Separasjon/skilsmisse 1905-1920 - krav til dokumentasjon ved inngåelse av neste ekteskap ?

[Kjell Halvorsen]

I vilke arkiv kan en finne info om krav om separasjon med påfølgende effektuert skilsmisse i Oslo 1905-1920 - noen som vet ?  Dette gjelder et ektepar hvor hustruen ved FT 1910 er oppgitt som separert og bosatt på en adresse i Kristiania/Oslo hvor hun bodde de neste 50 år av sitt liv. Slik jeg tolker det, var derfor ekteskapet ikke formelt oppløst i 1910. Ektemannen ble i 1905 far til et barn født utenfor ekteskap med en annen dame. Ved dåp av dette barnet ble ikke barnefarens sivilstatus oppgitt mens barnets mor ble oppgitt ugift. Ved FT 1910 er dette paret oppgitt som gift og de har 2 barn sammen, født 1908 og 1910. Ved dåp av disse barna er de oppgitt som ektefødt, men jeg har ikke vært i stand til å finne dokumentasjon på foreldrenes vielse.  Noen som vet vilke regler som var gjeldende på den tiden for krav om dokumentert sivilstatus ved dåp av barn og  ekteskapsinngåelse og hvor strengt ble evt. regelverk håndhevet av prest alt. byfogd ?
 
 
 

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Prest og fut (vigselsmenn) skulle be om attest frå kvar av brudefolka om at dei ikkje var gifte  frå før,
eventuelt dokumentasjon på skilsmisse eller dokumentasjon frå skifteretten etter dødsfall.
Unnatak for dei presten kjende. I tillegg skulle trulovarane gå god for at begge brudefolka var frie til ekteskap.
Straffa for bigami var inntil 4 eller 6 år i Straffelova 1902
https://www.nb.no/items/f1e8f1b74f93897 ... raffeloven

Det var ikkje noko tilsvarande dokumentasjonskrav (eller straff) for foreldre ved dåp.  Sannsynlegvis har
presten skrive det han fekk opplyst - eller gjekk ut frå.

I folketeljingane var det ikkje noko dokumentasjonskrav.  I mange tilfelle fyllte hovudpersonen i husstanden
ut skjemaet.  Eller så gjorde teljaren det, basert på det som vart opplyst.

[Kjell Halvorsen]

Takk for link til Straffelova 1902 samt din forklaring ellers, Ivar Ståle. Basert på det du skriver i de to siste avsnitt, er det jo sannsynlig at det var foreldrenes muntlige utsagn ved dåp av barna i 1909 og 1910 som var styrende for hva presten førte i kirkeboka. Det kan kanskje ha vært praktisk mulig for et samboerpar å leve som et ektepar - de fikk forøvrig ytterligere 2 barn senere. Jeg trodde faktisk samfundet var litt mer gjennomsiktig for ca 100 år siden og at sjansen for å bli avslørt var større. Jeg er ikke kjent med om separasjonsøknader/skilsmisser var et statlig eller kommunalt anliggende på den tida. Siden kona fra første ekteskap ble oppgitt som separert ved FT 1910 og fraskilt ved FT 1920, hele tiden bosatt på samme adresse i Kristiania, kan kanskje Oslo Byarkiv være et sted å søke info om separasjonsøknader/skilsmisser i byen på den tiden.