Hjelp i registrering og korrekturlesing av kirkebøker.

[dn17500]

Jeg har tenkt å melde meg på til registrering og korrekturlesing av kirkebøker i mitt hjemfylke, og har studert standard 4G. Standarden er jo grei den, men det blir mye oppslag frem og tilbake for å få med seg alt. Jeg laget meg et utkast til en huskeliste som tar utgangspunkt i den individuelle informasjonen og hvilke regler i 4G som gjelder for den og som jeg må passe på. Lista har jeg satt opp etter Augustus og er felles for alle kirkelige handlinger.

Har jeg glemt noe, er noe overflødig eller hva er feil. Kanskje det finnes en slik huskeliste fra før?

Fornavn
 Registreres bokstavrett som oppgitt i kirkeboka.
 Alle navn skal være med.
 Dersom det ikke av sammenhengen går helt tydelig frem at eventuelle initialer står for dobbelt fornavn, plasseres de konsekvent under farsnavn selv om dette sikkert vil være feil i en del tilfeller.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Farsnavn
 Registreres bokstavrett som oppgitt i kirkeboka.
 Vær oppmerksom på om det er sammenheng mellom dåpsbarns farsnavn og farens fornavn.
 Bare de –sen navnene som er helt klart slektsnavn føres inn i rubrikken for slektsnavn. Alle uklare tilfeller av –sen navn plasseres under farsnavn . Registreringen skal være bokstavrett for eksempel Hans..
 Dersom det ikke av sammenhengen går helt tydelig frem at initialen står for dobbelt fornavn, plasseres den konsekvent under farsnavn selv om dette sikkert vil være feil i en del tilfeller.
 Pikenavn registreres under slektsnavn som f. eks. f. Figenschou.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Slektsnavn
 Slektsnavn skal registreres bokstavrett som oppgitt i kirkeboka.
 Dersom det finnes en gård eller plass med det aktuelle navnet i prestegjeldet, og det ikke er oppgitt noe annet bosteds for personen, er navnet etter all sannsynlighet brukt som bostedsnavn.
 Oppgitt pikenavn registreres under slektsnavn som f. eks. f. Figenschou.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Bosted
 Bosted skal uansett registreres bokstavrett som oppgitt i kirkeboka., også med oppførte preposisjoner.
 Dersom det finnes en gård eller plass med det aktuelle navnet i prestegjeldet, og det ikke er oppgitt noe annet bosteds for personen, er navnet etter all sannsynlighet brukt som bostedsnavn.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Fødested
 Fødested skal uansett registreres bokstavrett som oppgitt i kirkeboka., også med oppførte preposisjoner.
 Dersom det finnes en gård eller plass med det aktuelle navnet i prestegjeldet, og det ikke er oppgitt noe annet bosteds for personen, er navnet etter all sannsynlighet brukt som bostedsnavn.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Øvrige stednavn
 Stednavn skal uansett registreres bokstavrett som oppgitt i kirkeboka., også med oppførte preposisjoner.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Yrke/stand og Sivilstand
 Registreres bokstavrett som oppgitt i kirkeboka.
 Yrke er typiske betegnelser så som gaardbruger, husmand, handelsmand, lærer, skomager, soldat, tjener osv.
 Sivilstand er typiske betegnelser så som pige, ungkarl, kone, gift mand, enke og enkemand.
 Stand er det som ikke kan registreres under yrke eller sivilstand så som fattiglem, lægdslem, blind, idiot osv.
 Sammensatte betegnelser for eksempel ”gaardmandsenke” registreres med ”gaardmandsenke” på yrke, og ”enke” på sivilstand.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Leirmålnummer
 Leirmålnummer registreres bokstavrett som angitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Kjønn
 Hvor kjønn ikke er oppgitt, avgjøres dette på grunnlag av fornavn, eventuelt i sammenheng med farsnavnet.
 Forkortelser: M = mann, K = kvinne, U = usikker/ikke oppgitt.

Ekte/uekte
 Dette er et spørsmål om barnet er født i eller utenfor ekteskap.
Forkortelser: E = ekte, dvs født i ekteskap og U = uekte, dvs født utenfor ekteskap.

Tvilling
 Dersom det er oppgitt eller fremgår at barnet er tvilling, trilling osv, registreres dette med tallene 2 = tvilling, 3 = trilling osv.

Dåpsdato
 Registreres rent numerisk på formen 29.03.1888 (dag.måned.år). Årstallet må registreres helt ut med 4 siffer for å unngå problemer med beregninger omkring århundereskiftene.
 Dersom fødselsdato ikke er eldre enn dåpsdatoen registreres begge i anførselstegn ”dd.mm.åååå” slik de er oppgitt i sine respektive felt.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 I de eldste kirkebøkene er datoer ofte oppgitt bare ved det latinske navnet på helgedagen, og en kaldender må da brukes for å finne datoen på den aktuelle dagen.
Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Vigselsdato
 Registreres rent numerisk på formen 29.03.1888 (dag.måned.år). Årstallet må registreres helt ut med 4 siffer for å unngå problemer med beregninger omkring århundereskiftene.
 Dersom lysningsdato ikke er eldre enn vigselsdatoen registreres begge i anførselstegn ”dd.mm.åååå” slik de er oppgitt i sine respektive felt.
 I de eldste kirkebøkene er datoer ofte oppgitt bare ved det latinske navnet på helgedagen, og en kaldender må da brukes for å finne datoen på den aktuelle dagen.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Begravelse/jordfestedato
 Registreres rent numerisk på formen 29.03.1888 (dag.måned.år). Årstallet må registreres helt ut med 4 siffer for å unngå problemer med beregninger omkring århundereskiftene.
 Dersom dødsdato ikke er eldre enn begravelse/jordfestetdatoen registreres begge i anførselstegn ”dd.mm.åååå” slik de er oppgitt i sine respektive felt.
 I de eldste kirkebøkene er datoer ofte oppgitt bare ved det latinske navnet på helgedagen, og en kaldender må da brukes for å finne datoen på den aktuelle dagen.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Øvrige datoer
 Registreres rent numerisk på formen 29.03.1888 (dag.måned.år). Årstallet må registreres helt ut med 4 siffer for å unngå problemer med beregninger omkring århundereskiftene.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Hjemmedåp
 Dersom ikke hjemmedåp er oppgitt, register svarert; Nei.
 Dersom hjemmedåp oppgitt registrer svaret; Ja.

Alder
 Alder registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Vigselsår
 Årstallet må registreres helt ut med 4 siffer for å unngå problemer med beregninger omkring århundereskiftene. Beregn ikke vigselsår utfra antall år gift.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

År gift
 År gift registreres bokstavrett dersom oppgitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Meknader
 Her kan registreres merknader som finnes i kilden og egne merknader knyttet til registreringen.
 Hver og en merknad skal starte med en perfiksering. K: = kildemerknad, E: = egenmerknad, D: = eventuelt latinsk navn på helligdag.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering

Fritekst
 Fritekst registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Familie forhold
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Familiestilling
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Hensikt
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 "ibid." og "ditto" skal erstattes med det de står for i kilden, ellers mistes verdifull informasjon ved omsortering
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Attester
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Vaksinator
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Karakter
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Kongebevilgning
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Lysningsforlanger
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

Ekteskapsnummer
 Registreres bokstavrett dersom den er oppgitt i kirkeboka.
 Bruk usikkerhetstegn om nødvendig.

[Laila Normann Christiansen]

Hei Per Kåre!
Jeg har ikke gått gjennom alle dine punkter - men det kan se ut som du har fått med deg det meste.

Husk også en ting til - det er lov å bruke sunn fornuft!

Hvilket fylke har du tenkt å registrere i?

[dn17500]

Hei Laila og takk for svaret.

Bor i Rolvsøy og er østfolding så det er jo naturlig at det er der jeg melder meg. Dersom det ikke er noen oppgaver der nå kan jeg gjerne hjelpe til i ditt store registreringsprosjekt som jeg ser du ber om folk til.

Tar isåfall kontakt.

Mvh
Per Kåre

[Laila Normann Christiansen]

Tenker de trenger deg i Østfold jeg!

Ta kontakt med [email protected] - koordinatoren i Østfold kan svare deg på standard-spørsmål, gi deg tilgang til Augustus osv.

Lykke til!

(og ja - vi trenger også hjelp til KraFT1923!

[Arild Jarle Kompelien]

Etter å ha registrert en del og lest en del korrektur, kunne det være fristende å komme med mange gode råd. Men jeg vil begrense meg til ett siden det er lite vektlagt på huskelista di.

Og det er : bruk merknadsfeltet heller for mye enn for lite. Der er det lett å forklare uklarheter som usikker tyding av navn eller dato, eller annet som ikke lett kommer fram i skjemaene. Etter mi meining er det veldig viktig å poengtere slikt.

Ellers er Slektsforum et fint sted å legge fram problemer man møter i registreringa.

[Laila Normann Christiansen]

En liten kommentar, usikker tyding skal komme frem i selve feltet der det er usikkerhet, slik at dette kan komme frem i lister vi koordinatorene kjører ut for korrektur og usikkerhetssjekk i Statsarkivene (en av kvalitetssikringstiltakene i DIS/RA avtalen).

Dersom man ikke greier å tyde en opplysning skal denne markeres med ?? (doble spørsmålstegn) - Disse skrives så ut - og blir dobbeltsjekket mot originale kirkebøker i Statsarkivene.

Dersom en opplysning kan være enten/eller f.eks. Sven eller Even (usikker på første bokstav) - så markerer man dette i navnefeltet ved å skrive det man tror først: Sven@Even
(hvis man tror det står Sven - men det kan også stå Even)

Man kan selvsagt også skrive i merknadsfeltet, men det feltet blir ikke brukt på den måten når vi kjører ut lister for korrektur osv. Derfor er det viktig at selve feltene også blir markert.

mvh
Laila N. Christiansen
DIS-O/A-KROA
koordinator

[dn17500]

Hei

4G sier at usikkerhetsymboler slik Laila beskriver skal brukes uansett etter som jeg kan forstå.

Kommentarfeltet kan vel da benyttes i tillegg, men at egne kommentarer da må starte med bokstaven "E:"

Kommentarene burde jo også komme med på utskriften. Har dette vært tatt opp?

Mvh
Per Kåre

[Laila Normann Christiansen]

Kommentarene kommer ut på utskriftene, men det er tegn som blir søkt fram som er viktige.

Begynn å registrere du Per Kåre, så går det nok bra!

[Arild Jarle Kompelien]

Jeg er fullt klar over at man kan merke med tegn som Laila skriver. Poenget er at i virkelighetens verden er det forskjellig praksis både blant avskrivere og korrekturlesere. Derfor vil det i noen tilfeller være nødvendig med opplysende kommentar. Det er ikke alltid klart hva tegnet betyr, eller hva avskriver legger i det. En kommentar klargjør det uklare.

Eksempel: Jeg har skrevet stedsnavn som - Lund??, som da betyr at lesinga er usikker. Hva gjør korrekturleser? Jo, retter til Lund? som han mener betyr det samme. Men strengt tatt betyr det at presten har skrevet det slik, og da betyr det at presten er usikker på at bostedet er Lund.
Og motsatt - presten har skrevet Lund?. Slik kommer det også ut på utskrift eller på nettet. Hvordan tolkes det av leser? De fleste vil tro at lesinga er usikker, og hvis man ikke skjekker originalen vil man ikke oppdage at dette er prestens kommentar. Jeg skriver derfor alltid i kommentar at - ? er satt av presten - ,for at det ikke skal være tvil. Da skjønner man Lund er riktig skrevet, men at presten er usikker på at det er rett bosted, og det er vesensforskjellig.

Jeg vil i forlengelse av dette også påstå at ei korrekturlesing som ikke omfatter kommentarene er mangelfull.

[dn03022]

Hvordan skilles det mellom spørsmålstegn som står i originalene og spørsmålstegn tilsatt av avskriveren og eller korrekturleseren?

[Laila Normann Christiansen]

Hvordan skilles det mellom spørsmålstegn som står i originalene og spørsmålstegn tilsatt av avskriveren og eller korrekturleseren?

Jo Tore, dersom det står et spørsmålstegn ? i kilden, så skrives dette med ett - 1 - spørsmålstegn.

Dersom det er noe vi ikke greier å tyde, så noteres dette med ?? - 2 - to - spørsmålsgtegn. Dette står i Standarden, og fortelles også til alle som starter.

[Laila Normann Christiansen]

jeg er ikke så flink til å sitere.

men - Arild - det er derfor vi har standarder! Det er derfor vi har normer for registrering..

Dersom Korrekturleseren retter ?? til ? mener han at det som du skrev ?? står egentlig ?
i forhold til Standard 4g som vi bruker foreløpig.

Dersom Korrekturleser retter til ? og så oppretter retter til ? så blir ikke dette sjekket i Statsarkivets sikkerhets sjekk, skjønner du forskjellen????

Det er viktig at alle følger standard slik at det blir gjennomført.

Dersom Lund?? blir stående, sjekker folket på Statsarkivet dette i originalen.

Dersom Lund? blir stående, så ser det ut som det står dette i Originalen, og det blir stående.

[Laila Normann Christiansen]

Arild - dessuten.
Dersom du skriver Lund?? så betyr det egentlig at du egentlig har lest Lund - og at det kommer noe mer.

?? betyr at du ikke greier å tyde kilden.

[dn17500]

Hei Arild

Fint, det er den type problemstillinger jeg ønsker å få kartlagt og kanskje få lagt inn i huskelista mi.

Jeg har ikke noe svar på ditt spørmål som sådann, men hvordan få brukerne til å tro at det vi har registrert tilsvarer det som står i kirkeboka og at det virkelig er presten som har skrevet Lund?.

Her kommer en av mine kjepphester; Kvalitetssikring.

Sammen med enhver database som DIS leverer til Arkivverket bør det følge en "samsvarserklæring" med bl.a. omtrent følgende tekst og som Digitalverket bør ta inn som dokumentasjon til databasen.

"Registreringen av informasjonen i denne database er utført etter de krav og rettningslinjer til registrering av kirkebøker som fremgår av Standard 4G – Edb registrering av kirkebøker, utgitt av Samarbeidsrådet for historielaga i Oppland."

Lenke til 4G på nettet bør gis slik at brukerne selv kan gå inn å lese denne om de ønsker, og der står det at stedsnavn skal avskrives bokstavrett og det må jo være inklusive spørsmålstegnet.

En slik samsvarserklæring kan DIS Norge skrive under forutsetning av at de som har utført registreringen og korrekturlesingen kan avgi en tilsvarende intern erklæring, men til det kreves det noen kjøreregler for registreringen og korrekturlesingen.

Mvh
Per Kåre

[Laila Normann Christiansen]

Per Kåre - du har ikke enda startet ditt arbeide - langt mindre snakket med Kildereg.-ansvarlig i ditt lokallag.

Alle som registrerer under DIS-Norges avtale med Riksarkivaren skal følge de standarder og instrukser som er gitt.

Du bør nå sette igang med arbeidet - og se hvordan vi jobber, før du starter en diskusjon om dine kjepphester.

Om det er best eller ikke, så er dette den avtalen som er inngått med Arkivverket, og du bør kanskje lese litt om den?
Den gjelder ALLE registratorer og korrekturlesere, og foreløpig så skal alle følge den standarden som er gjeldende.

http://www.disnorge.no/kildereg/RA-avtalen.htm

her har du no å gjøre

[Arild Jarle Kompelien]

men - Arild - det er derfor vi har standarder! Det er derfor vi har normer for registrering..

Det er viktig at alle følger standard slik at det blir gjennomført.

Ja. jeg vet vi har standarder. Jeg vet hvorfor vi har standarder.

Jeg vet også at vi er mennesker, ikke maskiner. Du kan ha all verdens gode standarder, og folk sier de vil følge dem, men gjør det likevel ikke i praksis. Tviler på at det kun er min observasjon.

Selv det å forstå hva ei avskrift er, skaper problemer. Jeg har skrevet av navn på konfirmerte helt rett og blitt rettet av korrekturleser med henvisning til hva som ble skrevet ved dåpen.

[Laila Normann Christiansen]

Det å bli korrigert etter en annen kilde har ikke noe med standard å gjøre - og det sier mer om korrekturleseren!

Jeg har sett andre diskusjoner som går på "jammen faren het noe annet når han ble konfirmert - bør jeg ikke ta med det i dåpsinnføringen"...

De som skal korrekturlese skal også følge standard.

Og - de som retter opp etter korrekturleser er den samme person som registrerte -og kan derfor også stille spørsmål ved korrekturlesers arbeide.

[Arild Jarle Kompelien]

Arild - dessuten.
Dersom du skriver Lund?? så betyr det egentlig at du egentlig har lest Lund - og at det kommer noe mer.

Gunnar Thorvaldsens: Håndbok i kilderegistrering, er vel et slags standarverk. Han ser på ?? som en form for egenmerknad som betyr tvil. Lund?? blir derfor en tvil om Lund er riktig lest. På samme måte som man kan sette ?? etter et årstall. 1838?? betyr tvil om 1838 er riktig lest - ikke at det kommer mer etter 1838.

Men fint du tok det opp siden jeg ikke har reflektert så mye over hvordan man registrerer tilfeller a la det du nevner - at man leser Lund, men at det står mer man ikke klarer lese. Uten å ha tenkt mye over det tror jeg at jeg har registrert slike tilfeller som Lund...??

Hva sier standarden?

[Laila Normann Christiansen]

Arild - den boken er ikke et standardverk for kirkebok-registreringen via DIS_Norge, den er ikke Standard 4G - som vi bruker pt. for kirkebok registrering. men den er Histform mener jeg å huske - det står i forordet - jeg har ikke den boken her (vent til i morra)

Histform standarden ble laget når de startet registreringsarbeidet med Folketellingene i Tromsø.. mener jeg å huske..

[Arild Jarle Kompelien]

Arild - den boken er ikke et standardverk for kirkebok-registreringen via DIS_Norge, den er ikke Standard 4G - som vi bruker pt. for kirkebok registrering. men den er Histform mener jeg å huske - det står i forordet - jeg har ikke den boken her (vent til i morra)

Histform standarden ble laget når de startet registreringsarbeidet med Folketellingene i Tromsø.. mener jeg å huske..

Det kan du godt ha rett i, det er mange år siden jeg leste boka så jeg husker ikke akkurat hvilken standard den støttet (eller om den støttet noen bestemt standard).

Men uansett virker det logisk på meg at Lund?? uttrykker usikkerhet med tanke på lesing av det skrevne og at Lund med et eller annet uleselig tillegg bør vises på en annen måte enn Lund??. Som sagt har jeg da skrevet Lund...??, men det er et eget påfunn som jeg ikke vil påstå er rett, men det blir kanskje forstått likevel?

[Laila Normann Christiansen]

du er jo selv med og fremhever standarder - man skal ikke bruke egen logiikk der det er laget eget standard uttrykk..

?? betyr at man ikke greier å lese kilden, dette er for at man maskinelt kan hente ut og så gå i originalkilden og se om det er lettere å leses. Dette står uttrykkelig i Standard 4G - og foreløpig er det den vi i DIS bruker som standard for våre registreringer.

[Arild Jarle Kompelien]

du er jo selv med og fremhever standarder - man skal ikke bruke egen logiikk der det er laget eget standard uttrykk..

?? betyr at man ikke greier å lese kilden, dette er for at man maskinelt kan hente ut og så gå i originalkilden og se om det er lettere å leses. Dette står uttrykkelig i Standard 4G - og foreløpig er det den vi i DIS bruker som standard for våre registreringer.

At to ?? i et felt betyr at man ikke kan lese kilden er greitt, det er helt i tråd med det jeg nevnte om tvil.

Jeg vet ikke om 4G er så klar på eksemplene jeg nevnte.
Om bruk av tegn i 4G står det:

• Usikre opplysninger markeres med doble spørsmålstegn (??).
Eks. Hår??stad, ??haugen

Hva betyr Hår??stad? Gir det seg selv? Jeg leser det som at lesinga av Hår er usikker, mens du leser det som det mangler noe mellom Hår og stad?

Jeg synes ikke 4G (i avsnittet om tegn) gir noen god løsning på hvordan man registrerer f. eks. Lund med et tillegg man ikke kan lese. Å føre det som Lund?? vil ikke av meg bli forstått slik du forstår det. Lund....?? synes jeg derimot er en mye bedre løsning, men enda bedre løsninger finnes sikkert.

[Vidar Holum]

Hei
Tittet på huskelisten din som kan være nyttig, men kunne du
se litt på mengden av huskepunkter og redusere det til 10 viktige ting.
Jeg datt av lasset etter 20 og du har nesten 100. men det sier sikkert mest om meg da, gammel mann osv.

Hadde håpet at noen fra kilderegisteringsutvalget kunne kommet med en avklaring på denne diskusjonen, slik at den ikke blir stående og skremmer fremtidige registratorer med en huskeliste på 100 punkter for å være med på den viktige dugnaden.
Så vankelig å delta er det ikke.

[dn17500]

Hei Vidar

Punktene i huskelisten tilsvarer feltene i Augustus i de forskjellige kirkelige handlingene. Kunne selvfølgelig hatt et ark for hver handling, men jeg valgte å sette alt på et ark.

Mvh
Per Kåre

[dn17500]

Hei og takk for alle svar.

Bruken av usikkerhetstegn er tydeligvis vanskelig. Jeg har forsøkt meg på en oversettelse til et vanlig forsåelig (ikke jurisisk) språk som ligger nært for meg.

 Doble spørsmålstegn (??) registreres som erstatning for del/deler av et registrert navn, når hele navnet ikke kan tydes med sikkerhet i kilden. (for eksempel: Hår??stad, ??haugen, Hamm??st??).

 Doble utropstegn (!!) registreres alene, når navnet mangler i kilden.

 Doble utropstegn (!!) registreres bak et registrert navn, når navnet er tydelig feil eller er motstridende oppgitt i kilden. (for eksempel: Oppegaard!!).

 Enkle prosenttegn (%) registreres foran og bak et registrert navn, når navnet er overstrøket i kilden. (for eksempel: %Magnus%).

 Enkel krøllalfa (@) registreres foran og bak navn som er registrert i tillegg til det første, når navnet i kilden kan tydes på flere måter. (for eksempel: Anders@Andreas@).

Jeg kunne også tenke meg at hjelpetekstene (må godkjennes av kildereg.utvalget) legges inn i registreringsbildet i Augustus.

Eksempel på registreringsbildet i Augustus med hjelpetekst (ikke komplett)
for fornavn (4G):



Forklaringer til bildet:

Alle feltnavn (for eksempel: Fornavn) gjøres til trykk-knapper. Kikker man
på trykk-knappen med musepekeren, kommer hjelpetekstvinduet
(rullegardinliste) frem som vist. Alle feltnavn har sine individuelle
hjelpetekster. Visning av hjelpetekster bør kunne slåes på og av under
programmets generelle innstillinger.


Mvh
Per Kåre

[Arild Jarle Kompelien]

 Doble spørsmålstegn (??) registreres som erstatning for del/deler av et registrert navn, når hele navnet ikke kan tydes med sikkerhet i kilden. (for eksempel: Hår??stad, ??haugen, Hamm??st??).

Disse to spørsmålstegnene ble svært så populære

Av det jeg skrev over, forstår jeg 4G som at føringa - Lund?? - betyr at man leser det som Lund, men er i tvil - det kan være noe annet.

Hvis jeg forstod Laila rett mente hun at - Lund?? - betyr at det mangler noe etter Lund som ikke kan leses - f. eks. Lundemo.

Uansett hvordan man tolker det, må det være slik at disse to forskjellige registreringene må merkes ulikt for at de skal skilles fra hverandre.

1. Usikker lesing, man mener å kunne lese det som står, men er usikker - dette har jeg merket som nevnt slik - Lund??

2. Det andre tilfellet, er slik at man er sikker på lesinga av deler av et ord. Er det usikre første leddet i et ord er det greitt å føre f. eks. ??haugen, men når det gjelder siste leddet av et ord forholder det seg anderledes. Lund?? mener jeg ikke bør brukes når det mangler et ledd siden det uansett lett blir misforstått til å bety at lesinga av Lund er usikker (mens det er det motsatte man vil vise - at Lund er sikker lesing, men mangler et ledd).
Derfor har jeg registrert slike tilfeller som Lund...?? for å antyde at det kommer noe etter Lund. Dette er imidlertid en privat løsning.

[dn17500]

Hei Arild

Jeg forstår 4G slik som Laila gjør.

Det går vel også an å skrive Lund@Lunde@, da har du nemlig sagt fra at dette navnet kan tydes på to måter, kanskje det siste er Lunde.

Det viktigste her er vel at du flagger noe som ikke kan tydes helt sikkert og at dette vil bli fanget opp senere i prosessen og i siste omgang vil Arkivverket sjekke mot originalen og ta en avgjørelse deretter.

Skulle tro at din private løsning Lund...?? gir samme effekt. Punktum er også en karakter (bokstav).

Men hvordan ville du like å ha en hjelpetekst tilgjengelig i Agustus registeringsbilde, kanskje enda mer presis enn det jeg har laget til.

Mvh
Per Kåre

[Arild Jarle Kompelien]

Det går vel også an å skrive Lund@Lunde@, da har du nemlig sagt fra at dette navnet kan tydes på to måter, kanskje det siste er Lunde.

Det viktigste her er vel at du flagger noe som ikke kan tydes helt sikkert og at dette vil bli fanget opp senere i prosessen og i siste omgang vil Arkivverket sjekke mot originalen og ta en avgjørelse deretter.

Men hvordan ville du like å ha en hjelpetekst tilgjengelig i Agustus registeringsbilde, kanskje enda mer presis enn det jeg har laget til.

Mvh
Per Kåre

Jo, det går nok an å skrive Lund?? som Lund@Lunde, men det blir en nyanseforskjell. Når man skriver Lund@Lunde er det for å angi to og kun to tolkningsmåter. Lund?? bruker jeg for å angi tvil. Det trenger nødvendigvis ikke stå L-u-n-d, men noe helt annet, men jeg tror det står Lund.

Det største ankepunktet blir da kanskje hvordan det blir oppfattet av brukerne av databasene. Som nevnt tidligere tror jeg mange vil oppfatte Lund?? som usikker lesing av Lund, ikke at det i originalen står Lund pluss et eller flere ledd i tillegg. En slik usikkerhet bør det ikke være i avskriftene.

Om det sjekkes av Arkivverket forandrer det ingenting på det jeg har skrevet. De må også erkjenne at tolkning er usikker og da må det angis på et vis, helst slik at det ikke blir misforstått.

Jeg har i flere år registrert typen Lund?? uten å ha fått tilbakemeldinger fra korrekturlesere. Det tolker jeg som at de oppfatter det på samme måten som meg.

Hjelpetekster i programmet har jeg ingenting imot, det er en god idé.

[dn17500]

Hei Arild

Jeg har klippet følgende fra DIS hjemmeside for kilderegistrering:

"Registratoren eller gruppens koordinator sender en kopi av datafilen inn til DIS-Norges aktivitetsutvalg for kilderegistrering. Her produseres ved hjelp av et spesialprogram en utskrift inneholdende de datapostene i filen hvor et av usikkerhetssymbolene "??" eller "@" er blitt benyttet under registreringen.
Ovennevnte utskrift med usikkerhetssymboler og kildehenvisning sendes av utvalget til det respektive statsarkiv for sjekking mot originalkilden. Korreksjoner påføres utskriften. (Jf. punkt 10 i samarbeidsavtalen med Riksarkivaren.)
Usikkerhetsutskriften med korreksjoner sendes tilbake til registreringsgruppens koordinator (eller registratoren) for oppretting av datafilen. Datafilen er dermed foreløpig ferdigstilt og forvaltes og brukes videre av registreringsgruppen eller lokallaget."

Forstår jeg deg riktig mener du at utsikkerhetsymbolene ?? og @ kommer med i den søkbare databasen på Digitalarkivet og at brukerne vil få se disse. Jeg har sett f. eks. Lund? og oppfattet det som en usikkerhet fra prestens side, men ?? og @ har jeg aldri sett. Har du?

Mvh
Per Kåre

[Arild Jarle Kompelien]

Hei Arild

Forstår jeg deg riktig mener du at utsikkerhetsymbolene ?? og @ kommer med i den søkbare databasen på Digitalarkivet og at brukerne vil få se disse. Jeg har sett f. eks. Lund? og oppfattet det som en usikkerhet fra prestens side, men ?? og @ har jeg aldri sett. Har du?

Mvh
Per Kåre

Kan ikke svare sikkert på om jeg har sett det på Digitalarkivets databaser. Det er jo i få tilfeller det blir brukt, slik at jeg kanskje ikke har truffet på det.

Men hele poenget med å bruke diverse symboler, er jo at brukerne skal bli gjort oppmerksom på tvil og usikkerhet. Hvis tegnene fjernes er det en form for forfalskning. Ei plettfri avskrift uten antydning til uklarheter vil jeg være veldig skeptisk til. Den må garantert inneholde en del feil så sant ikke håndskrifta har vært så klar og stabil at det ikke har vært grunnlag for tvil. Så langt har jeg ikke sett noe slikt.

Men typen Lund? har jeg sett brukt mange ganger - uten kommentar. Og hva betyr det da? Strengt tatt betyr det da at presten har skrevet det slik, men når det ikke er kommentar eller merknad til det må det undersøkes for å se om presten skrev ? eller om det er satt av avskriver. Ved bruk av merknadsfelt vil en slik undersøkelse være unødvendig. I slike tilfeller skriver jeg at ? er satt av presten.

[dn17500]

Hei Arild

For meg fortoner det seg feil om det i databsen på Digitalarkivet skal komme med anmerkninger som "er satt av presten" eller lignende.

Selv ikke som en melding fra registratoren til korrekturleseren burde en slik melding være nødvendig dersom prestens spørsmålstegn er tydelig å lese.

Som jeg har nevnt tidligere bør en s.k. "Samsvarserklæring" legges ut sammen med databasen. Denne forteller brukerne av databasen hvem som har registrert denne, at alt er gjengitt bokstavrett etter kilden og at registreringene har fulgt bestemmelsene i f.eks. standard 4G.

Pr idag kan jeg ikke se at en slik samsvarserklæring benyttes, og har foreslått direkte overfor aktivitetsutvalget for kilderegistrering at dette taes i bruk.

Mvh
Per Kåre

[Arild Jarle Kompelien]

Hei Arild

For meg fortoner det seg feil om det i databsen på Digitalarkivet skal komme med anmerkninger som "er satt av presten" eller lignende.

På det punktet har vi nok forskjellig syn. Jeg mener derimot det er feil om merknader ikke skal være med, det er rett og slett å lure folk til å tro at ei avskrift er uproblematisk, noe den sjelden er. Mitt syn er heller for mange merknader enn for få.

Et poeng med avskrift er jo at brukerne skal få et så klart og entydig bilde av originalen som mulig, og det klarer man ikke uten merknader.

[dn17500]

Hei Arild

Hva mener du med "det er rett og slett å lure folk til å tro at ei avskrift er uproblematisk".

Mener du at en avskrift kan inneholde feil eller usikkerheter, eller mener du at det ikke er uproblematisk å gjøre avskriften (registreringen)?


Mvh
Per Kåre

[Arild Jarle Kompelien]

Hei Arild

Hva mener du med "det er rett og slett å lure folk til å tro at ei avskrift er uproblematisk".

Mener du at en avskrift kan inneholde feil eller usikkerheter, eller mener du at det ikke er uproblematisk å gjøre avskriften (registreringen)?


Mvh
Per Kåre

Litt uklart for meg hva som er uklart for deg.

Som avskriver kommer man uunngåelig opp i en del tilfeller der lesinga er problematisk. Jeg velger å markere dette med spesialtegn, og noen ganger med merknader i tillegg. Hvis samme avskrift skal presenteres for allmenheten med disse tegn og merknader fjernet, er det en form for lureri. Det som er problemfylt vil framstå som problemfritt.

Til det siste - de fleste (kanskje alle) avskrifter vil inneholde feil skapt av avskriver. Følgelig er det ikke uproblematisk å foreta ei avskrift. Man må hele tida tolke, og i praksis blir det slik at man tolker feil iblant. Jan Oldervoll som har arbeidet med 1801-tellinga på Digitalarkivet uttrykte det ved å si at om han brukte resten av livet på ei telling ville det fremdeles være feil igjen.