Når de døde?

[dn24132]

Heisann!

Som relativt grønn innen slektsforskning, så lurer jeg på om noen kan tipse meg til letteste og beste måte å finne når de slektninger jeg forsker på døde?
Finne fødsel, dåp, konfirmasjon og vielse er jo relativt (trykk på relativt) greit.
Men finne når de døde, føles litt som leting på måfå akkurat nå.
Jeg har pleid å starte ca 70 frem i tid fra fødsel og bla meg bakover i årene.
Men det ble fort slitsomt.
Så, har noen andre og bedre tips?

Mvh
Geir A

[Anne-Grethe Syvertsen]

Hei!

Begravelser finnes i kirkebøkene. Men du bør ha en anelse om hvor de døde før du brgynner å bla.
Noen ivrige personer i enkelte distrikter, har digitalisert kirkebøkene over begravede som det også er gjort for dåp, konfirmasjoner og vielser.
Det finner du på digitalarkivet: http://www.digitalarkivet.no/
Gå inn på databaseveljar og søk kommune, så ser du hva som er digitalisert for dette området.

Du kan også søke etter personer på: http://www.disnorge.no/gravminner/

Om personen bodde på et gårdsbruk, så kan du være heldig å finne mye innformasjon i bygdebøker som du kan låne på biblioteket.

Vennlig hilsen Anne-Grethe

[dn24132]

Det er ihvertfall noen skritt i riktig retning dette.

Tusen takk for tipsene

Mvh
Geir A

[Ivar Ståle Ertesvåg]

tja... det spørs litt når dette er.
Men for 1800-t, og til dels 1700-t, kan du avgrense leitinga ved hjelp av kjelder der du finn at personen er i live - eller at han/ho må vere død.

Folketeljingar er ei mest opplagde av desse kjeldene. Finn du personen i 1801, 1865, 1875, 1889 eller 1900, så skjedde dødsfallet etterpå....
Finn du familien, men ikkje personen, kan han/ho vere død - eller ha flytta.
Men finn du ektemaken som enkje/enkjemann (eller gift med nokon annan), så er nok den du leitar etter (sannsynlegvis) død.

For dei som budde på gard - og det var fleirtalet, vil panteregisteret fortelje om at neste ættledd tek over bruket. (Panteregisteret er ei oversikt for kvar brukseining, med kortversjonar av dokumenta og tilvising til panteboka der dokumenta finst.) Då kan du sjå om nokon av dei gamle var i live, og skreiv kårkontrakt - eller om det førre brukarparet begge var døde.

Skifte etter nære slektningar kan fortelje om ein person er i live på det tidspunktet.

Det hende at familiemedlemar var dåpsvitne (fadder) eller forlovar; då må dei ha vore i live.

Men "leite på måfå" skal du ikkje gjere. Du skal leite "systematisk"; t.d. gå gjennom dødsfallslistene år for år, person for person. Er du så heldig at listene er dataregistrerte, må du passe på at du søkjer etter alle tenkjelege måtar å skrive namnet på.

Ein ting til: Gjennomsnittleg levealder var skremmande låg; men godt over halvparten av dei som passerte 50 på 1700-talet, vart også over 70.

[dn24132]

Tusen takk for tipsene Ivar.
Det er jo egentlig en ganske spennede del av slektsforskingen dette med å sitte å lete.
Og det vil bli langt artigere igjen når jeg nå vet litt om flere måter å tenke / søke på.
Var redd jeg gjorde ting på en tungvint eller slitsom måte

Mvh
Geir A

[Anne Lise Hovdal]

Bare huske på at ved begravelser på 1700-tallet og kanskje også noe på 1800-tallet så er det ikke sikkert at riktig alder er oppgitt, og i ekstreme tilfeller kan det være kanskje 10 år feil. jeg har et eksempel fra min slekt der en dame døde i 1776, og hun er da oppgitt å være 66 år gammel(ut fra dette født 1710), men den damen ble gift allerede i 1724 og fikk barn i 1725....
Så hun må ha fått alt for lav alder ved dødsfallet. Slektningene som var igjen hadde kanskje dårlig skolegang og var kanskje dårlig informert om hvor gammel den døde var, og ga vel i enkelte tilefeller presten feil opplysninger. Jeg har også en forfar som døde i 1740 og skulle være 96 år gammel(født ca 1644 hvis dette var riktig), men han ble far så sent som i 1725... Vel kan menn bli far ganske langt oppe i alder, men far i en alder av 81 år er drøyt. Så jeg regner med at han kanskje var født 10-15 år senere enn 1644.