Fulgte man navneregler for uekte barn?

[gj12185]

Jeg har mange forfedre og -mødre med flere barn født utenfor ekteskap, ofte er det med flere partnere.
Vet noen om det er gjort arbeide med å undersøke om man fulgte navneregler også ved uekte barn?
Hvis f.eks. Ole hadde 3 uekte sønner med 3 forskjellige kvinner, var det vanlig å følge navnereglene, eller var kanskje foreldre/besteforeldre så forbannet på slasken Ole at de forbød ham å bruke deres fornavn på ungene?
Eller hvis det var Kari i samme situasjon?
Litt av problemet er at det kan se ut som slik oppførsel i endel tilfeller er arvelig, og da kan det være vanskelig å finne riktig far/bestefar/oldefar, eller tilsvarende på morssiden.

[Tore Kristiansen]

Det kan også være at slasken ble oppkalt med fullt navn.
Hvis fedrene ikke ville vedkjenne seg barnet, var det en kjent sak at mødrene da gjerne kalte opp ungen etter faren
Dette har jeg lest en gang (over 10 år siden), og det skal være en etterrettelig kilde, men nå finner jeg ikke den igjen.

F.eks. fikk en Julius i Kristiansund på 1800-tallet ei datter rundt 1880. Han var borgersønn og fikk sikkert flere barn med flere kvinner (jenter). Det var ikke uvanlig. Ei mor kalte dattera si for Julia.
(Akkurat dette navnet på jenta gjorde identifiseringa av faren lettere i de sterkt brannskadde bøkene fra Kristiansund.)

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Først: "slasken Ole" hadde ikkje noko han skulle ha sagt for namnevalet. "uekte" tyder ikkje legitim, altså utanfor lova. Juridisk sett var Ole ikkje far (og barnet hadde ikkje juridisk far).

Bruken av "namnereglar" er vel noko oppskrytte. Det var få eller ingen som følgde dei fullt ut. I ei tid der mange heitte det same (det praktiserte namneutvalet var lite), 12-15% Ole og 15-20% Anne, er det vanskeleg å seie kven som vart oppkalla.

Eg leita fram ei fil eg har liggande, døypte i Herøy (MR) 1767-1788, og sorterte ut uekte born.
Av 21 gutar er den "udlagde" faren sitt namn oppgjeve for alle, og med patronym for faren (altså farfar) for 14. Mor sitt patronym er oppgjeve for 19.
8 av 21 har fått same namn som far, 3 av 14 same som farfar og 8 av 19 same som morfar (i eitt av desse tilfella hadde far og morfar same namn).

Eg har ikkje talt nøyaktig over kor mange ektefødde gutar som får far sitt namn, men ca. 90 av 700. (Det er ikkje ein av "reglane").

Namn på mormor og farmor er ikkje oppgjeve. For jentene (27) er det éi som har same namn som mor, og éi som har eit namn som liknar på morfar sitt namn (Johanne - Johan). Dette var før det vart svært populært å lage jentenamn av gutenamn, men det fanst nokre.

Dette kan heilt sikkert undersøkjast meir nøye for eit større utval.

[gj12185]

Takk for interessante observasjoner, og takk for påminnelsen om at uekte i denne sammenheng er en juridisk term, som bare tilfeldigvis faller sammen med den vanlige tolkingen 'utenfor ekteskap', vi har lett for å glemme det.

Hvis fedrene ikke ville vedkjenne seg barnet, var det en kjent sak at mødrene da gjerne kalte opp ungen etter faren

Jeg har sett at den utlagte barnefaren har blånektet på tinget for at han var far, men i de samme tilfeller har jeg også sett at barnet har fått 'farens' navn; hevnen er søt?

Av 21 gutar er den "udlagde" faren sitt namn oppgjeve for alle, og med patronym for faren (altså farfar) for 14. Mor sitt patronym er oppgjeve for 19.

Bare for å kontrollere at jeg forstår riktig, er det selve oppføring i kirkebøkene av navnet på foreldrene du mener? Jeg har sett at den er mangelfull enkelte ganger, og bruk av mere enn fornavn er varierende fra sogn til sogn innenfor samme tidsperiode.

Det er jo et tilleggsspørsmål som kanskje skulle hatt egen tråd, men det er ferietid så jeg spør ekspertisen her: Der hvor presten har anført at 'Ole' var utlagt til barnets far, var det anhengig av den påståtte farens 'tilståelse' av sin helligbrøde, eller var det bare morens eller andres (slektninger?) påstand om at han var faren?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Bare for å kontrollere at jeg forstår riktig, er det selve oppføring i kirkebøkene av navnet på foreldrene du mener? Jeg har sett at den er mangelfull enkelte ganger, og bruk av mere enn fornavn er varierende fra sogn til sogn innenfor samme tidsperiode.

PÅ 1800-talet er det ein rubrikk der ein skal føre inn kven som informerte om farskapen.
På 1700-talet var det fritt format i kyrkjebøkene.
Ei innførsle frå boka eg nemnde kan sjå sånn ut:
"et uægte barn, Anders. Moderen dertil heder Kristense Jøsock, og er hos Rasmus Jøsock, til barnefader blev udlagt een dreng N Anders der tiener hos Christoffer Rønneberg [fadder nr.1 og 2] disse 2de vare de der andgave barnefaderen efter Moderens andgivelse [fadder 3, 4 og 5]"
https://media.digitalarkivet.no/kb20070829620619

Det er jo et tilleggsspørsmål som kanskje skulle hatt egen tråd, men det er ferietid så jeg spør ekspertisen her: Der hvor presten har anført at 'Ole' var utlagt til barnets far, var det anhengig av den påståtte farens 'tilståelse' av sin helligbrøde, eller var det bare morens eller andres (slektninger?) påstand om at han var faren?

Presten (og lensmannen) skulle også melde frå til futen om slike brotsverk, så det vart eit etterspel på bygdetinget. Der kunne den utlagde tilstå, eller forsvare seg - om han hadde grunnlag for det.

[gj12185]

Takk, Ivar. Det er jo på mange måter en interessant situasjon, som man med dagens personvern ikke ville ha godtatt. Morens 'skyld' er jo ikke mulig å komme unna av rent fysiske årsaker, men oppføringen av en far til et uekte barn i en kirkebok, vil jo juridisk sett kun være en anklage. Har du , eller andre, sett rettelser i kirkeboka til en innføring der faren på tinget har blitt trodd når han benektet farskapet?
M.a.o. bør man kanskje ved uekte barns dåpsinnføring være påpasselig med å sjekke at tingbøkene bekrefter/avkrefter et farskap.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Under rettssaka kunne den "utlagde" avlegge eid på at han ikkje var far, og då vart han i prinsippet trudd.
http://www.arkivverket.no/arkivverket/A ... kapssakene
http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/pro ... 01_14.html

Det høyrest lettvint ut, men ein eid var ei svært alvorleg sak.

[Paul Johan Hals]

Har du , eller andre, sett rettelser i kirkeboka til en innføring der faren på tinget har blitt trodd når han benektet farskapet?

Ja. Det er flere tilfelle i kirkebøkene der det er anført at den oppgitte far har benektet paterniteten, ved ed. Det er også tilfelle hvor moren først har oppgitt en mann som barnefar, men som siden har endret det, og oppgitt en annen.

Mvh Paul

[gj12185]

Jeg sier tusen takk for bidragene, selv om jeg dyttet denne tråden litt bort fra det opprinnelige emnet.