Nordmenn i den spanske borgerkrigen

Organisert av kommunistene

– Vi har identifisert rundt 200 nordmenn som vervet seg til borgerkrigen i Spania på regjeringens side. Jeg regner med at tallet er noe høyere enn dette også, da ikke alle ble registrert som nordmenn. I tillegg var det seks–syv stykker som vervet seg på Francos side og noen som helsearbeidere, sier Rolf Sæther.

Sammen med Jostein Moen gav han i 2010 ut boken Tusen dager. Norge og den spanske borgerkrigen.

Han legger til at det også var mange norsk-amerikanere som vervet seg, da fra USA. Så hvem var de som dro for å krige i en konflikt som ikke angikk dem og deres land?

– Vervingen ble organisert av kommunistene i Norge, og mange av dem som dro tilhørte det kommunistiske partiet eller stod dette nær. I tillegg var det personer fra andre deler av venstresiden. Det alle disse hadde til felles var at de stort sett var vanlige arbeidsfolk. I andre land hadde de frivillige ofte en bredere utdannelsesbakgrunn. Når det gjaldt de som vervet seg til Francos side var dette primært anti-kommunister og folk langt ute på høyresiden, med sterk sympati med opprørerne. Flere av dem endte opp på Nasjonal samlings side da okkupasjonen av Norge kom i 1940, sier Sæther.

Forbudt å verve seg

Egentlig var det forbudt for nordmenn å verve seg til Den spanske borgerkrigen. Frykten for at krigen skulle spre seg, førte frem en internasjonal ikke-intervensjonspolitikk, der de fleste europeiske land la ned forbud mot å føre inn våpen og soldater i krigen. Dette ble opprettholdt av de fleste, bortsett fra Tyskland og Italia, som var på Franco og opprørernes side i krigen. Og av Sovjetunionen som var på regjeringens side.

– At den lovlig valgte regjeringen ikke fikk så mye hjelp synes mange nordmenn på venstresiden var blodig urettferdig, og det kan ha vært en motivasjon for flere av dem som vervet seg. Ellers var det deres politiske overbevisning og lovnader om å slåss mot fascistene som gjorde at mange dro, sier Sæther, og legger til at forbudet om å reise i mindre grad ble håndhevet her i Norge. De som kom tilbake ble heller ikke straf­feforfulgt.

Han forteller videre at de fleste av dem som vervet seg nok ikke visste hvilket helvete de dro ned til.

– Det finnes noen brev fra krigen, som soldatene sendte hjem. Problemet med dem er at veldig mange ble sensurert og redigert med politisk formål. Disse brevene er mest politisk babbel sensurert og redigert med politisk formål. Disse brevene er mest politisk babbel og fulle av propaganda. Men i de brevene som ikke er sensurert, får vi et bedre inntrykk av realiteten som ventet brigadistene. Likevel har vi ikke funnet noen eksempler på folk som skriver at de ønsker å dra hjem igjen og angrer på at de dro. Det er heller ikke så rart, for de hadde reist for å sloss mot det som de så på som den store frykten: fascismen.

Rundt en fjerdedel døde

På grunn av sin store kampmoral og overbevisning ble de internasjonale brigadistene ofte sendt til de mest krevende frontavsnittene. Dette til tross for at de fleste hadde lite erfaring fra krig og kamp og var dårlig utstyrt. I møte med en motstander med massiv ildkraft, flere soldater og bedre utstyr ble drapstallene høye blant de internasjonale frivillige.

– Av de rundt 200 nordmennene som dro ned regner vi med at rundt 50 stykker av dem aldri kom hjem. Så høye prosentvise tapstall var også vanlig blant de andre landene som sendte utenlandske frivillige.

De som kom hjem fikk en storartet mottakelse, til tross for at de hadde overdratt norsk lov og i henhold til denne skulle straf­feforfølges. Dette skjedde ikke. Senere fikk de frivillige litt ulike skjebner.

– Mange av dem deltok senere i andre verdenskrig og mistet livet. Da krigen var slutt og den kalde krigen startet, hadde ikke lenger folk tillit til de som var igjen på grunn av deres kommunistiske overbevisning og de forsvant helt fra søkelyset. I andre land hadde de sterke veteranforeninger, for eksempel i USA og Sverige, men der var de også mange flere. For at en slik forening skal eksistere, er man avhengig av at noen leder den. Det hadde man ikke i Norge.

Kilder til den spanske borgerkrigen og de som ble berørt av denne

Kilder i Norge

Litteratur

I Tusen dager. Norge og Den spanske borgerkrigen finnes det masse informasjon og navneliste med noen nøkkeldata på de frivillige som forfatterne har klart å kartlegge. Her er navn, fødselsår og hjemsted nevnt. Om personen døde i krigen er ikke nevnt i listen. Før Tusen dager. Norge og Den spanske borgerkrigen kom ut var det bare utgitt et større bokverk om nordmenn i den spanske borgerkrigen Arbeidere under våpen: Norske frivillige i den spanske borgerkrig av Yngvar Ustvedt. Denne var med på å legge grunnlaget for arbeidet med Tusen dager. Norge og Den spanske borgerkrigen. I tillegg til denne er det utgitt noen bøker om enkeltpersoners innsats i krigen. Blant annet Pasaremos av Jon Olav Myklebust og Ottar Årdal. Og Ved fronten. Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen av Elisabeth Vislie.

Aviser

Norske aviser skrev mye om borgerkrigen, så det kan være verdt å ta en kikk på avisene som ligger ute på Nasjonalbibliotekets nettsider for denne perioden.

Masteroppgaver/Hovedfagsoppgaver

Det er skrevet flere gode masteroppgaver/hovedfagsoppgaver om den spanske borgerkrigen. Disse kan være nyttige å ta en kikk på. Se også på kildelisten, den kan gi en pekepinn på gode kilder du kan bruke.

• Norske myndigheters reaksjoner på de frivillige og det humanitære hjelpearbeidet i den spanske borgerkrigen - Gundersen, Kirsti Stray (2008)
• Norges Røde Hjelp 1924-1937: NKP og forsøkene på å etablere en frontorganisasjon i Norge - Andersen, Ingrid Lillehagen (2005)
• Utnevnelsen av en handelsrepresentant til Franco: En studie av politiske interessegruppers aktivitet - Brundtland, Arne Olav (1962)
• Norske frivillige i den spanske borgerkrig. Norsk humanitær og militær hjelp til republikken 1936–1939 – Kvaløy, Arve (1996)

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har flere interessante arkiver tilknyttet den spanske borgerkrigen:

• Arkivet etter Frank Refsdal. Frank Refsdal gjorde på 1970-tallet intervjuer med 20 frivillige fra den spanske borgerkrigen. Han samlet også inn brev og informasjon fra kildene. Alt dette finnes i arkivet etter Refsdal, som nå ligger hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og hos Jo Stein Moe og Rolf Sæther.
• Arkivet etter Komiteen for Spaniakjempernes minnesmerke.
• Arkivet etter Den norske hjelpekomité for Spania.
• Arkivet etter Gerda Grepp.
• Arkivet etter Einar Juul Pettersen.
• Arkivet etter Arne Pettersen.
• Arkivet etter Norsk Sjømannsforbund. Her finnes det rettssaker angående krigsskadetillegg for fart på Spania og Middelhavet.
• Arkivet etter Landsorganisasjonen i Norge. Her finnes det blant annet materiale etter innsamlingsaksjoner til Spania.
• Arkivet eter Utenriksdepartementet (UD). Dette arkivet ligger i Riksarkivet og inneholder rapporter fra den norske legasjonen i Spania og korrespondanse mellom familien til norske brigadister og UD.

Nasjonalmatrikler fra Madrid 1936

Kilden ligger digitalisert på Slekt og Datas nettsider. Her kan det finnes noe informasjon.

Kilder i utlandet

Centro de Estudios y Documentación de las Brigadas Internaciones

Dette spanske senteret arbeider med historien til de internasjonale brigadene. På nettsiden deres kan du blant annet få opp navnelister der noen norske brigadister er nevnt. Mesteparten av informasjonen på nettsiden er på spansk, men ved å bruke Google Translate får du med deg det viktigste.

Abraham Lincoln Brigade Archives

Blant de rundt 2800 amerikanske frivillige i den spanske borgerkrigen, var det noen norsk-amerikanere. Dette arkivet og deres nettsider er et godt utgangspunkt om du forsker på dem.

KILDER

• Tusen dager. Norge og Den spanske borgerkrigen
• Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek