Kilder til romani

Romanifolket/taterne er i dag en nasjonal minoritet i Norge bestående av flere tusen personer. Selv kaller de seg gjerne reisende eller vandri fordi de tradisjonelt har levd et nomadisk liv med omreisende handel og håndverk. Romanifolket/taterne har røtter tilbake til India og har en 500 års lang historie i de nordiske landene, først omtalt i Danmark i 1505.

I historiske kilder omtales reisende gjerne som omstreifer eller tater. I de eldste kildene omtales de reisende både som tater og sigøyner, men fra slutten av 1800-tallet betegner sigøyner rom som da innvandret fra Øst-Europa. Rom (sigøynere) har i Norge status som en egen nasjonal minoritet, men har en del fellestrekk med romanifolket/taterne med hensyn til språk, kultur og eldre historie. Noen legger vekt på likhetene, andre på forskjellene mellom de to nasjonale minoritetene.

Folketellinger og kirkebøker

Om du skal slektsforske på en familie som flyttet mye rundt, kan det være lurt å ta en kikk i de ulike kommunale og statlige folketellingene. Fødestedene som er oppgitt der, gir en pekepinn på familiens reiserute og hvor det kan finnes flere kilder. I kirkebøkene kan du blant annet finne dåp, samt en bemerkning om foreldre eventuelt var omreisende. Folketellinger og kirkebøker finner du på Digitalarkivet.

Misjonens arkiv

Har du muligheten til å besøke Riksarkivet i Oslo, kan du gjerne gjøre det. Der finner du blant annet det omfattende arkivet etter Misjonen (Norsk misjon blant hjemløse), som var en privat stiftelse som ble opprettet i 1897. Misjonen fungerte som statens eget «taterdirektorat» med mandat til å assimilere reisende i storsamfunnet og utrydde deres kulturelle egenart.

Arkivet etter Misjonen, for årene 1893-1990, inneholder personmapper, flere nasjonale og regionale manntall, slektsfortegnelser med informasjon tilbake til 1800-tallet (omstreiferprotokoller) og fra 1935 registerkort over de ulike familiene. Det finnes også omkring 3000 fotografier fra Misjonens virksomhet i arkivet, blant annet en rekke personfoto.

Grunnlaget for mye av informasjonen som finnes i arkivet, stammer fra 1840-tallet. Da ble norske myndigheter opptatt av å kartlegge norske minoriteter, og på oppdrag fra staten laget samfunns- og kulturforskeren Eilert Sundt flere beretninger og familieoppstillinger over reisende, de såkalte "Fantefortegnelsene". Alle de ulike tellingene finnes skannet på Nasjonalbibliotekets sider.

Misjonens grunnlegger, Jakob Walnum, brukte flittig Sundts arbeid på 1890-tallet til å videre kartlegge de reisende slektene. Dette omfattende arbeidet ble systematisert i det som skulle bli kjent som omstreiferprotokollene, slekts- og familieoppstillinger fra 1900-1935. Omstreiferprotokollene finnes kun på papir i Riksarkivet og er fritt tilgjengelige.