Skifteprotokoll fra 1685

[gj12594]

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/s ... 1685&navn= (skifteprotokoll 3 fra Aker sorenskriveri)

Er det noen som vet hvordan man tyder dette? Skulle gjerne funnet fram til Even Knutsens (f. 1624) død i 1685.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

det er eit register i protokollen, men det er berre gardsnamn som er førte inn.
Då må du anten vite/finne ut kvar han budde/døydde - eller så må du bla deg bakover i protokollen for å finne skiftet.
Innførslene er venteleg tilnærma kronologiske, og skiftet var normalt nokre veker etter dødsfallet - men kunne vere seinare.

[gj12594]

Takk for svar!

Even Knutsen bodde på Tandberg gård i Vestre Bærum. Det var sønnen Arne Evensen som overtok gården.

Har dessverre store problemer med å forstå skriften.

[Leif Bjørn Mathiesen]

Skifte Tanberg.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/23690/14

Her står det at skifte for Tandberg er side 51.
Da skriver du angitte sidenummer i feltet "gå til angitte side" .
Skifte er på høyre side side 51.
Men det er få som gir seg på ett skifte som er så omfattende.
Da tror jeg du må gå til en spesialist og betale litt for det. Det måtte jeg.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Overskriftene på kvart skifte her viser tydeleg kven som er viktigast..... nemleg sorenskrivaren. Namnet på stad og avdøde kjem lenger nede.

Skiftet på fol.51 er etter Evin Knudssen, og skiftsamlinga er 27 Mai 1684. "Sal:" (salig) framfor namnet viser at han er død før denne datoen (det hende at folk let skifte etter seg før dei døde).

Enkja ("efterlevende Hustroe") er Karj Jørgens Daatter. Fire born i lag: Oluf 30 år, Arne "Ungefehr 20 Aar", dotter Aase 28 år, Marij 25 aar, alle bur heime med mora.

[dn20182]

Men, dette er en så klar, nydelig og tydelig håndskrift at du kan ha gode muligheter for å lese skiftet selv, dersom du gir deg litt tid. For å bli kjent med bokstavene i gammel skrift (noen kaller det "gotisk"), er det et hjelpemiddel her: https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=73458

Hvis du står fast på et og annet ord underveis, går det jo an å legge inn konkrete spørsmål under "Hjelp til tyding av kildemateriale". Pass da på å angi så godt som mulig hvor på den aktuelle siden det "vanskelige" står, slik at den som gjerne vil bidra ikke behøver å lete gjennom hele siden for å finne stedet du mener.

Det er kjempemoro å prøve å "knekke koden" og forsøke å lære gammel skrift - utlært blir man aldri! (tror jeg, da). Etterhvert som man har lest endel, går det ofte greiere og raskere å lese, man gjenkjenner ord og får mer flyt i lesningen.

Lykke til!

[dn20182]

God kveld, Ivar. Eg meiner det ikkje har samanheng med kven som var viktigast når sorenskrivaren og lagrettet er nemnde fyrst i eit skifte. Det er likeeins idag når ein skriv rettsbøker for offentleg skifte eller andre rettsavgjerder, som t.d. domar og orskurder. I intimasjonen både når det gjeld skifte og andre rettsbøker er det tradisjon for fyrst å nemne kva for instans som har saka føre seg. Dinest kjem partane og eventuelle prosessfullmektigar (tidlegare: prokuratorar o.l.). Så kjem presentasjon av kva saka gjeld.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Kjetil: Det vert litt utanfor tema, men på ein fredagskveld toler vi vel det....

Eg har sett lagretten vorte nemnd først før. Men ikkje at namnet på sorenskrivaren er ført med stor og feit skrift før alt anna, som overskrift. Elles har gjerne overskrifter den funksjonen at ein skal sjå kva skriftstykket gjeld. I andre tilfelle er det gjerne stadnamnet som har fått denne uthevinga.

Kollegaen på Sunnmøre (den eldste protokollen frå 1689) hadde ein meir nøktern og sakleg stil. Han opnar kvart skifte med dato og kven det var skifte etter; t.d. her: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24544/17 Om lag likeins i Romsdal.

[dn20182]

Å jau da, Ivar. Meiningsbyte er berre gildt, anten det er fredag eller ein annan dag. Stendig har eg likevel den meininga at sorenskrivaren her berre har fylgt eit temmeleg tradisjonelt opprit for rekkjefylgja i aktørane.

Du har lese mange tingbøker, det har eg òg. Jamnt over skriv sorenskrivarane mange gonger så trangt at det er vondt å lesa. Årsaken ligg nok i at dei måtte koste seg tingbøker sjølve, og då galdt det nok å utnytte papiret i protokollen så godt som råd. Det same galdt prestane i si tid. Faktisk var det til dels slik for lensmennene så seint som den tid min bestefar og far var lensmenn på 1920 - 1960-talet, men då kosta ikkje papiret så mykje lenger.

Men - når sorenskrivaren skreiv originalbrevet, då var det betaling pr. side, og då blei det flust med ark og god plass mellom linene. At sorenskrivaren i Bærum såg seg råd til å skrive så stort i intimasjonen i protokollen kan vel kanskje ha samanheng med at det var eit så feitt ombod at han var ikkje så gjerrig med sidene i protokollen.

Truleg har Else B. synspunkt på dette, det er vel få som har større røynsle enn henne. Helst høyrer likevel dette meiningsbytet meir heime i anna forum, men litt moro skal ein vel kunne unne seg, ikkje sant, moderator??

[gj12594]

Tusen takk for hjelpen

Skal prøve å tyde litt selv!

[Per-Olav Broback Rasch]

Syns det er interessant og relevant det som diskuteres, men jeg flytter det til "Kilder og metode" i stedet for "Hjelp til tyding". Har man noe konkret som skal tydes, da er det bare å poste et nytt emne der igjen Dette emnet startet og sluttet som noe annet enn tyding.

Anja: Opprett et nytt emne under "hjelp til tyding av kildemateriale" hvis du trenger hjelp til å tyde skiftet.