Fornavn

[Anne-Grethe Syvertsen]

Ved et par anledninger har jeg funnet personer oppført med et fornavn i kirkeboken til dåp. Samme person har jeg funnet i andre kilder med to fornavn. Hadde det vært omvendt så hadde det vært forståelig, for da var det vel så at de bare brukte det ene fornavnet til daglig. Men når ikke begge navn er ført inn til dåp så blir jeg noe i tvil. Er det flere som har opplevd dette eller er det ikke samme person jeg har funnet?

[dn21920]

Ja, jeg har opplevd det samme.

I mitt tilfelle er Maren blitt til Maren Kirstine fra dåp til vielse, dåp på Røros og vielse i Trondheim. Maren fikk et utenomekteskaplig barn på Røros før vielsen og heter ved dennes dåp da også bare Maren. Da Maren dør i Trondheim heter hun Maren Kirstine og i skiftet etter henne er dette "uekte" barnet oppført som arving. Det var først da jeg fant dette barnet, med det noe spesielle navnet, nevnt i skiftet at jeg ble sikker på at Maren og Maren Kirstine var en og samme person.

Jeg forstår godt usikkerheten.

[Anne-Grethe Syvertsen]

Takk for bekreftelse på at det er flere enn meg som har oppdaget dette
Er det noen som vet hvordan dette kan la seg gjøre?
Trodde at navnet som ble skrevet inn ved dåp var det hele og fulle navn, men det er det tydeligvis ikke.

[Per-Olav Broback Rasch]

Jeg vil anta at presten har glemt å føre inn hele dåpsnavnet i kirkeboken, mens kanskje attesten familien fikk hadde hele navnet. Eventuelt så gjorde familien presten oppmerksom ved en senere anledning, f. eks ved vielse eller konfirmasjon, at det var feil, uten at dette ble rettet opp i dåpsinnførselen. Jeg tror man må regne med at det forekommer større og mindre feil i alle kirkebøker i og med at kontrollen neppe var så god og viktig som i dag.

[Eva Helene Erntsen]

Før vi fikk navneloven i 1921 tror jeg det var. Var det fritt fram å kalle seg hva en ville. Har utallige eksempler på at "bruksnavnet" var et annet enn dåpsnavnet. Særlig synes jeg dette gjelder navnene Kjersti(n), Kerstin osv som lett blir til Kristin(e). Det at mange dukker opp med flere fornavn er ikke uvanlig. Har en forfader som får et ekstra navn i skiftet, har aldri sett det nevnt før.

Så dette er nok et kjent problem.

[Arild Jarle Kompelien]

Det er i utgangspunktet ikke noe spesielt ved navn oppgitt ved dåp, sammenlignet med navn oppgitt ved f. eks. konfirmasjon eller vielse. Feil kan skrives ved alle anledninger.

Problemet med to fornavn er at ofte ble kun det ene brukt daglig, og dette ble oppgitt til presten (eller presten ikke fikk med seg begge - som oss andre kunne også han gjøre feil, skrive kun Maren selv om foreldrene sa Maren Kirstine), mens man ved andre anledninger husket å oppgi begge navnene

Variasjonen Maren eller Maren Kirstine kan enda gå an. Noe mer forvirrende kan det bli når det korrekte er Maren Kirstine, men Kirstine er det navnet som blir brukt daglig. Man kan da finne samme person både som Maren Kirstine og av og til som Kirstine.

[Anne-Grethe Syvertsen]

[quote="Eva Helene Erntsen"]Før vi fikk navneloven i 1921 tror jeg det var. Var det fritt fram å kalle seg hva en ville. Har utallige eksempler på at "bruksnavnet" var et annet enn dåpsnavnet.

Det var godt å høre, for jeg har hatt en mistanke om navnbytte ved denne hendelse:
Ved folketellingen i 1801 finner jeg en mor som enke og hennes sønn på 15 år med navn Niels. (f. ca. 1786).
Men jeg finner ingen dåp eller andre kilder til denne sønnen Niels, men derimot dåp til en sønn med navn Ole som passer inn til fødselsår.
Så etter hva Eva Helene nevner om navnloven som først kom på 1900 tallet, så kan barnets rette navn være Ole, men at han har fått "kallenavnet" Niels etter sin far da han døde i 1796.

En annen mulighet kan være at barnet egentlig heter Niels Ole, men at bare navnet Ole er skrevet inn til dåp og navn Niels er skrevet inn i folketellinger og andre hendelser.

Eller at personen som skrev tellelisten har misforstått navnet.

[dn01013]

Ca. 1897 kom det en kirkelig forordning der det ble innført at foreldre skulle overlevere navnet som barnet skulle ha på et papir.

Før det var det opp til presten å skrive det han trodde foreldre sa og ikke hva de egentlig sa, og som de trodde presten hadde skrevet. Dermed oppsto gjerne slike nye navn.

Og så sent som i 1914 underslo presten min mors etternavn som hun ble døpt med, men som ikke var mine besteforeldres slektsnavn, men min oldemors slektsnavn fordi han ant. har ment at det var ulovlig.

Da jeg skulle bli døpt forsøkte mine foreldre å døpe meg med det samme navnet, men hennes 4-menning nektet det.

(I dag har jeg visstnok igjen rett til det )