Ikke tilgjengelig pga personvern

[dn23333]

Hei hoppsann

..ikke tilgjengelig pga personvern og/eller andre klausuler.

Hvorfor er det ikke innsyn i kirkeboka (1921-40) over døde og begravede fra 1928, når komfimerede og deres evne til å lære kristendomskunnskap er tilgjengelig så sent som i 1934. Mange av de lever jo ennå!!

[dn22734]

Hei hoppsann

..ikke tilgjengelig pga personvern og/eller andre klausuler.

Hvorfor er det ikke innsyn i kirkeboka (1921-40) over døde og begravede fra 1928, når komfimerede og deres evne til å lære kristendomskunnskap er tilgjengelig så sent som i 1934. Mange av de lever jo ennå!!

Hei!!
Godt spørsmål

Jeg tror det har litt med dødsårsaken å gjøre, denne kan være arvelig og derfor er det ikke innsyn.

[dn22799]

Nå døde vel ikke alle av arvelige sykdommer... Enn si av "sinnssykdom" og/eller selvmord.
Uansett har jeg forståelse for at dødsårsaken(e) holdes privat. Både av hensyn til etterlatte,
og den avdøde selv.

At ikke alltid diagnosen var/er korrekt; dét er noe litt annet

Det klages over at døden liksom er så myteomspunnet, og fremmedgjort for oss, i våre dager...
Og at det ikke gis innsyn, bidrar - etter min mening - "bare" til å forsterke dette.

Håper det med tiden kan legges ut oversikt over døde, men uten at dødsårsak oppgis.

Det samme gjelder folketellingene. At det skal måtte gå hele 100 år før offentliggjøring, er
altfor lenge (les: helt tullete), spør dere meg!


Igjen: Et stort hurra for Gravminner i Norge v/DIS

[Marit Hegsvold Nyhus]

Hei

På Statsarkivene kommer personvernet inn også ved innsyn i dødsfallsmeldinger som er yngre enn 60 år, altså alt etter 1947/48.
I disse meldingene er jo i de fleste tilfeller opplysninger om etterkommere innført.
Noe som også er en flott kilde for oss å finne navn på.

Men tar vi kontakt med tingrettene og ber om kopier eller opplysninger fra dødsfallsmeldingene som de har lagret hos seg fra rundt 1980 og fram til i dag er det ikke noe problem å få dette.

Jeg har selv ved mange anledninger kontaktet tingrettene for å få tak i kopier av dødsfallsmeldinger på personer jeg ikke er i slekt med også og fått det, i tillegg til mine egne både fjerne og nære slektninger.

Hvorfor reglene er så forskjellige her vet ikke jeg

Mvh
Marit

[dn04942]

Reglene er forskjellige fordi de fins i forskjellige regelverk.

Helt konkret er folketellingenes offentliggjøring bestemt av statistikkloven. Den må endres gjennom flertallsvedtak i Stortinget for at vi skal få tilgang. Jeg er enig i at den nåværende grense på 100 år er streng for opplysninger om selve familietilhørigheten, alder, bosted og herkomst.

Annet regelverk bestemmer hvor lenge kirkebøker eller kommunale tellinger eller annen informasjon skal være skjermet. Merk også at det ofte vil være forskjell på offentlig tilgjengelig på nett og tilgjengelig etter forespørsel.

I tillegg fins det mange kilder som det ikke fins regler for offentliggjøring av.

Gravminner i Norge er tilgjengelig fordi det ikke er henvisning til levende personer i det som er tilgjengeliggjort på nettet.

[Per-Olav Broback Rasch]

Det sentrale her er at originalene finnes på nett i form av skannede kirkebøker, og dermed er mye lettere tilgjengelig enn om kirkebøkene hadde vært oppbevart på Statsarkivet. Dermed er det lagt på ekstra klausuler for enkelte lister, f. eks. dødsfall, siden der er så lett å sjekke opp. Møter man opp på arkivet vil man finne døde i kirkebøkene opp til 1947, siden kirkebøker har en klausul på 60 år.

[dn23333]

Hei
Er det da slik å forstå at DA egentlig kan "åpne" hele Aure Klokkerbok 1921-1940 , eller er slektninger ført inn så tidlig som 1940

Fylke:
Møre og Romsdal
Prestegjeld/sokn:
Aure
Aure
Kirkeboktype:
Klokkerbok
Nummer (arkivreferanse):
578C04
Periode:
1921 - 1940
Oppbevaringssted:
Statsarkivet i Trondheim

mvh aase

[Per-Olav Broback Rasch]

Nei!

Selv om kirkeboken har en klausul på 60 år er det andre regler som gjør at ulikt innhold i kirkeboken har høyere klausul. Her er det spesielt adopsjonsloven av 1935 som gjør at relasjon mellom barn og foreldre er stengt i 100 år, fra og med 1930. Selv om kirkeboken er "åpen" er ikke all informasjonen i kirkeboken tilgjengelig for det. Altså kirkeboken har en klausul, og så har diverse innhold i kirkeboken en klausul. Dermed må begge klausulene være "åpen" før du kan se på listene i kirkeboken. I tillegg har Digitalarkivet en egen "klausul" siden kirkeboken er lett tilgjengelig på internett.

Slik fikk jeg det forklart.

[dn23333]

Takk, takk
No hope in the hanging snår enno asså....
mvh aase

[dn22799]

Ikke hopp i hengende snørr

Fra spøk til revolver: Det var vel allerede i 2002 (?) at amerikanerne valgte å offentliggjøre sin Census 1930.

Et eksempel til etterfølgelse, synes og mener nå jeg.

[Per-Olav Broback Rasch]

Nå er jo USA mye løsere i reglene enn Norge, både på godt og vondt. Jeg ønsker selvfølgelig også folketellinger frem til 1930, men at enkelte opplysninger godt kunne blitt unnlatt offentligheten, bla. om sinnssyk eller gal. Slike opplysninger er jo noe av grunnen til den strenge klausulen. Som slektsforsker er ikke akkurat tilstandene til folk det mest interessante å få tak i heller

[dn22204]

Dette kan vel brukes for å minne folk på å dokumentere nåtiden. Bruk tiden godt og dokumenter nålevende personer så godt dere kan. Det kan nemlig være at i 2108 så lurer de på hvorfor i hule folketellingene fra 2030 ikke er tilgjengelig...

Men det blir noen andres hodeverk...

Mvh
Petter Stene

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Litt etter minnet, men det er ikkje heilt gale: 100-års-regelen for sperring av folketeljingar vart vedteken før folketeljinga i 1910, og var ein føresetnad for å gjennomføre teljinga med dei spørsmåla Statistisk Sentralbyrå (SSB) ville stille. Det gjekk m.a. på forretningsdrift og formuestilhøve, og SSB ville gjerne vite meir og få rettare tal enn det ein hadde i opne kjelder. Med 100-års sperrefrist kunne dei få opplysningar både om tilhøve som var på kanten av det lovlege (eller over kanten) - og opplysningar som hadde med konkurranse å gjere.

[dn22799]

Kjekt å vite, Ivar - 1000 TAKK til deg

Vi får (om mulig) enda mer å glede oss til den 1. januar 2011 da


Synes nå at "en revidert utgave" (hvor sensitive opplysninger av ulike slag, er utelatt)
kunne vært offentliggjort før 100 år var gått.

[Per-Olav Broback Rasch]

Der er vi nok så enig som det går an å være Kristine Det må visst en lovendring til for at det skal gå an, som må behandles av Stortinget.