Været 31.des.1865?

[dn10731]

Har lett i lokalavisen fra den tiden og søkt på internett.
Men ikke funnet hva slags vær det var 31.des.1865.
Vet noen hvor jeg kan søke?

Har mistanke om at vær og føreforhold kan ha vært en
av årsakene til endel feil og mangler i 1865-tellingen.

Flere steder var det jo ikke kjørevei. Tviler på om telleren
vasset kilometervis i dyp snø med sin protokoll og frakk.
Var det bitende kulde, full storm eller blåholke, har jeg også
mistanke om at han nøyde seg med å spørre naboer.

Folk var og mer gjestfrie før. Kanskje vanket det både en
og tre drammer?

Linker til været kunne mulig gi en liten forklaring på feil.

mvh Ellef Ellefsen

[dn08928]

Hei Ellef.
Jeg må bifalle de synpunktene du har angående tidligere folketellinger. Jeg tror også at enkelte tellere tok ting "på hælen" som jo folk idag også gjør. Når man sjekker orginalkilder oppmot det man finner i tellingene så er det en feilprosent så stor, at folk som skal søke etter slekt og ha det så korrekt som mulig, ta ikke folketellingene som en fasit. Sjekk ALLTID med orginalkilden og bruk den som referanse. Bruker du folketellingen så angi ca. eller folketelling fra....
V.h.
Odd Annar

[Ketil Firing Hanssen]

Det holder nok ikke å sjekke bare 31. desember. Tellingen ble nedskrevet i dagene rundt denne datoen, men det var forholdene pr. 31. desember som skulle registreres.

[Heidelberg]

On Sun, 30 Jan 2005 00:46:14 +0100, Ellef Ellefsen wrote:

Har lett i lokalavisen fra den tiden og søkt på internett.
Men ikke funnet hva slags vær det var 31.des.1865.
Vet noen hvor jeg kan søke?

Har mistanke om at vær og føreforhold kan ha vært en
av årsakene til endel feil og mangler i 1865-tellingen.

Flere steder var det jo ikke kjørevei. Tviler på om telleren
vasset kilometervis i dyp snø med sin protokoll og frakk.
Var det bitende kulde, full storm eller blåholke, har jeg også
mistanke om at han nøyde seg med å spørre naboer.

Folk var og mer gjestfrie før. Kanskje vanket det både en
og tre drammer?

Linker til været kunne mulig gi en liten forklaring på feil.

mvh Ellef Ellefsen

Dette var en artig tanke, og været er en ofte oversett faktor i historien.
På lik linje med den observasjon Albert Speer gjorde seg i sin
Spandau-dagbok, der nevner han at krigshistorikerne har alt for lett
oversett det faktum at hans ministerium ikke klarte å fremskaffe nok skruer
mot slutten av verdenskrigen.

Min uhøytidelige observasjon av nyhetsbildet er at jo varmere klima, jo mer
krig. Alternativt kan det sies at jo varmere klima og krig, desto flere
journalister.

Men tilbake til det jeg egentlig vil si: når du ber om været, da bør du vel
også fortelle om hvor det været skal være? Det spørs nemlig om det er mulig
å påvise en jevn strøm dårlig vær og feilkiler under hele folketellinga

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[dn10731]

"Heidelberg" skrev

Ellef Ellefsen wrote:

Har lett i lokalavisen fra den tiden og søkt på internett.
Men ikke funnet hva slags vær det var 31.des.1865.
Vet noen hvor jeg kan søke?

Klippet
mvh Ellef Ellefsen

Klippet

Men tilbake til det jeg egentlig vil si: når du ber om været, da bør du
vel
også fortelle om hvor det været skal være? Det spørs nemlig om det er
mulig
å påvise en jevn strøm dårlig vær og feilkiler under hele folketellinga


mvh Knut

Været på Ringerike rundt årskiftet 1865 -66, er av størst interesse for meg.

Finner som sagt intet i lokalavisen. Men det er sikkert mange aviser fra
områdene rundt som er mikrofilmet, f.eks. Drammen, Oslo, Hadeland o.s.v.
Håper noen av disse kan fortelle om hva slags vær og føreforhold det
var på den tiden.

Noen internettsider har ikke jeg funnet.
Men det er vel også endel private nedtegnelser fra den tid?
(Jeg har desverre heller ikke funnet slike, foreløpig).

mvh Ellef Ellefsen.

[Inger Helene Falch-Jacobs]

Ellef Ellefsen wrote:

Har lett i lokalavisen fra den tiden og søkt på internett.
Men ikke funnet hva slags vær det var 31.des.1865.
Vet noen hvor jeg kan søke?

Kunne du ikke prøve med en henvendelse til
Meteorologisk institutt?
http://met.no/index.shtml
De har iallefall været for 1905.


--
Inger Helene Falch-Jacobsen
http://home.no.net/ingernet/

[dn10731]

"Inger Helene Falch-Jacobsen" skrev i melding news:

Ellef Ellefsen wrote:
Klippet

Kunne du ikke prøve med en henvendelse til Meteorologisk institutt?
http://met.no/index.shtml
De har iallefall været for 1905.

--
Inger Helene Falch-Jacobsen
http://home.no.net/ingernet/

Takket for svar.
Har søkt alle mulige sider derfra, og
forstår det derhen at de ikke begynte
med værvarsler før i slutten av 1860-årene,
i alla fall ikke så tidlig som 1865-66.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ellef Ellefsen:

Har lett i lokalavisen fra den tiden og søkt på internett.
Men ikke funnet hva slags vær det var 31.des.1865.
Vet noen hvor jeg kan søke?

Har mistanke om at vær og føreforhold kan ha vært en
av årsakene til endel feil og mangler i 1865-tellingen.

Flere steder var det jo ikke kjørevei. Tviler på om telleren
vasset kilometervis i dyp snø med sin protokoll og frakk.
Var det bitende kulde, full storm eller blåholke, har jeg også
mistanke om at han nøyde seg med å spørre naboer.

No var det vel ikkje slik at teljinga vart utført 31. des.,
men at det var status for det tidspunktet ein samla inn. Fødde etter
31.12. vart ikkje tekne med, medan dei som døde like etterpå skulle
teljast med. Tilsvarande for flytting, gifte, m.m.

Storm og sprengkulde er fenomen som gjerne går over på nokre dagar.
Elles var det vel slik at køyreveg ikkje var så viktig for dei som
utførte teljinga. Venteleg var det nok med gang- eller skiføre.

Folk var og mer gjestfrie før. Kanskje vanket det både en
og tre drammer?

Linker til været kunne mulig gi en liten forklaring på feil.

mvh Ellef Ellefsen

[Pudde Fjord]

Ellef Ellefsen wrote:

Har lett i lokalavisen fra den tiden og søkt på internett.
Men ikke funnet hva slags vær det var 31.des.1865.
Vet noen hvor jeg kan søke?

Har mistanke om at vær og føreforhold kan ha vært en
av årsakene til endel feil og mangler i 1865-tellingen.

Flere steder var det jo ikke kjørevei. Tviler på om telleren
vasset kilometervis i dyp snø med sin protokoll og frakk.
Var det bitende kulde, full storm eller blåholke, har jeg også
mistanke om at han nøyde seg med å spørre naboer.

Folk var og mer gjestfrie før. Kanskje vanket det både en
og tre drammer?

Linker til været kunne mulig gi en liten forklaring på feil.

Men dette var primært en telling for *skatteformål* o.l., og mange av de

som ledet tellingene i de ulike distriktene hadde personlig gevinst av å
få dette så nøyaktig som mulig.

I tillegg var vel dette en synfaring av de enkelte gårdene, med hensyn
til avkastning.

Unøyaktigheter som skyldtes at folk selv husket feil eller
misforståelser av spørsmål og svar er nok mest sannsynlig. I tillegg til
at sendebudene kan ha feiltolket ine instrukser.

Pudde.

[dn10731]

""Ivar S. Ertesvåg" skrev i melding news:

Ellef Ellefsen:

Klippet

No var det vel ikkje slik at teljinga vart utført 31. des.,
men at det var status for det tidspunktet ein samla inn. Fødde etter
31.12. vart ikkje tekne med, medan dei som døde like etterpå skulle
teljast med. Tilsvarande for flytting, gifte, m.m.

Storm og sprengkulde er fenomen som gjerne går over på nokre dagar.
Elles var det vel slik at køyreveg ikkje var så viktig for dei som utførte
teljinga. Venteleg var det nok med gang- eller skiføre.


Er klar over at sjølve tellinga vart utført i begynnelsen av jan.1866,

men har allikevel en misstanke om at vær og føre kunne medvirke
til noen feil og mangler.

Som et eksempel. Mine egne oldeforeldre eide et mindre bruk,
noen hundre meter fra en gård. Er temmelig sikker på at de ikke
fikk besøk av noen teller. Oldefar Johan er registrert som Johannes.
Oldemor Elisabeth har fått navnet Lise. Riktignok er hun i et par
andre kilder også registrert som Lisbeth. Lise hadde jeg aldri sett
før 1865 tellingen. Har også papir hvor hun som enke overdro driften
av bruket til sin yngste sønn. Her skriver hun seg sjøl for Elisabeth.
Nok om det, da dette bare er småtteri mot mange andre unøyaktigheter.

Har drevet endel med etterslekt, og for meg virker det som de
største feil er å finne på mer avsidesliggende plasser.

mvh Ellef Ellefsen.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ellef Ellefsen:

Er klar over at sjølve tellinga vart utført i begynnelsen av jan.1866,
men har allikevel en misstanke om at vær og føre kunne medvirke
til noen feil og mangler.

Som et eksempel. Mine egne oldeforeldre eide et mindre bruk,
noen hundre meter fra en gård. Er temmelig sikker på at de ikke
fikk besøk av noen teller. Oldefar Johan er registrert som Johannes.
Oldemor Elisabeth har fått navnet Lise.

I samtida vart dette neppe rekna som "feil". Dei hadde eit anna syn på
"rett skriving" av namn (og rettskriving, for den del) enn det vi har.

Riktignok er hun i et par

andre kilder også registrert som Lisbeth. Lise hadde jeg aldri sett
før 1865 tellingen. Har også papir hvor hun som enke overdro driften
av bruket til sin yngste sønn. Her skriver hun seg sjøl for Elisabeth.
Nok om det, da dette bare er småtteri mot mange andre unøyaktigheter.

Har drevet endel med etterslekt, og for meg virker det som de
største feil er å finne på mer avsidesliggende plasser.

mvh Ellef Ellefsen.

[dn10731]

""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:

Ellef Ellefsen:


Som et eksempel. Mine egne oldeforeldre eide et mindre bruk,
noen hundre meter fra en gård. Er temmelig sikker på at de ikke
fikk besøk av noen teller. Oldefar Johan er registrert som Johannes.
Oldemor Elisabeth har fått navnet Lise.

I samtida vart dette neppe rekna som "feil". Dei hadde eit anna syn på
"rett skriving" av namn (og rettskriving, for den del) enn det vi har.




Sier er meg enig, sjøl om det for oss kan tolkes som kildefeil.

"Feilen" jeg valgte som eksempel, var jo bagatellmessig.
Men i nabolaget har ei Gundersd blitt registrert Larsd.,
samtidig som to i samme husholdning og har fått feil fødested.

Dette vil jeg kalle kildefeil. På landsbasis er det ikke stort
vi kan gjøre. (Se Digitalarkivet - Arkivforum - 24811).

Jeg er nå i ferd med å spore av debatten. Derfor tilbake
til været. Er nok intet å gjøre med snøen som falt for snart
150 år siden. Men er fortsatt nyskjerrig på om noen har
opptegnelser om spesielle værforhold først i jan.1866.

mvh Ellef.

[Arnfinn Småli]

Vet ikke hvor du holder til, men her i Rana var det mildvær, 5 - 6
plussgrader og mye bar mark, ved det årsskiftet. Han som hadde tellingen i
bygdene Straumbygda og Utskarpen, tok opp manntallet 8 - 13 januar, så de
var vel litt romslige mht. datoen, og gjorde jobben når det høvde best.
Værforbehold kunne nok spille en rolle her.

hilsen
Arnfinn Småli, Mo i Rana

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Har lett i lokalavisen fra den tiden og søkt på internett.
Men ikke funnet hva slags vær det var 31.des.1865.
Vet noen hvor jeg kan søke?

Har mistanke om at vær og føreforhold kan ha vært en
av årsakene til endel feil og mangler i 1865-tellingen.

Flere steder var det jo ikke kjørevei. Tviler på om telleren
vasset kilometervis i dyp snø med sin protokoll og frakk.
Var det bitende kulde, full storm eller blåholke, har jeg også
mistanke om at han nøyde seg med å spørre naboer.

Folk var og mer gjestfrie før. Kanskje vanket det både en
og tre drammer?

Linker til været kunne mulig gi en liten forklaring på feil.

mvh Ellef Ellefsen

[dn10731]

"Arnfinn Småli" skrev i melding news:

Vet ikke hvor du holder til, men her i Rana var det mildvær, 5 - 6
plussgrader og mye bar mark, ved det årsskiftet. Han som hadde tellingen i
bygdene Straumbygda og Utskarpen, tok opp manntallet 8 - 13 januar, så de
var vel litt romslige mht. datoen, og gjorde jobben når det høvde best.
Værforbehold kunne nok spille en rolle her.

hilsen
Arnfinn Småli, Mo i Rana

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:
Klippet.

Takker for svaret. Jeg holder til på Ringerike.
mvh Ellef Ellefsen.

[Andreas Snildal]

On Tue, 1 Feb 2005 12:06:19 +0100, "Arnfinn Småli"
<[email protected]> wrote:

Vet ikke hvor du holder til, men her i Rana var det mildvær, 5 - 6
plussgrader og mye bar mark, ved det årsskiftet. Han som hadde tellingen i
bygdene Straumbygda og Utskarpen, tok opp manntallet 8 - 13 januar, så de
var vel litt romslige mht. datoen, og gjorde jobben når det høvde best.
Værforbehold kunne nok spille en rolle her.

Hvordan vet du hvordan været var ved årsskiftet 1865/66?

[Arnfinn Småli]

Jeg vet det fordi selvsamme mannen som foretok tellingen (han var lærer og
gårdbruker), også skrev dagbøker som siden er skrevet av og trykket. Jeg er
altså den lykkelige eier av en slik, og disse betraktningene hans mht. til
været, har hjulpet meg mye i min historiegransking når det gjelder
forståelsen av diverse omstendigheter.

"Andreas Snildal" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Tue, 1 Feb 2005 12:06:19 +0100, "Arnfinn Småli"
[email protected]> wrote:

Vet ikke hvor du holder til, men her i Rana var det mildvær, 5 - 6
plussgrader og mye bar mark, ved det årsskiftet. Han som hadde tellingen
i
bygdene Straumbygda og Utskarpen, tok opp manntallet 8 - 13 januar, så de
var vel litt romslige mht. datoen, og gjorde jobben når det høvde best.
Værforbehold kunne nok spille en rolle her.

Hvordan vet du hvordan været var ved årsskiftet 1865/66?