Søker informasjon om familien til Ola Louis August Forseth, født 1882 av foreldrene Nicolai og Marie Forseth på Stiokke Nedre i Vardal. Jeg har denne informasjonen om Ole (Ola):
Ved folketellinga i 1900 bodde Ole hos broren Arne i Incognito terasse 1. Han var ingeniørstudent.
I 1918 ble han bestyrer ved Hadelands glassverk. Han hadde stillingen til 1951.
Kan noen hjelpe meg med dette.
Hilsen Ellen
Familien til O.L.A. Forseth
Moderator: MOD_Oppland
-
Ellen Gilhuus
- Innlegg: 111
- Registrert: 28. desember 2004 kl. 12.23
- Sted: HØNEFOSS
-
Torun Sørli
- Innlegg: 383
- Registrert: 23. januar 2005 kl. 12.22
- Sted: GRAN
Re: Familien til O.L.A. Forseth
Forseth ligger begravet ved Jevnaker kirke. Han døde 17. mai 1965. I samme grav ligger Astrid Forseth f. 13. januar 1891, hun døde 29. april 1973.
-
Torun Sørli
- Innlegg: 383
- Registrert: 23. januar 2005 kl. 12.22
- Sted: GRAN
Re: Familien til O.L.A. Forseth
Hei! Fant et innlegg i Vindusposten som jeg tenkte kunne være intressant selv om den ikke gir informasjon mht slektshistorie. Med så mange superlativer i artikkelen må det uansett være hyggelig lesning og gi "kjøtt" til en slektsforsker.:
Vindusposten april 1952:
Ingeniør Forseth 70 år
Ingeniør Forseth er født i Vardal 23. februar 1882. Hans far var gårdbruker og drev også flere industrielle bedrifter.
Den gang ingeniør Forseth kom til Hadelands Glassværk i 1906, ble det sagt at han skulle være der midlertidig som assistent for verkseier Nils Chr. Berg. Planen var visstnok at Forseth skulle til Afrika som ingeniør ved noen større anlegg der nede. Til hell og lykke for glassindustrien i Norge, men spesielt for Hadelands Glassverk ble han på Hadeland.
Det var ingen lett oppgave for en ung ingeniør å ta til på en slik tradisjonsbundet bedrift so Hadelands Glassverk var. Alle, fra sjefen til den yngste hyttegutten var gjennom slektledd bundet til dette egenartede samfunn, og den som kom utenfra måtte for å ha arbeidsmuligheter for å finne seg til rette der.
Det var i dobbelt forstand en lang og stri arbeidsdag Forseth begynte. Men han gikk med innbitt energi inn for oppgaven. Det var ikke bare å skilte med en ingeniør tittel for yrkesstolte glasspustere, der måtte det innsats til. Det var meget han måtte sette seg inn i . Ved arbeidets begynnelse kl. 6 om morgenen var han på pletten, enda han var den siste i hytta om kvelden, for å undersøke med smelterne om hvordan ”smelta gikk”. Han var rundt i avdelingene om dagen, i hytta, på sliperiet, på malerverkstedet, på etseriet, i pottemakeriet, så til murerne som satte opp ny glassovn, ja, overalt var han med, høstet erfaringer og ga råd. Skulle det settes inn nye glasspotter i ovnen, var Forseth med, skulle det tas standpunkt i kvalitet på glasset, var det Forseth som hadde avgjørelsen.
Den store sliperibygningen skulle forlenges, den gamle delen forbedres. Alle gulvene måtte rives, og det ble lagt jernbjelker med hvelv. Det var et farlig, slitsomt og usundt arbeide, men den som ikke sparte seg var Forseth. Var det altfor tett tåke av støvet som hvirvlet opp, fikk han en ”buss” av en eller annen av arbeiderne for å holde basillene i sjakk. Slik var han – sparte seg aldri, overlot aldri de vanskelige oppgavene til andre. Da verkseier Nils Chr. Berg trakk seg tilbake som bedriftsleder i 1919, overtok Forseth stillingen. Han hadde nå fordelen ved å kjenne til alle større og mindre ting i bedriften, fordelen ved å kjenne hver arbeidsleder og hver arbeider, og fordelen ved at alle hadde tillit til ham og respekt for ham og hans arbeide.
Det var i en vanskelig tid Forseth overtok ledelsen av Verket. Etterkrigstidens vanskeligheter stormet på. Alle disse vanskeligheter skapte også et tidsskille på Hadelands Glassverk. Fra 1919 kom fagorganisasjonen til Glassverket. Fra å være et patriarkalsk samfunn gikk det ovr til å bli et industrisamfunn. Her var Forseth rette mannen. Han forsto betydningen av tanker som tiden førte med seg. Det ble en vanskelig tid for Hadelands Glassverk framover i disse mellomkrigsårene. Konkurransen var drepende, og mange glassverk gikk i denne tiden nedenom. Det var vel i første rekke Forseths fortjeneste at Hadelands Glassverk, til tross for disse tunge årene er blitt et ledende og bekjent småglassverk. Rasjonalisering, omlegging av hele bedriften, nye tiltak ga til tross for motgangen, oppmuntrende resultater. Glassverket hadde igjen fått ry som et ledende glassverk.
I 1931 brant glasshytta ned, men ble snart bygget opp igjen. I 1933 ble Høvik Glassverk nedlagt og produksjonen overflyttet til Hadeland. Forseth fikk her til å begynne med god assistanse av driftsbestyrer Gjertsen som ble overflyttet fra Høvik. Forseth hadde håpet på at denne skulle overta hans plass, men det gikk ikke etter disse planene. Han måtte igjen stå alene med oppgaven.
Ingeniør Østgård ble i 1946 ansatt som hans assistent og skulle overta hans stilling, men ingeniør Østgård døde i 1949.
Ingeniør Jens W. Berg ble så den som overtok etter Forseth, og han er nå (1952) ansvarlig for den daglige drift, men Forseth følger interessert med.
Det har alltid vært et godt tillitsforhold mellom folkene og Forseth, og han har alltid vært respektert som den dyktige og fremsynte bedriftsleder som han gjennom oppbyggingen av Hadelands Glassverk har bevist at han er.
Som takk fra samfunnet, ble han i 1949 tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid for utviklingen av glassindustrien i Norge.
Vindusposten april 1952:
Ingeniør Forseth 70 år
Ingeniør Forseth er født i Vardal 23. februar 1882. Hans far var gårdbruker og drev også flere industrielle bedrifter.
Den gang ingeniør Forseth kom til Hadelands Glassværk i 1906, ble det sagt at han skulle være der midlertidig som assistent for verkseier Nils Chr. Berg. Planen var visstnok at Forseth skulle til Afrika som ingeniør ved noen større anlegg der nede. Til hell og lykke for glassindustrien i Norge, men spesielt for Hadelands Glassverk ble han på Hadeland.
Det var ingen lett oppgave for en ung ingeniør å ta til på en slik tradisjonsbundet bedrift so Hadelands Glassverk var. Alle, fra sjefen til den yngste hyttegutten var gjennom slektledd bundet til dette egenartede samfunn, og den som kom utenfra måtte for å ha arbeidsmuligheter for å finne seg til rette der.
Det var i dobbelt forstand en lang og stri arbeidsdag Forseth begynte. Men han gikk med innbitt energi inn for oppgaven. Det var ikke bare å skilte med en ingeniør tittel for yrkesstolte glasspustere, der måtte det innsats til. Det var meget han måtte sette seg inn i . Ved arbeidets begynnelse kl. 6 om morgenen var han på pletten, enda han var den siste i hytta om kvelden, for å undersøke med smelterne om hvordan ”smelta gikk”. Han var rundt i avdelingene om dagen, i hytta, på sliperiet, på malerverkstedet, på etseriet, i pottemakeriet, så til murerne som satte opp ny glassovn, ja, overalt var han med, høstet erfaringer og ga råd. Skulle det settes inn nye glasspotter i ovnen, var Forseth med, skulle det tas standpunkt i kvalitet på glasset, var det Forseth som hadde avgjørelsen.
Den store sliperibygningen skulle forlenges, den gamle delen forbedres. Alle gulvene måtte rives, og det ble lagt jernbjelker med hvelv. Det var et farlig, slitsomt og usundt arbeide, men den som ikke sparte seg var Forseth. Var det altfor tett tåke av støvet som hvirvlet opp, fikk han en ”buss” av en eller annen av arbeiderne for å holde basillene i sjakk. Slik var han – sparte seg aldri, overlot aldri de vanskelige oppgavene til andre. Da verkseier Nils Chr. Berg trakk seg tilbake som bedriftsleder i 1919, overtok Forseth stillingen. Han hadde nå fordelen ved å kjenne til alle større og mindre ting i bedriften, fordelen ved å kjenne hver arbeidsleder og hver arbeider, og fordelen ved at alle hadde tillit til ham og respekt for ham og hans arbeide.
Det var i en vanskelig tid Forseth overtok ledelsen av Verket. Etterkrigstidens vanskeligheter stormet på. Alle disse vanskeligheter skapte også et tidsskille på Hadelands Glassverk. Fra 1919 kom fagorganisasjonen til Glassverket. Fra å være et patriarkalsk samfunn gikk det ovr til å bli et industrisamfunn. Her var Forseth rette mannen. Han forsto betydningen av tanker som tiden førte med seg. Det ble en vanskelig tid for Hadelands Glassverk framover i disse mellomkrigsårene. Konkurransen var drepende, og mange glassverk gikk i denne tiden nedenom. Det var vel i første rekke Forseths fortjeneste at Hadelands Glassverk, til tross for disse tunge årene er blitt et ledende og bekjent småglassverk. Rasjonalisering, omlegging av hele bedriften, nye tiltak ga til tross for motgangen, oppmuntrende resultater. Glassverket hadde igjen fått ry som et ledende glassverk.
I 1931 brant glasshytta ned, men ble snart bygget opp igjen. I 1933 ble Høvik Glassverk nedlagt og produksjonen overflyttet til Hadeland. Forseth fikk her til å begynne med god assistanse av driftsbestyrer Gjertsen som ble overflyttet fra Høvik. Forseth hadde håpet på at denne skulle overta hans plass, men det gikk ikke etter disse planene. Han måtte igjen stå alene med oppgaven.
Ingeniør Østgård ble i 1946 ansatt som hans assistent og skulle overta hans stilling, men ingeniør Østgård døde i 1949.
Ingeniør Jens W. Berg ble så den som overtok etter Forseth, og han er nå (1952) ansvarlig for den daglige drift, men Forseth følger interessert med.
Det har alltid vært et godt tillitsforhold mellom folkene og Forseth, og han har alltid vært respektert som den dyktige og fremsynte bedriftsleder som han gjennom oppbyggingen av Hadelands Glassverk har bevist at han er.
Som takk fra samfunnet, ble han i 1949 tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid for utviklingen av glassindustrien i Norge.