dagens rettskriving for å beskrive personlig forhold. Der man er tvil om hva en opplysning betyr bør man skrive den inn i den språkdrakt den er skrevet i listene og merke teksten med hermetegn. Se det som er skrevet under generell informasjon om fysisk skikkethet og personlig forhold.
Merknad I merknadsrubrikken føres opplysninger som fremkommer i listene, men som ikke passer inn i oppførte rubrikkene. Der hvor registrator har en opplysning som ikke står i teksten eller som han / hun ved sin kunnskap har utledet kan registrator føre dette inn i merknadsrubrikken. Det samme gjøres for å forklare hvordan en opplysning skal forstås. Der hvor opplysningen ikke er hentet fra listene startes teksten med tegnet E: som betyr at merknaden er laget av registratoren og ikke står i originalen.

Kildemerknad

De enkelte lensmenn har ført listene på forskjellig måte. Det er helt klart at de har hatt en mal å gå ut fra. Det er like klart at lensmennene ikke har forstått oppdraget på samme måte. Den som sitter med listene foran seg vil se klart hvordan listene er ført. De som sitter med databasen og søker vil ikke se hvordan opplysningene skal tolkes eller hvorfor opplysninger man vanligvis finner ikke er anført. Et godt eksempel er at det i visse områder og år ikke er ført opp navn på oppsittere som er eldre enn 30 år. Dette er en opplysning det må gis en forklaring på. Dette kan gjøres ved å lage merknad; ”E: Listen for Flakstad/ Moskenes 1836 inneholder ikke navn på oppsittere eldre enn 30 år”. En slik opplysning må gjentas for alle oppsittere den gjelder for. En annen opplysning som kan anføres her er hvis det er brukt et annet gårdsnummer enn for de andre årene eller en uvanlig måte å skrive skyldøret på.

Korrekturmerknader

Denne rubrikken skal bare brukes av korrekturleseren. Mer om dette under.

Spesielle regler for korrekturlesere

Alle endringer korrekturleser foreslår anføres med rød skrift. Korrekturleser sletter det som skal rettes og fører ny tekst med rød skrift. Dersom det kun er ett ord i en tekst som foreslås endret, merkes bare dette ordet med rødt. Dersom man er tvil om det bør foretas en endring kan man anføre dette i kolonnen «Korrekturmerknader». Teksten i denne kolonnen kommer i rødt. Disse vil ikke komme med i databasen. Rettelser som foreslås og godkjennes vil bli henført til aktuell kolonne.

Korrekturleseren skal sjekke at alle opplysninger som er gitt i originallistene blir tatt med i datalistene og at de blir ført i rett kolonne. Vi har valgt å ta med opplysningene i den rekkefølge listefører har ført dem i originallistene. Noen lister er temmelig rotete ført og dette kan i enkelte tilfelle medføre at det blir uklart hvem som er sønn til hvem. Den som sitter med bilde av originallistene vil lettere kunne danne seg et slikt bilde enn den som bare har datautskriftene. Er det tvil om forståelsen må det føre i merknadsrubrikken f. eks. hvem som er sønn til hvem. Dersom korrekturleser ser en uklarhet registrator ikke har anmerket, må r ta med forslag om endring.

All erfaring viser at registrator ikke får med alle personer. Det er derfor viktig at korrekturleser kontrollerer dette nøye. Der hvor det oppdages utelatelser føres disse inn på sin rette plass med alle tilhørende opplysninger. Hvis det er nødvendig å endre på rekkefølgen på personer må alle individnr. under aktuelt husstandsnummer som er endret skrives med rødt. Korrekturleser gir nytt individnr.

Det er veldig viktig at alle husstander får eget husstandsnummer og hver person eget individnr. Husstandsnummer må føres på hvert individ i husstanden. Uten disse numrene vil ikke databasen kunne registrere verken husstand eller personer. Dersom et husstandsnummer mangler for hele husstanden anfører korrekturleser mangler med rød tekst i rubrikken for husstand. Det er registrator som skal gi nytt husstandsnummer. Dersom husstandsnummer mangler på et av individene i en husstand og det ikke er tvil fører korrekturleser inn husstandsnummer med rødt.

Skrivemåte på navn og steder skal være som i originallistene. Normalt skal manglende etternavn føres med bruk av spesialtegnet !!. I noen tilfeller hvor man er i tvil om etternavnet kan man skrive det inn med * bak navnet for å markere at dette er et navn som ikke sto i originallisten. Vær klar over navneskikken med å gi barn dåpsnavn etter kjente etternavn. Eksempler på dette er der hvor man døpte barn f. eks. Peder Jentoft uten at vedkommende hadde rett til Jentoft-navnet. I slike tilfelle er Jentoft å betrakte som døpenavn (fornavn) og ikke etternavn.

Vær også oppmerksom på at korrekturlesingen er et forslag til endring. Forslaget går tilbake til registrator som godkjenner endringen evt. oversender til prosjektleder for godkjenning. Først når registrator har godkjent listen og gjort endringene er den klar for å legges inn i databasen.