Hva kan SLG101 og 102 brukes til?

[Oddvar Munro-Jenssen]

I høst har det kommet i gang kurs i slektsgransking ved Høgskulen i Volda. Formålet er å gi studentene en grunnleggende innføring i hvordan en driver slektgransking på et historiefaglig forsvarlig nivå.
Etter responsen å dømme er kurset midt i blinken for alle som driver slektgransking.
Det ser ut til at Høgskulen og DIS har funnet en nisje i vrimmelen av utdanninger. Studiet i slektgranskning kan også innpasset som del av ordinær bachelorutdanning i historie. Målet er å kunne arbeide innenfor arkivverket med hovedvekt på å bistå rundt slektsfaglig spørsmålene som dukker opp. Det er ingen tvil om at det kan være behov for slik kompetanse, men spørsmålet er om det kan bli for snevert i jobbsammenheng. Det kryr ikke akkurat av jobber på riksarkivene eller stasarkivene. Utfordringen vil bli å finne andre områder hvor utdanningen kan brukes. Det tror jeg vil bli vanskelig på grunn av at faget er så avgrenset. Da kan noen oppleve at mye av hensikten med kurset er borte. Nå vil sikkert dere si at jeg mener at kurset er lite gjennomtenkt, og at det ikke er liv laga. Det er ikke det jeg mener. Jeg ønsker å fokusere på hvilke muligheter denne utdanningen gir på jobbmarkedet. Slik kurset blir presentert på er det bare en type jobb som fokus er rettet mot, jobb på arkiv.

[dn22204]

Alle som driver med noen som helst form for slekt eller lokalhistorie vil ha behov for det, og dette er ikke begrenset til de på arkiv. Jeg er vel kanskje litt uenig i at det er vinklet inn mot arkivarbeid, da det er andre arbeidsoppgaver innenfor arkivverket enn det som pensum dekker. I tillegg vil SLG102 gå mye på publisering av slektshistoriske data, samt omhandle mer kilder som man vanligvis ikke innledningsvis bruker som slektshistoriker/forsker.

Det er på det siste planet at jeg, som en relativt dreven slektsforsker, ønsker å få tilført mer, altså å kunne publisere det man finner på en vettug måte. Allerede i første oppgave på SLG1 skulle vi skrive en biografi basert på hendelser og kilder. Det ble klart at dette ikke var en enkel oppgave om man ikke har gjort det før, og tenkt gjennom hvem som er målgruppen for det man skriver. Det er etter at en sånn oppgave er innlevert at man får en litt større respekt for slekts- og bygdebokforfattere. For det er langt fra en enkel oppgave man tar på seg. En ting er de rå fakta som kan kildedokumenteres, en annen er de teser og problemstillinger man må ta stilling til og presentere. Og dette i et språk og i en form som gjør at det er fornøyelig og interessant å lese.

Jeg har allerede begynt å gå i tenkeboksen på om jeg skal ta flere historiefag... Dette vil nok ikke få meg til å slutte i min ordinære jobb, men det går an å studere og tilføre seg kunnskap også av andre årsaker. En god hobby f.eks, og kanskje litt pensjonist-tilværelse planlegging

Jeg gleder meg til SLG102. Jeg har blogget litt om studiet på bloggen min:
http://petters-slekt.blogspot.com/

Mvh
Petter Stene

[Oddvar Munro-Jenssen]

Takk for et utfyllende svar, Petter. For de fleste som driver med slektforskning vil nok tankene gå mot arkivene når de tenker på kilder (kirkebøker, klokkerbøker, jordmorbøker osv.). Det er jo kilder som er omtalt i blant annet "Våre røtter". Du nevner bygdebokforfattere, og det er med på å gi begrepet skeltforskning en videre definisjon. Takk for det, Petter. At jeg ikke tenkte på bygdebøker er vel fordi jeg ikke akkurat ser på de som førstekilde, men mer andrehåndskilder. Her tenker jeg mest på forfatternes intervjuer med den eldre lokalbefolkningen. Det forutsetter at opplysningene må kontrolleres og det er det desverre ikke mange forfattere som tar seg tid til. Det blir mest hastverksarbeid for å holde seg innenfor den tiden som er avsatt til arbeidet. Skal vi tro at arbeidet blir lettere hvis de vet hvor kildene ligger slik at de slipper å løpe rundt for å sjekke? Da vil vi forhåpentligvis se mer "pålitlige" bb i årene som kommer.
Men alle kan ikke skrive bb eller holder på med slektforskning på hobbybasis. Det vil alltid være noen som lurer på hva dette kan brukes til i jobbsammenheng. Ovenfor de vil utfordringen være å kunne informere om hvilke muligheter kursene gir innenfor arbeidsmarkedet. Her menes hva det konkret kan brukes til. Kan det for eksempel være aktuelt for en lærer som underviser i historie på ungdomskolen, eller hva med den som har ansvar for bygdemuseene? Mulighetene er sikkert mange, men da må potensielle studenter gjøre oppmerksom på det.

[Knut Bryn]

Hei, Oddvar! Det nye studiet i slektsgransking er resultat av et samarbeid mellom DIS og Høgskulen i Volda. Som hovedansvarlig for bidraget fra DIS i dette samarbeidet, vil jeg benytte anledningen til en liten oppklaring.

For det første: Studietilbudet er definert som et videreutdanningstilbud og står som sådan på egne bein. Det har derfor ikke vært noen sterke føringer for at fagemnene skal være yrkesrettet. Det er likevel korrekt at studenter som skal ta bachelorgrad i historie, kan få godkjent slektsgransking som en del av sitt studium.

For det andre: I planleggingsfasen har vi selvsagt diskutert hvem som kan ha nytte av å studere slektsgransking på høyskolenivå. Dette er viktig for markedsføringen av studiet og for utvalg av stoff, vinkling av oppgaver osv. Vi har særlig tenkt på disse gruppene (som nok overlapper hverandre til en viss grad):

- Personer som er interessert i slektsgransking på hobbybasis og som ønsker å perfeksjonere seg på området.
- Personer som arbeider med slektsgransking og som ønsker en bedre bakgrunn for publisering av slektsbøker, artikler etc.
- Bygdebokforfattere som arbeider med gårds- og slektshistorie.
- Andre forfattere av biografisk og lokalhistorisk litteratur.
- Historikere (og studenter) som har behov for å trekke slektssammenhenger inn i sine analyser eller ønsker å spesialisere seg i genealogi.

Oddvar har selvsagt rett i at studietilbudet også bør være egnet for ansatte i arkivverket eller studenter som vil søke arbeid der, men det blir feil å si at vi har en for sterk fokus akkurat på denne gruppen. Nettopp derfor vil jeg gjerne vite hva slags type informasjon det er som skulle tilsi noe slikt.

Interesserte kan lese mer om studietilbudet i denne generelle orienteringen fra Høgskulen i Volda eller i Studiehåndboka her og her.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Takk for svaret, Knut.
Når jeg leser informasjonen om kurset og ser hvilke kilder som blant annet skal brukes tenker jeg automatisk på de som jobber, eller ønsker seg jobb innenfor arkivverket. Det er ikke så rart siden kildene er på RA eller SA. I innleveringsoppgavene som er gitt i SLG101 har kb og andre kilder fra srkivene vært flittig brukt (selv om de har ligget tilgjengelig på studentweben og DA). Kanskje ikke så rart at en da tror at dette er ting som spesielt er rettet mot de som ønsker å jobbe på arkivene. Det er derfor jeg har hatt vanskeligheter med å se hva kurset egentlig kan brukes til i andre jobbsammenhenger enn på arkivene.

[Remi Trygve Pedersen]

Nå må jeg bare spørre, Oddvar? Hvor oppbevares majoriteten av kildene vi bruker innen slektsforskning?

Det er mye disse kildene kan brukes til i jobbsammenheng: Statistikker, demografier, flyttinger (emigreringer), profesjonelle slektsforskere (altså de som lever av å forske på andres slekt), bygdebokforfattere 0g sikkert mye mer.

Remi

[Oddvar Munro-Jenssen]

Takk for svar, Remi


mvh


Oddvar

[Arnfinn Kjelland]

Eg skal ikkje blande meg for mykje inn i denne diskusjonen. Det er eit krav at utdanningstilbod som skal gje formell kompetanse óg skal påførast kva dei kan brukast til i arbeidslivet. Men det viser seg i praksis særleg for historiefaget at ein finn att folk med historie i tilnærma kva yrke som helst.

Utdanning i historie på høgare nivå er eigentleg utdanning i problemløysing, og det er ein generell kompetanse som kan overførast til mange bransjar. Og det er vel ikkje nokon som tvilar på at slektsgransking er problemløysing?

Eigentleg er primærgruppa for dei to emna studiet består av (jfr: http://www.hivolda.no/slekt) nettopp hobbygranskarane som føler dei treng kompetent rettleiing. Vi trur denne gruppa vil auke sterkt i åra som kjem pga. skanninga og internettpubliseringa av mikrofilma kjelder. Derfor er det òg studieavgift for å ta desse emna. Alle dei andre historieemna: http://hivolda.studiehandbok.no/hivolda ... opup/18181
er gratis (reklame .

Elles kan det vere grunn til å merke seg at gruppa av historikarar i lønna stillingar som bygdebokforfattarar i Noreg truleg er større enn fast tilsette historikarar i vitskaplege stillingar ved universiteta og høgskulane.