TOMTEAREAL

[Bodil Stene]

Hei.

Hva betyr forkortelsen på et areal :lp?

" I 1798 fikk Paulsen skjøte på en liten part, l 7/8 lp., av Myre"

(tatt fra bygdebok fra Lier, Buskerud)

Hvor stort er det?

Mvh Bodil Stene

[Ivar Ståle Ertesvåg]

det er ikkje areal, men eit verdimål (landskyld), rimelegvis lispund av eitt eller anna vareslag (korn, mjøl på Austlandet) https://lokalhistoriewiki.no/index.php/ ... :Landskyld

[Bodil Stene]

Hei.
Takk for svar.
Det er vanskelig å forstå hvordan dette fungerte.
Det er altså en verdi på som de betalte til eier ved kjøp av en gård?
Betaltes det med korn eller mel? Eller verdien av dette i mynt?

Mvh Bodil Stene

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Søk etter "landskyld" - det hjelper å lese seg opp litt.

Før matrikkelen som kom i 1838 var alle eigedomar vurderte i ei viss mengd av ei eller anna vare. På autlandet var det stort sett korn eller mjøl. Elles var turrfisk og smør vanlege varer ("skyldspecie") i delar av landet.

Etter 1838 var landskylda rekna i ei slags mynteining (skylddalar - ort - skilling; frå 1886: Skyldmark - øre). Dette var relative fordelingar (1 skyldort var halvparten av 2 skyldort, osv., men
det hadde ikkje noko med pengemynten ort å gjere)

Litt forenkla:
I utgangspunktet var landskylda det ein bygslar måtte betale årleg til eigaren.
Skyldvara var noko bruket produserte (altså fisk, smør, korn, ...). Eigaren tok helst i mot pengar i staden for varer - men det vart nok levert ein god del i naturalia.

I tillegg vart mange andre skattar og pålegg fordelte etter kor mykje landskyld bruket/garden hadde. Til dømes utlegg til fattige, skulevesen og vedlikehald av kyrkja kunne vere fordelt etter landskylda - dei med stor gard betalte meir enn dei med mindre gard.
Skyldvara var noko bruket produserte (altså fisk, smør, korn, ...). Eigaren tok helst i mot pengar i staden for varer - men det vart nok levert ein god del i naturalia.

[Bodil Stene]

Hei.
Takk for svar.
Her det noe å sette seg inn i skjønner jeg.

Spørsmål: For eksempel matrikkelnummer 238 pr. 1858 (Strømsø i Drammen), vil det være bestandig framover?

Mvh Bodil Stene.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Nei, matrikkelnummer (og løpenummer) vart avskaffa i 1886 og erstatta av gardsnummer og bruksnummer.

På RHD sine sider kan du søkje i 1886-matrikkelen
http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx
og der står også det gamle matrikkel- og løpenummeret.
Namna følgjer stavemåten i 1886-matrikkelen (som kan avvike frå det som er/var vanleg).

Ved kommune-endringar kan nummerserier verte "flytta". Dvs at når kommune A med gardsnummer 1-80 og kommune B med gardsnr. 1-50, vert slegne saman må eitt av områda
få nye nummer. Det som var B, kan t.d. få lagt til 100 i alle nummera, slik at dei vert
gardsnr. 101-150.

Strømsø var vel "by" - eller iallfall ladestad?
Byane var ikkje med i 1886-matrikkelen. Usikker på 1838. Han er skanna, sjå her om du finn garden:
https://media.digitalarkivet.no/db/cont ... &text=

[Bodil Stene]

Hei.
Nå lærte jeg noe nytt igjen.

Nei, den er ikke å finne.

Strømsø var et ladested som sorterte under Tønsberg og ble slått sammen med Bragernes ladested som lå under Christiania, til Drammen i 1811.

Bodil Stene