Riktig innføring av navn og stedsnavn ?

[Svein Asle Flatmo]

Hei.
Jeg funderer på hva som egentlig er den beste måten å føre inn fakta i slekts programene.
Det er vel ingen fasit på det, men noen har kanskje noen synspunkter her som kan være hyggelig å dele på. Ta f.eks. navn, i kirkeboken ved dåp står det ført Ane, ved ekteskapet står det Anne, i andre hendelser står det også begge deler. Samme med eks Brønnel se senere Brynild, eller Dynnis - Dønnes, Joen - Jon. Samme når det gjelder etternavn. En som blir f. ca 1700 til Ole og har far Joen, skal man da føre navnet hans inn som datidens Ole Joensen eller dagens Ole Jonsen ? Stedsnavn endrer seg med tiden men her blir man f.eks. født på stedet Soughuus, senere blir stedet kalt Souhus etc. etc. til dagens navn Saus. Fint hvis vi kan få noen synspunkter her inne !
For etterkommere så er det jo ikke alltid lett koble rett når man tar ut en rapport. Men samtidig synes jeg at det mangler noe hvis man fører alt etter dagens skrive måte.
Kom med innspill

Mvh.
Svein

[Odd Roar Sulutvedt]

En evighetsdiskusjon, dette her... Sannsynligvis nesten like mange meninger som slektsforskere! Mange velger å være "kildetro", og skrive det slik presten skrev. Og siden det ikke fantes noen generelle rettskrivingsregler tilbake i tid, så blir man altså tro mot den til enhver tids gjeldende prest og hans forståelse av rettskriving.
Svært mange var også kjent under andre navn, jeg snakket om min oldemor Karoline, og min mor spurte: "Mener du Lina?" Det var navnet hun kjente og hadde brukt...
En annen detalj jeg lærte på gotisk-kurs i fjor: Står det Ane med "krøll" over "n", så er det faktisk Anne... Mulig du vet dette, men her tror jeg mange bommer.
Mange slektsprogram gir muligheten til å legge inn flere navn, og disse kan benyttes som alternativer i utskrifter. Hvis andre skal se/lese/ha glede av forskningen, så bør det jo være forståelig. Særlig gjelder dette stedsnavn. Det er kanskje bare de innvidde som vet hva stedene ble omtalt som tidligere, så da må man enten bruke dagens navn, eventuelt sette dagens navn i parentes (da ligger det jo litt lærdom i det også, for de som leser det).
Sjøl har jeg slekt fra Håvet, Hovet, Bjørndalshaavet eller Haavet, alt ettersom, det er uansett samme plassen!
Jeg har dessverre ikke noen fasit å komme med, men jeg syns det er en god regel å opplyse om hva man har gjort; benyttet gamle eller nye stedsnavn, benyttet "kildetro" navn, eller navn skrevet med dagens rettskriving, så vet i hvert fall leseren at du har gjort noen valg.
Lykke til med videre slektsforskning!

[Helge Bjerkevoll]

Vi bør vel ha ei form for normalisering slik som vi ser i bygdebøker selv om jeg ikke alltid er enig med bygdebokforfatteren.
Når det er både en Olle og en Olluf nevnt som sønner på en gard ved manntalla i 1664-66 ja så er det vel en Ole/Ola og en Oluf/Olaf der og at vi bør bruke begge navna som de står, litt avhengig av hva andre kilder sier om de samme personene. Ellers så mener jeg at en skal ta med de navn en finner i kildene i biografidelen som er viktigere enn den oppramsing av navn og årstall en får med bare å bruke slektsprogrammets felt for personnavn.

Når det gjelder etternavn/gårdsnavn/adresse så synes jeg det er greit å holde seg til det som var vanligste skrivemåte på den tiden vedkommende levde. Mitt etternavn er som gårdsnavn uttalt som noe mellom Byrkjevøll og Burkjevøll, men det finner vi ikke i skriftene, selv om det nok "alltid" har vært uttalt slik. Men har likevel begynt å bruke det når jeg omtaler gården (som også kartverket bruker i dag). Men ikke som slektsnavn. Der bruker jeg de formene som var mest vanlig når vedkommende levde. Og jo da som slektsnavn og ikke som adresse, for disse karene var ofte omtalt uten patronym og bruker slektsnavnet i mange sammenhenger også når adressa er noe annet.