Tydehjelp Flessavika ekstraskatt 1762

[Erling Myrbostad]

Hei,

Trenger hjelp fra de mer "proffe" til tyding under linje merket 81 Flessen, se vedlagte link.

http://picasaweb.google.com/Stig.Dragse ... 8879174210

Det jeg lurer på er farsnavnet til Asbiørn. I ekstraskatt-manntallet i 1769 står han som Asbiørn Skrædder, men tror ikke det er det som står her???

Videre er jeg usikker på fornavnet til førsta sønn (linjen over Jacob Asbiørnsen). Asbjørn i Flessavika hadde en sønn Nils, som overtok bruket, men jeg kan ikke se at det står Niels. Ellers kan bemerkes at konas navn tydelig er Eli Nielsdatter, i Stangvikboka står det Eli Ellingsdatter, som da sikkert må være feil.

Mvh Erling

[Else Berit Rustad]

Farens navn er her angitt som Asbiørn Skræder - altså ikke noe patronym her heller.

Sønnen er Niels Asbiørns.

Mvh
Else B.

[Erling Myrbostad]

Tusen takk for hjelpa, Else.

Da kom jeg ikke videre likevel, må visst finpusse lesingen av gotisk, jeg klarte ikke å se at det var skræder som sto, håpet i det lengste at det var et hint om patronym.

mvh Erling

[Tore Kristiansen]

Hei Erling,
i tiendemanntallet 1770-1774 (som finnes i fogdearkivet i Statsarkivet) heter han Asbiørn Biørnß.
Gard nr. 81 Flessen ble i disse årene drevet av Asbjørn Bjørnsen og Anders Jonsen. Begge drev 6 marklag hver. Og begge hadde 2 kyr hver.

[Tore Kristiansen]

Jeg legger ved deler av sida fra tiendemanntallet der Flessa står. Det finnes i Statsarkivet i Trondheim, Nordmøre futeembete, B, Manntall 1770-1806, Tiendemanntall 1770-

[Erling Myrbostad]

Tusen takk, Tore.

Har prøvd å finne dette lenge uten hell, så dette var interessant! Kanskje mulig å finne ut hvor han kom fra til Flessavika også? Asbjørn Skredder er forøvrig min 4xtippoldefar.

mvh Erling

[Tore Kristiansen]

Det kan stå et annet gardsnavn på ham da han overtar garden.
Siden garden hørte til Stangvik prestebord, er det nok ikke noe å hente i pantebøkene.
Forrige bruker bøkslet garden i 1731 i følge HH, og han nevner Asbjørn Skredder fra 1740. Så i løpet av 1730-tallet har Asbjørn overtatt bøkselen på Flessavika.

Det er vel grunn til å håpe på at kirkeeieren, Rasmus Teilgård, var mer nøye med å tinglyse bøkselen enn andre bønder. I så fall kan du kanskje finne bøkselen i tingbøkene. De er mikrofilmet og de kan fjernlånes fra fylkesbiblioteket i Ålesund.

Skiftene etter en som het Bjørn kan du også sjekke. Skifteprotokollene er også mikrofilmet.
Kanskje det står et skifte etter Asbjørn selv eller kona også? Det kan være at det er opplysninger der om slekt.
I et skifte jeg fant fra Straumsneset var en verge til et av barna, søskenbarnet til faren til gutten, og til den andre gutten, Frek kyrkjebygger, ble vergen "bemelte Moders Moderbroder", (altså gammelonkelen til gutten). Det siste hjalp til å løse en forbindelse og at det var samme mann (gammelonkelen) som flyttet fra Fløystad til Halset på Bergsøya. Så du kan være heldig og finne opplysninger om slekt også "litt langt uti slekta".

[Tore Kristiansen]

I skoskatten i 1711 var det 6 menn som het Bjørn på Nordmøre. 3 i Smøla tinglag og 3 i Surnadal tinglag.
Den ene på Trøningsdal i Rindal, og de to andre var naboer i Ranes sogn. Den ene på Engen under Pollagardene og den andre på Kvenndal. Neste gard i lista er Kvennbø så det er sikkert ikke Kvenndal under Skei, men kanskje det er en av gardene/plassene under Kvennbø?

Kona til Asbjørn het Eli Ellingsdatter i følge HH, men i ekstraskatten i 1762 står det Eli Nielsd. Det var ikke mange Elling i nærområdet i skoskatten i 1711. En på Holmeide, en på Gjerstad i Halsa og en på Kleivset i Halsa. Men siden de har en sønn som heter Nils, var det kanskje Nilsdatter hun var?
Jeg har sett flere feil på navnene til konene i ekstraskatten i 1762. Mest feil med patronym men også feil på fornavn, dessverre.

Hvis hun var ei Nilsdatter, kan kanskje innerstene som bodde på garden, Lars Nilsen og Berit Vigen, ha vært broren hennes og kona? Det kan være denne Lars Nilsen som står nevnt som husmann under Haugen på side 132 i bygdeboka. Det kan være lettere å lete etter et søskenpar.
Og på side 133 under Jutvika var det i følge HH en Nils f. 1695, som kan passe i alder til å være far til Eli og/eller Lars. Men Nils er jo et vanlig navn, da.

[Tore Kristiansen]

Hei, jeg kom på en ting til.
I følge bygdeboka het en av sønnene til Asbjørn, Berau f. 1744, og han var på Austre Kvanne ved FT1801.

Berau er et sjeldent navn. I FT1801 var det kun 2 på Nordmøre som het det, og begge var i Stangvik prestegjeld. Men hvorfor brukte foreldrene navnet? Var det noen av deres slektninger/forfedre som hadde det navnet og de ville bevare det i slekta? Og dermed hindre at det døde ut? Så kanskje kan navnet Berau/Bero/Barug/Barro og andre varianter av det, være noe du ser etter og prøver å koble til Asbjørn Bjørnsen og Eli Nilsdatter/Ellingsdatter?

I Båtvika i 1665-manntallet var det en som var 9 år gammel i følge denne avskriften på internett (som ikke skal være helt til å stole på). Båtvika var jo ikke så langt unna, og i 1701 var Båtvika øde og var kanskje, i følge HH, avlsbruk under Flessen eller Trodalen.

På Kvennset var det en 40 år gammel husmann i 1665 med det navnet.

[Erling Myrbostad]

Hei igjen Tore.

Takk for gode og nyttige tips, som definitivt vil bli tatt med i jobben videre. Berau Kvande (eller Flessavik) er forresten min 3xtippoldefar, vet ganske mye etterhvert etterkommerne derfra. Jeg har ikke funnet noen indikasjoner på hvem han kan være oppkalt etter, hadde tanker om at det måtte være far til Asbjørn Skredder, men det var altså Bjørn. Selvsagt mulig (men ikke vanlig) at de brukte Berau istedet for Bjørn, Bjørn-navnet ble jo etterhvert nesten ikke brukt mer utover 1700-tallet, ihvertfall her på indre Nordmøre, så langt jeg kan se. Berau hang vel med til langt utpå 1800-tallet før det gikk helt av moten.

Faller for fristelsen til en liten korreksjon til gardene du nevner (er lokalkjent her, vet du!). Engen var egen gard, og har fortsatt eget gardsnummer (gnr 41), selv om jorda er spredt rundt på nabobrukene. Engen har således aldri ligget under Pollen, såvidt jeg kjenner til.

Kvenndalen er en fjelldal som starter ved Kvennbøen. Kvenndalen har gnr. 43. Det var to gardsbruk der fram til tidlig 1700-tall. Den første brukeren vi finner i Kvenndalen er å finne i lensregnskapet for 1610. Han het Peder Qvendal, og betalte ½ riksdaler i skatt. Siste brukeren en vet om er Tore Andersson Kvendbø, fødd 1684. Han byksla garden av Rolv Amundson Grimsmo i 1713. I matrikkelen av 1723 er Kvenndalsgardene øde, og har vært det siden. Men det finnes folk med Kvenndalsnavnet i kirkebøkene frem til langt uti 1770-åra, så det bodde nok folk der lenger.

Grunnen til at Kvenndalen er nevnt sammen med Skei, er at Røsmoen, som var et av brukene på Skei, kjøpte 1/4 av Kvenndalen av Grimsmoen i 1748. De brukte så parten sin av dalen til setring og slått i borti 150 år.

”Kongl. Maytt. Befallingsmannd Offuer Thrundhiembs Lehnn och Iempteland” Oluf Parsberg overdro ved skjøte av 14. februar 1633 Kvenndalen og mange andre Nordmørsgarder til den mektige jordeigaren Henrik Mogenson Rytter uti Stangvika. Skjøte vart ikke fremlagt på tinget før 6. juli 1671. Henrik Rytter satt med Kvenndalen til omlag 1706. Da skjøta han Kvenndalen til de 2 svigersønnene sine, Rolv Amundson på Grimsmoen og Jo Fredrikson i Utigard på Kvennbø, slik at de fikk en halvpart av Kvenndals-eiendommen. Siden hørte dalen til disse to bruka i mange år, den store oppdelinga kom først langt utpå 1800-tallet.

Det var en liten avsporing av emnet, men kanskje av interesse for noen?

Erling

[Tore Kristiansen]

Om Berau og Bjørn ble brukt om hverandre kan ikke jeg si. Jeg vil anbefale at du slår opp i boka Norsk personnamnleksikon av Kristoffer Kruken og Ola Stemshaug. Der står slike ting om personnavn. Også hvor i landet de ble mest brukt. De har den sikkert på biblioteket. Jeg ville ha trodd at Berau ligner mer på Børre og Berge enn Bjørn, men det finner du ut i Personnamnleksikonet.

I 1801 var det flere Bero på Oppdal og Baro i Selbu.

Beklager at jeg tok feil av gardene Engen og Kvenndal. Svogeren min har pekt ut Kvenndalen for meg en gang vi kjørte over fra Skei til Kvanne, og jeg burde ha husket det.

Angående brukerne Bjørn på Engen og i Kvenndalen:
På Engen het brukerne i 1690-matrikkelen Bjørn og Anders. De brukte 12 marklag hver. I 1701-manntallet ser det ut til at det var de samme brukerne: Anders Olsen 55 år gammel og Bjørn Larsen, 35 år. Bjørn hadde to sønner; Lars 13 år og Torgier 10 år gammel. Sistnevnte var, aldersmessig, slik at han kunne ha fått flere sønner; kanskje også en Asbjørn?

I Kvenndal het brukerne i 1690-matrikkelen Bersvend og Bjørn Olsen og de drev 12 marklag hver. I 1701 heter brukerne Iver Persen 52 år gammel og Jon Olsen 46 år.


I 1690-matrikkelen finner jeg ingen Berau som bonde eller leilending i tinglagene Brøske, Surnadal eller Halsa. Heller ingen Berau i Brøske tinglag i 1701. Men der har jeg ikke gått gjennom de andre tinglagene.

[Erling Myrbostad]

Hei igjen,

Stenger ikke døren for at Bjørnnavnet kan være fra Engen, nei. Bjørn i Kvenndalen er 40 år i 1665, så han mener jeg er vel gammel. Men det rimer liksom ikke helt at en bruker fra Engen, som var en skarvgard den tiden, kom og byksla Flessavika, som nok var mye bedre. Men helt utenkelig er det jo ikke.

Ellers må jo også Asbjørn Skredder ha navnet sitt fra en bestefar som het Asbjørn , vil jeg tro. Har lett litt i lister, og sjekket FS. Særlig i Tingvoll kommer det opp endel Asbjørner. Ser vi på barn med Asbjørn til far, er det f.eks.:

Joen Asbjørnsen, døpt 21.3.1658 - far Asbiorn
Lars Asbjørnsen, døpt 1.9.1667 - far Asbiorn Asplien
Marit Asbjørnsdatter, døpt 30.3.1679 - far Asbiorn Mejsol (skal sikkert være Meisal)
---- Asbjørnsen, født/død feb 1681- far Asbiorn Mejstelon (skal sikkert være Meisal)
Berit Asbjørnsdatter, døpt 11.12.1681 - far Asbiorn Frisvigen (Fredsvik)

I Fredsvika har jeg forfedre fra andre grener, og der var det Bård og Bjørn i flere generasjoner, uten at jeg har registrert en Asbjørn der. Trolig må han ut fra alderen være sønn til Bjørn Fredsvik, f. 1608. Meisal har jeg mindre kjennskap til.

Jeg festet meg også ved en Anbjørn Bjørnson på Øvre Jordal (Oppistua), døpt 12.7.1711. Han var sønn av brukeren der, Bjørn Andersson og første kona Bogri Amundsdotter. Men ifølge Seljedal skal han være død før 1733 (skifte etter faren). Men vi har jo sett før at enkelte er utelatt fra skiftene. Asbjørn skredder levde i alle fall i beste velgående i 1733. Og det er vel tvilsomt at Anbjørn og Asbjørn er forvekslet, hvis det da ikke er mistyding av originaldokumenter.

Noen som kan utelukkes av de nevnte? Har ikke Tingvollboka, der kunne en vel eliminert noen, vil jeg tro.

Det er jo mulig jeg leter for langt unna. Men jeg ser jo det var mye flytting mellom Tingvoll/Gjemnesområdet og Surnadal/Stangvik på 16-1700 tallet (og også senere).

mvh Erling

[Tore Kristiansen]

Utvalget av Asbjørn'er du finner i FS blir jo litt skjevt da. Siden det kun er fra Tingvoll at det eksisterer kirkebøker så tidlig.

Jeg skulle tro at manntallene på 1660-tallet kan gi et litt bedre bilde av situasjonen, siden vi der får hele Nordmøre, og ikke bare Tingvoll.

[Erling Myrbostad]

Takk for svar igjen, Tore.

Er jo enig med deg i at det blir tynt med bare Tingvoll i FS, men jeg hadde da allerede sjekket manntallene fra 1660-årene, og der fant jeg bare en kandidat som så ut til å ha noenlunde rett alder, også han fra daværende Tingvoll: Asbjørn Toreson på Brakstad, 10 år (født 1656), sønn til husmannen Tore Steenen, som var 40 år.

Men det beste er vel å gi opp disse kildene, og gå ettetr de kildene du foreslo tidligere. Blir en stund til jeg får tilgang dit, men dette er jo en lansom prosess!

I alle fall, takk for forsøket.

Erling