Kilder til samer

Samenes historie handler om samene i nordvestområdene av Europa fra forhistorisk tid til etterkrigstiden. Samene er en folkegruppe og et urfolk i Norge, Sverige, Finland og Russland. De utgjør en etnisk minoritet, og de har et eget bosettingsområde, språk, kultur og historie.

Samene selv har i liten grad skrevet ned sin egen historie og tradisjoner før vår moderne tid. Derimot har de hatt en sterk muntlig fortellertradisjon. De første samiske publikasjonene skrevet av samer selv kom først på starten av 1900-tallet. 

Nuohtti: Søkeportal for samisk arkivmateriale 

I portalen kan du søke og bla i digitalt arkivmateriale, som for eksempel skriftlige dokumenter, lydopptak og historiske fotografier, fra hele Europa knyttet til samer og det samiske. 

I portalen finner du arkivmateriell og fotografier som tidligere har blitt digitalisert og publisert av arkiv og museer i egne databaser. Det meste kommer fra Norden, men også andre europeiske arkiver bidrar med materiale.  

Folketellingene 

I flere av våre mest brukte kilder, som for eksempel folketellingene, er det registrering av den samiske befolkningen. I disse kildene står ofte samene oppført som «lapp»/«lap», eller som «fin»/finn». 

Folketellingene, som du finner på Digitalarkivet, har i stor grad registrert hvilken etnisitet en person har hatt, men med litt forskjellig utgangspunkt og fokusområde. Registreringene som ble gjort i folketellingene, la på mange måter grunnlaget for assimileringspolitikken som ble ført mot samene. 

Hvilket kriterium som ble brukt for registrering av etnisitet har variert over tid. Språk har vært viktig, men også «rase» og selvidentifisering har vært brukt. Når en bruker folketellingene som kilder er det viktig å merke seg hvilke kriterier som ble brukt i den aktuelle tellingen. Selv om kriteriene altså varierer, og det kan være feilregistreringer, er folketellingene i stor grad til å stole på med tanke på etnisitet.  

Kirkebøkene 

Det kan dukke opp registreringer som forteller at en person er same i kirkebøkene. Misjonering mot den samiske befolkningen startet på 1600- og 1700-tallet, og det ble lagt stor vekt på blant annet å få døpt og konfirmert den samiske befolkningen. Før dette hadde samene sine egne religiøse praksiser, som i noen grad fortsatte å leve videre etter kristningen. Men disse tradisjonene og ritualene finnes det få nedtegnelser knyttet til. Kirkebøker finner du på Digitalarkivet.

J.A. Friis etnografiske kart 

Disse tre kartene ble laget av språkforskeren og grunnleggeren av samisk språkvitenskap, Jens Andreas Friis. Kartene, som ble laget mellom 1861 og 1890, gir et overblikk over etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før norske myndigheter startet sin assimilering av den samiske befolkningen. Kartene fra 1861 finnes digitalisert på denne nettsiden.

Aviser 

Det har blitt gitt ut flere samiske aviser gjennom tidene. Den første var Muittalægje, som kom ut mellom 1873 og 1875. Sag-ai Muittalægje kom ut mellom 1904 til 1911. Waren Sardne kom ut mellom 1910 og 1913, samt 1922 og 1927. Ságat ble grunnlagt i 1956 og kommer fremdeles ut. Avisene Áššu og Min Àigi kom ut mellom 1993 og 2008. I 2008 slo de seg sammen til avisen Ávvir. Flere av disse avisene ligger tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.