Kilder til skogfinner

Skogfinnene, som kom fra øst til det svenske «Østerlandet» (senere Finland) i middelalderen, hadde utviklet en spesiell form for svedjebruk i granskog. På 1500-tallet begynte det å bli tettere befolket i Savolax-området, så de flyttet ut derfra i alle retninger. En liten del kom fra 1570 til Sverige, senere Norge. 

Her ble de kalt finner, svedjefinner eller rugfinner. Finner fra kystområdet var det mange av i Sverige fra før, men de levde som skandinaver flest. Begrepet «skogfinner» ble skapt da EU-normen om nasjonale minoriteter ble ratifisert av norske myndigheter i 1998. 

Alle som mener de tilhører den skogfinske kulturen som fortsatt finnes i Norge, kan kalle seg skogfinner. Sverige har valgt å innlemme skogfinnene i den store gruppen «Sverigefinländare». Kvenene er en helt annen finsk folkegruppe, som bosatte seg i Nord-Norge og livnærte seg ved andre levemåter enn svedjing. 

Finnemanntallet

Det finnes én primærkilde som er helt spesiell for skogfinnene: Finnemanntallet i 1686 var en folketelling for å kartlegge antallet finske innvandrere, eller skogfinner, som hadde bosatt seg i Norge. Du kan søke i navneregisteret på Digitalarkivet, der du også får lenke til den skannede originalkilden. En bok (utgitt for Kjeldeskriffondet i 1990) om Finnemanntallet, med en transkribert versjon av navnelistene, kan også leses som skannet versjon på Nasjonalbiblioteket.  

Folketellinger  

Noen folketellinger tar for seg språk og etnisitet, og der vil du finne noen skogfinner, oppført med finsk som språk. Men det er viktig å ha i bakhodet at det er mengder av skogfinner som ikke står oppført med denne markeringen i folketellinger, ettersom det finske språket gradvis forsvant, og også fordi en del skogfinner ikke ønsket å bli stigmatisert på grunn av bakgrunnen sin. Folketellinger finner du på Digitalarkivet.

Dagbøker  

Carl Axel Gottlunds dagbøker fra hans reiser til skogfinske områder i Skandinavia i 1817 (Dalarna i Sverige) og 1821 (Finnskogen i Värmland og Solør) er også gode kilder til skogfinner. En bok om dette fra 2004 kan leses på Nasjonalbiblioteket via utvidet tilgang. Hvordan du søker om utvidet tilgang finner du på denne nettsiden.

Bøker og historielag  

For å dokumentere skogfinsk bakgrunn hos personer i eldre kildemateriale, er denne boken nyttig: Bladh, G., Myhrvold, J. och Persson, N. (red): Skogsfinska släktnamn i Skandinavien. Karlstad University Studies 2009:58. Du finner den digitalisert på denne nettsiden.

Det er flere historielag og slektshistoriske foreninger som i en årrekke har arbeidet med å kartlegge skogfinske slekter. Disse har også utgitt mange publikasjoner. Om du lurer på om en person eller slekt du forsker på er skogfinsk, kan du vurderer å ta kontakt med en av disse foreningene for å få hjelp.