Kilder til skeiv slektshistorie

Når jeg nevner at jeg jobber for Skeivt arkiv, som ble startet opp i 2015, hender det svært ofte at folk svarer «så interessant! », og begynner å snakke om personer i sin egen familie.

Hun grandtanten som delte leilighet og liv med en annen kvinne. Eller en slektning som brøt skarpt med kjønnsrollene og aldri giftet seg. Man lurte litt på om de var «sånn», men så hadde vi jo ikke noe begrep for det, og den slags skulle vi i alle fall ikke snakke om, den gang, blir det sagt.

«Fortida er ikke så streit som man tror» var tittelen på et foredrag som kulturviter og initiativtaker til Skeivt arkiv, Tone Hellesund, nylig holdt. Poenget hennes var at man ofte får inntrykk av at det knapt fantes muligheter for skeive liv før den organiserte homokampen begynte å få vind i seilene på 1970-tallet. Det er nå på tide at denne oppfatningen skrotes en gang for alle.

Skeivhet også før i tiden

For historiene folk forteller når de begynner å reflektere over disse tingene, stemmer overens med funnene i forskningsfeltet om skeiv historie. Dette er et felt som ble en del av universitetenes forsking og undervisning på 1980- og 90-tallet i en del land, som i USA og i Sverige, og feltet er nå i ferd med å etableres for alvor også i Norge.

Forskningen viser at det finnes mange eksempler på personer som har elsket noen av samme kjønn eller har hatt et kjønnsuttrykk eller en kjønnsidentitet som skiller seg fra det som ble oppfattet som normalt også før i tiden. Man hadde bare andre måter å betegne og forstå disse fenomenene på enn vi har i dag.

Hellesund og Skeivt arkiv har definert skeiv historie som historien om personer som har elsket eller hatt seksuelle forhold til noen av samme kjønn eller som har brutt med sin tids normer (uskrevne regler) for kvinnelighet og mannlighet. Skeiv historie er historien om de personene som på denne måten brøt med det samfunnet forventet, og det er historien om hvordan samfunnet har forstått dem og reagert på dem.

Poenget er ikke at vi skal putte fortidens mennesker i en av de båsene vi har i vår tid, som homofil, lesbisk eller transperson, men heller at vi prøver å finne ut hvordan de selv og omgivelsene rundt oppfattet dem i tiden de levde i.

Begreper som homoseksuell, lesbisk og transperson (den gang «transvestitt ») har røtter tilbake til rundt år 1900, men det var først langt senere de ble «allemannseie ». Tone Hellesund har for eksempel i sin forskning vist at kvinner som bodde sammen, delte livene sammen og var hverandres nærmeste pårørende på slutten av 1800-tallet og frem mot midten av 1900-tallet, sjelden ble stemplet som lesbiske. De kunne gjerne bli oppfattet som «mannhaftige» og «avvikende » fordi de valgte bort mann og familie, men dette ble ikke så ofte koblet til en tanke om at de var lesbiske.

Selv oppfattet mange av disse kvinnene seg kanskje heller ikke som lesbiske, men de hadde like fullt ofte en oppfatning om hengivenhet, trofasthet og ømhet seg imellom. «Romantiske vennskap » er en betegnelse som er brukt på slike parforhold.

Marie Høeg og Bolette Berg sitter i en båt og røyker, fotografert rundt 1900. De valgte åpent å bo sammen. Foto: Berg & Høeg / Preus museum

Privatlivets mangfold

I Norge finnes det mange eksempler på dette. Marie Kløvstad Øye oppdaget for noen år siden dagbøkene til Petronelle Nielsen (1797–1886). I forbindelse med Skeivt kulturår 2022 har Nasjonalbiblioteket digitalisert disse. Dette er en unik kilde til en kvinne som elsket andre kvinners tanker om seg selv på 1800-tallet.

Andre slike kvinnepar er forretningskvinnene og skipsrederne Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen fra Haugesund, legene Kristine Munch og Louise Isachsen og fotografene Marie Høeg og Bolette Berg. Vi kan ikke vite om disse kvinnene i dag ville sett på seg selv som lesbiske eller at de oppfattet sitt forhold som for eksempel aseksuelt, men romantisk (aseksuelle er i dag en del av den skeive bevegelsen).

I stedet for å bruke slike kategorier fra vår tid, er altså «romantiske vennskap » et godt begrep for å fange opp hvordan mange av disse forholdene mellom kvinner bør forstås.

Begynner man å skrape litt i overflaten, viser det seg kanskje at fortiden har bydd på et større mangfold enn mange kan forestille seg. Problemet med dette mangfoldet er at det har vært knyttet til privatlivet, et privatliv både personene selv og etterkommerne av og til har gjort alt de kunne for å verne om.

Dødsannonse i Aftenposten 31. august 1916. Ifølge folketellingen 1910 bodde Mina og Petrine sammen i Akersgaten 68 i Oslo, der de var oppført som bare «Handelsberettiget». Dette er et eksempel på et venninnepar som kan utforskes nærmere. Faksimile: NB

Taushet blant flere

Hans W. Kristiansen intervjuet tidlig på 2000-tallet, i forbindelse med ph.d.-avhandlingen Kjærlighetskarusellen fra 2004, eldre homofile menn om deres erfaringer. Intervjuene ble gjort anonymt. En av informantene, «Alfred », hadde bodd hjemme hos sin mor hele livet, men hadde hatt en romkamerat, «Karl», som var kjæresten.

Da Kristiansen møtte ham, sa han seg villig til å bli intervjuet, men var veldig opptatt av at ingen andre på aldershjemmet måtte vite hvorfor Kristiansen kom der og intervjuet ham. Samtidig var «Alfred » opptatt med å få solgt leiligheten, og han fikk til dette ved hjelp av en barndomsvenn:

«Alfred forteller at hans (heterofile) barndomsvenn sørget for at alle spor etter det 45-årige samlivet med Karl ble fjernet før salget fant sted. Fotografier, brev og andre dokumenter ble fjernet og brent.»

Slike historier om skeive som systematisk har fjernet absolutt alle spor, finnes det nok en del av. I andre tilfeller er det etterkommerne som har ønsket at sporene etter den avdødes kjærlighetsliv, hjemmeliv eller kjønnsuttrykk skal fjernes for all fremtid. I mange tilfeller er det nok arvingene som har vært mest ivrige. En del av fortidens skeive liv ligger egentlig oppe i dagen. Kvinner som har bodd sammen, omtalte hverandre ikke sjelden i dødsannonser. Forholdet var dermed ikke synlig som et lesbisk forhold, men det livet de hadde hatt sammen som trofaste venninner.

Mye av det skeive i fortiden ble snakket om på en diskret måte eller ikke i det hele tatt, samtidig som det ofte ble stilltiende akseptert eller i alle fall tolerert. I de fleste tilfeller er det likevel riktig å omtale det og trekke det frem: Dette handler også om å anerkjenne fortidens mennesker og de livene de har levd. Her teller det at vi i dag ikke ser på slike forhold som noe negativt eller skambelagt.

Kilder til skeiv slektshistorie

Skriv ned det du vet

Først vil jeg trekke frem de historiene vi har hørt i våre egne familier eller lokalsamfunn, eller som vi har kommet over i vårt virke som slektsgranskere. Dette er veldig viktige kilder som kan berike historiefaget og spesielt den skeive historien.

Skriv dem ned omtrent som de er fortalt. Prøv å la dem tale for seg selv uten at målet er å putte dem inn i en bås, om det er fortellinger om nære venninner som bodde sammen, om en mann som kledde seg «feminint » eller om en person ble kalt for «tvetulling».

Om man ikke ønsker at historiene skal komme ut helt ennå, er det likevel av stor verdi at de er skrevet ned og tatt vare på. Kontakt gjerne Skeivt arkiv om dere har slike historier og lurer på hvordan dere skal forholde dere til dem.

Hos Skeivt arkiv har vi mulighet for å «klausulere » materiale for en periode frem i tid. Det vil si at bare forskere kan få innsyn, mot at de da anonymiserer blant annet personer om de vil skrive om det. Slike enkelthistorier kan berike vår forståelse av hva som har vært mulig av livsutfoldelse i fortiden og hvilke begrensninger som har funnet sted.

Om det finnes «egne kilder » som dagbøker, brev, fotografier og så videre av mennesker som har levd skeive liv, er disse av stor interesse. Det er få slike kilder som har overlevd, og disse kan ha stor verdi for forskingen. Igjen: ta vare på dem! Dersom man ikke ønsker at de blir offentlig, i alle fall ikke helt ennå, er det viktigste at de overlever og kan brukes en gang i fremtiden.

Skeivt arkivs Jo Hjelle (f.v.) og Bjørn André Widvey arbeider med formidling og reiser rundt i landet og samler inn livsminneintervjuer på video. Foto: Skeivt arkiv

Let i fysiske og digitale arkiver

• Homofili som straffbar handling: Når det gjelder kilder til skeiv historie i offentlige arkiver, ligger det fremdeles mange uoppdagede rundt omkring i ulike arkivinstitusjoner. Særlig gjelder dette kilder fra rettsvesen, politi og psykiatriske sykehus. I Norge ble ikke forbudet mot homoseksuelle handlinger mellom menn – som vi i år markerer er 50 år siden i forbindelse med Skeivt kulturår – veldig mye brukt, men de enkeltsakene som finnes gir ofte et veldig interessant og detaljert bilde av hvordan kjærlighet og seksualitet mellom samme kjønn fant sted. Slike saker er likevel relativt sjeldne og vanskelige å finne.
• Personalhistoriske kilder: Folketellinger og andre typiske personalhistoriske kilder kan bidra til å identifisere for eksempel hushold som bare besto av kvinner, som i noen tilfeller da besto av romantiske venninneforhold. I noen få tilfeller finner vi i kirkebøker bemerkninger om personer som har oppgitt det presten mente var «feil» kjønn. Sjekk ut Digitalarkivet.no for å finne blant annet folketellinger og kirkebøker.
• Skeive kilder hos Arkivverket: I forbindelse med Skeivt kulturår har Arkivverket digitalisert arkiver på Digitalarkivet som er knyttet til skeiv historie. Gå på «avansert søk», og på «emneknagger » skriver du: «homofili og skeiv historie.» Materialet som ligger ute pr. nå, er blant annet organisasjonsmateriale (etter blant annet Det norske forbundet av 1948), personarkiver og materiale som gjelder situasjonen under andre verdenskrig. Det er meningen at nytt materiale som blir digitalisert, blant annet knyttet til rettssaker, også blir lagt til under denne emneknaggen etter hvert. Arkivverket har også laget en guide til hvordan man kan lete etter skeive kilder.
• Egne skeive arkiver: Noen skeive arkiver finnes hos Arkivverket, særlig Riksarkivet, Statsarkivet i Stavanger og Statsarkivet i Trondheim, i tillegg har Vestfoldarkivet også et arkiv etter homobevegelsen i fylket.
• Skeivt arkiv: Hovedtyngden av arkiver fra nyere tid, det vil i denne sammenhengen si fra omtrent 1950, da den norske homobevegelsen ble dannet, ligger hos Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Her ligger for eksempel arkiver etter pioneren Kim Friele (1935–2021) og en rekke organisasjoner knyttet til skeiv aktivisme – både trans- og homoaktivisme. Skeivt arkiv har også over 200 livsminneintervjuer på video og «skeive historier » der folk kan skrive inn sin egen historie anonymt. Sjekk ut vår nettside, skeivtarkiv.no.
• Søk etter ord og uttrykk: Ofte er det en kombinasjon av muntlige og skriftlige kilder som må til for å belyse denne typen historie. Ord og uttrykk er også en viktig kilde. Her kan også slektsforskere bidra med nyttige innsikter om man skriver ned både skjellsord og andre ord som har vært brukt. Ved søk i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek er det mange søketermer som kan være nyttige. Fra 1890-tallet og fremover får vi etter hvert en del treff på ord som homoseksuell/ homoseksualitet (søk da slik: homoseksu* eller homosexu*), men mange andre søkeord kan også brukes. Noen eksempler er mannhaftig, tvetulle, lesbisk og «veninde og kopagnon». Slike søk har ført til fruktbare funn.

Fra Skeivt arkivs mottakshylle. Nytt materiale kommer stadig inn fra både privatpersoner og organisasjoner. Foto: Skeivt arkiv

Ønsker du å vite mer?

• Litteratur fra 2022: Det finnes også en del litteratur om emnet. Tidligere i år kom boken Skeiv lokalhistorie med mange artikler om temaet. Boken er fritt tilgjengelig på nett og kan kjøpes for en rimelig penge på nb.no, nettsiden til Nasjonalbiblioteket.
• Anbefalte bøker: Hanne Marie Johansens bok Skeive linjer i norsk historie gir en innføring i emnet. Et par eldre bøker – som man får tak i på bibliotekene – er Tone Hellesunds Kapitler fra singellivets historie fra 2003 og Hans W. Kristiansens Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920–1970 fra 2008. Disse anbefales også for de som vil fordype seg. Sistnevnte bok finnes også digitalisert på Skeivt arkivs nettside.
• Nettressurser: Kvinnehistorie.no har en fin temaside om «lesbisk og skeiv kvinnehistorie». I tillegg har Norsk lokalhistorisk institutt satset på skeiv historie i senere år, både gjennom den nevnte boken Skeiv lokalhistorie, i samarbeid med Skeivt arkiv, og gjennom at det etter hvert er skrevet mange artikler om tematikken på Lokalhistoriewiki.no. Når det gjelder slike internettressurser, må Skeivt arkivs Skeivopedia også nevnes. Her finnes mange artikler om ulike aspekter av skeiv historie fra 1600-tallet og frem til i dag.
• Podkaster: Nasjonalbiblioteket har i forbindelse med Skeivt kulturår laget en rekke podkastepisoder om skeiv historie under overskriften «Skeiv og stolt». Skeivt arkiv har også podkasten Skeiv historie fra Skeivt arkiv.
• Utstillinger: Mange museer har bidratt til Skeivt kulturår, og flere av utstillingene står fremdeles og langt inn i neste år. Blant disse kan blant annet Polarmuseets utstilling i Tromsø, Universitetsmuseet i Bergens og Bergens Sjøfartsmuseums nevnes. Sjekk også hva som finnes av prosjekter og utstillinger i din region eller lokalmiljø.

«Polarhistorie på skeiva» er en utstilling som Polarmuseet i Tromsø åpnet i høst. Foto: Norges arktiske universitetsmuseum

Ta tak i den skeive historien

Til slutt vil jeg oppfordre slektsforskere til å tørre å ta tak i denne tematikken. Spør! Skriv ned (eller ta opp). Fortell! Om dere synes det er vanskelig eller trenger råd til hvordan man går frem for å finne en slik historie, eller ikke vet hvordan man skal skrive eller snakke om opplysninger man har funnet, ta kontakt med Skeivt arkiv. Vi har råd og tips både når det gjelder personvern og hvordan slike historier kan tolkes. Kontakt oss på e-post: skeivtarkiv@uib.no.

Her kan den folkebevegelsen Slekt og Data står i spissen for, gi et viktig bidrag til vår felles historie. Dere kan rett og slett hjelpe oss med å finne frem flere historier som gir oss et bredere bilde av fortiden.