Kilder til jøder

Har du jødiske røtter? Her er en oversikt over hvilke digitale kilder du kan bruke for å finne ut mer om dem.

Foto: Jødisk Museum

Den jødiske historien i Norge er kortere enn i mange andre europeiske land, men samtidig kan jødene sies å være den første minoriteten med en distinkt annerledes etnisk, religiøs og geografisk bakgrunn som bosatte seg i Norge i moderne tid.

På det meste har om lag 2000 jøder bodd i landet, men antallet ble kraftig redusert under andre verdenskrig da 773 jøder ble deportert og mange måtte flykte. Etter andre verdenskrig har den norsk-jødiske befolkningen reetablert seg som en levedyktig religiøs og kulturell minoritet. Jøder har siden 1998 hatt status som nasjonal minoritet i Norge.

Sentrale kilder

Ettersom den jødiske innvandringen til Norge historisk sett er av en relativ ny dato, betyr dette at mye relevant informasjon kan finnes på Digitalarkivet.no. Et naturlig sted å begynne en slektsgranskningsprosess vil da være de nasjonale folketellingene fra 1865 til 1920. Også kommunale tellinger er søkbare her, så vel som adressebøker (for Aker og Kristiania/Oslo) fra 1880-årene og fremover. 

Av andre interessante kilder på Digitalarkivet må vi nevne borgerlig register til vigselsbok og lysningsboken. Her vil en kunne finne navn på brud og brudgoms foreldre og forlovere, opphavsland, yrke med mer. På Digitalarkivet finner vi også «Spørreskjema for jøder i Norge», som Politidepartementet i februar 1942 påla alle jøder å fylle ut.  

Også Kjesäterkartoteket er digitalisert (Kjesäter var mottaksstasjonen for mange av de norske flyktningene under krigen). Ved å søke på alfabetisk register med henvisning til flyktningsnummer, vil en da kunne finne nøyaktig dato for når vedkommende ble registrert som flyktning i Sverige. Under “Protokoll for Statspolitiet – Hovedkontoret / Osloavdelingen 1941–1945”, finner en videre fangeprotokoller for Bredtveit fengsel. Svært mange av jødene som ble arrestert i perioden mellom 26. oktober 1942 og januar/februar 1943, er innført her. 

Andre digitale kilder 

Ulike avisarkiv, være seg f.eks. Aftenposten.no: Arkivet inneholder de aller fleste utgavene av Aftenposten – fra den første utgaven som kom ut 14. mai 1860 – og frem til i dag. Denne forutsetter et betalingsabonnement, men kan benyttes til fri bruk ved de fleste av landets bibliotek. 

Nb.no, Nasjonalbibliotekets egen database. Nasjonalbibliotekets avissamling er så godt som komplett fra 1763 og fram til i dag. Samlingen er digitalisert, består av ca. 50 000 bind, og inneholder både riksaviser og lokalaviser. 

Begravdeioslo.no: Her vil en finne navn, fødsels- og dødsdato på alle gravlagt i Oslo. For personer gravlagt i Norge for øvrig, anbefales Slekt og Datas Gravminner. 

Snublestein.no er Jødisk Museum i Oslo sin egen nettside. Portalen ble åpnet i november 2015 og viser hvor snublesteiner (minnesteiner) for deporterte jøder fra Norge er lagt ned. Nettsiden gir også informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for. 

Adressebøker for Trondheim inneholder navn, adresser og arbeidssted for byens jødiske innbyggere.

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad