Plassert mange steder
Fem fangeleirer i Norge var underlagt det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo/SD): Sydspissen/Krøkebærsletta i Troms, Falstad i Nord-Trøndelag, Ulven/Espeland i Hordaland og Grini i Akershus. I tillegg rådde tysk politi i Norge over en rekke fengsler over hele landet. Berg fangeleir i Vestfold og Bredtveit fengsel i Oslo var underlagt det norske NS-regimet.
De tre konsentrasjonsleirene som hadde flest norske fanger var Sachsenhausen i Tyskland, Auschwitz i Polen og Natzweiler-Struthof i Frankrike. I tillegg til ulike leirer havnet norske fanger i over hundre ulike fengsler og tukthus utenfor Norge. Hamburg-Fuhlsbüttel var tukthuset med flest norske fanger. Nordmenn som havnet i tyske fengsler og tukthus hadde som regel fått en dom i Norge eller Tyskland.
Liv og død
Over 400 norske fanger ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten, hvorav en fjerdedel uten dom. NS-regimet gjeninnførte dødsstraff, og brukte den selv 16 ganger.
Om lag 9000 fanger ble sendt ut av landet og videre til fengsler og leirer i tyskokkuperte områder. Av disse døde 1400. Dødstallene var høyest blant den jødiske minoriteten.
Fangenskap i en global krig
De fleste norske fanger satt i tysk fangenskap i Norge, Tyskland og andre tyskokkuperte områder. Nordmenns fangenskap var likevel ikke bare begrenset til Europa, og heller ikke til bare tysk fangenskap. Flere hundre norske sjøfolk var internert i franskkontrollert Vest-Afrika, og i Asia var 800 nordmenn – sjøfolk, misjonærfamilier og andre sivile – i japansk fangenskap.
Fra sted til sted
For svært mange fanger innebar fangetilværelsen å bli flyttet rundt fra sted til sted. Opplysninger i oversiktsverk kan her være ganske misvisende. Bak opplysningen om at en fange «satt» på Grini eller i Sachsenhausen, kan det ofte skjule seg mange kortere opphold ved ulike utekommandoer og satelittleirer som hørte inn under hovedleiren.
Skriftlige primærkilder
Vi må gå ut fra at store mengder protokoller og dokumenter som gjaldt fanger ble tilintetgjort i maidagene i 1945. Til tross for dette fins det et forholdsvis rikholdig kildemateriale i norske arkiver om nordmenn i fangenskap. Det meste vil være å finne i Riksarkivet i Oslo, i arkivet etter Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (RAFA-5969). Her fins bl.a. registre fra Møllergata 19, Grini, Ulven, Espeland og Falstad, men også kopi av kartotek fra Hamburg-Fuhlsbüttel. Noen kartotek og fangeprotokoller fins også i arkivene etter andre arkivskapere, som f.eks. Statspolitiet (Riksarkivet), Trondheim kretsfengsel (Statsarkivet i Trondheim) og Troms politikammer (Statsarkivet i Tromsø).
Med unntak av noen skannede serier med protokoller og kartotekkort på Digitalarkivet, er materialet i liten grad tilgjengeliggjort andre steder enn på arkivenes lesesaler. Det er utgitt flere samleoversikter, med Norsk fangeleksikon – Grinifangene fra 1946 som det første.
Boka Nordmenn i fangenskap
Den mest komplette oversikten over norske fanger under 2. verdenskrig er verket Nordmenn i fangenskap som utkom første gang i 1995. Boka ble utgitt i ny og utvidet utgave i 2004.
Initiativet til prosjektet Nordmenn i fangenskap ble tatt i 1987 av Den illegale presses forening 1940–45, Foreningen av politiske fanger 1940–45 og Krigsinvalideforbundet. Ei prosjektgruppe med tidligere fange Kristian Ottosen som leder gikk gjennom det kildematerialet som var tilgjengelig, og fikk dette dataregistrert. Denne databasen er senere avlevert til Riksarkivet, men er foreløpig ikke publisert. Det ble satt noen kriterier for at personen skulle tas med i boka, bl.a. at fangenskapet måtte vare i minst tre døgn. Andre utgave av boka inneholder 44 000 navn.
Boka gir de grunnleggende opplysningene om fangenskapet, men primærkildene vil i de fleste tilfellene gi flere opplysninger enn det som er tatt med i boka. Hvorfor var vedkommende arrestert? Kan det sies noe om fengslingsforholdene? Med litt flere opplysninger melder det seg nye spørsmål om situasjonen: Hva var egentlig «Aktion Seehund» i Namdalen eller «Sache Molde» i Molde, og hvem andre var tatt i samme sak?
Kilder i museer og i privat eie
Flere detaljer om fangenskap sett fra fangens eget ståsted får man gjennom intervjuer eller skrevne beretninger. Flere museer og historielag har bygd opp større samlinger med intervjuer, men disse er i liten grad tilgjengelige på nett. Beretninger er ofte skrevet i forbindelse med innsamling av minnemateriale, som artikler til lokalhistoriske årbøker eller som egne publikasjoner. De første utkom alt i 1945, som f.eks. William Markussens Fra Falstad til Grini og Per Foss’ «Av nød til seir» – Blad av Grini fangeleirs historie.
Mange av de personlige kildene kan også finnes på private hender. Dette gjelder særlig primærkilder som knytter seg til fangene selv, som brev, dagbøker og minnebøker, men også gjenstander med inskripsjoner. I noen tilfeller er slikt materiale er avlevert til arkivinstitusjoner eller museer, men mye befinner seg fortsatt i privat eie, kanskje lagt vekk i et kott eller på et loft for mange tiår siden.
Vanskelige definisjoner
Hva var «en fange»? Som nevnt ovenfor satte Nordmenn i fangenskap tre døgn eller 72 timer som nedre grense. De som satt kortere tid var ikke «fanger», men «arrestanter». Deltakelse i organisert sivil eller militær motstand og ulike former for hverdagsmotstand var de vanligste årsakene til at folk ble arrestert. Gisler og sikringsfanger var en annen stor fangekategori. En del personer ble også fengslet som følge av blind tysk terror.
En annen sentral avgrensning ble foretatt i utarbeidelsen av Nordmenn i fangenskap. Det ble bestemt at kun «politisk» fangenskap skulle telle. De som ble arrestert på grunn av kriminelle forhold ble utelatt, og det samme ble fanger som hadde arbeidet for tysk politi, som var NS-medlemmer eller som ble dømt for landssvik etter krigen. Disse valgene er forståelige ut fra hva som var konteksten for dette arbeidet den gang. I dag mener vi at tida er inne for å inkludere navnene på alle personer som faktisk tilbrakte tid i fangenskap, uansett årsak.
Et digitalt minnesmerke
Om du ønsker å finne ut mer om fangenskapet til en person bør du sjekke ut Norsk Digitalt Fangearkiv.
Kilder
- Nordmenn i fangenskap 1940–1945: Alfabetisk register med innledning av Kristian Ottosen, 2. utg., Oslo 2004
- Norgeshistorie.no, Thomas V.H. Hagen, «Nordmenn i fangenskap 1940–1945», hentet 2.5.2018 fra http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1758-nordmenn-i-fangenskap-1940-1945.html
