hvordan finne oppsitter i Snertingdal 1773-1787??

[Erik Hov]

Er det i det hele tatt mulig å finne ut hvem som var oppsitter på en gard mellom 1773 og 1787?? hvor leter jeg isåfall for å finne noe slikt? I et skjøte fra Biri 1787/1793 står det at oppsitteren ble oppsagt fordi odelsarvingen skulle overta ,men noe navn på oppsitteren får man jo ikke. Det var forøvrig selvsagt en annen som hadde skjøte på garden. Er det noe sted man finner navnet/navnene på oppsittere? eller må en bare innfinne seg med at det ikke går an å finne navnet på denne oppsitteren??
mvh Erik

[dn23027]

Om det ikke er noe blant tinglysingsmaterialet, http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet så er det kanskje mulig å finne navn i kirkebøkene. Fikk oppsitteren barn, var han fadder... Litt pirkearbeid å lete sånn for å finne navn på beboere, men man kan ha flaks.

Mvh
Linda

[Erik Hov]

tror dessverre ikke denne oppsitteren fikk barn eller var fadder i perioden. Har ganske god oversikt over de som bodde på garden i perioden. Tror det var kanskje 2 husmannsplasser på garden også ,ikke helt sikker der. Er jo ikke sikkert at oppsitteren bodde på garden engang.....og da står han jo ikke med gardsnavnet i kirkebøkene ,så dette er nok ikke lett å finne.
Ser ut som det kanskje er 2 skjøter som ikke er tinglyst her....?? Det gjelder Nordre og Søndre Hov i Snertingdal
Bersvend Hovelsen f 1728 ble gift ca1753 med enka på Søndre Hov Mari Pedersdatter. Såvidt jeg vet bodde de på Søndre Hov hvertfall til 1773. Det året fikk Bersvend skjøte på 3/4 av Nordre Hov pluss brukerkontrakt på Søndre Hov. Den som tydeligvis hadde evt skjøte på Søndre Hov fremdeles var kanskje Bersvend.
Mari Pedersdatter`s datter fra første ekteskap Anne Johannesdatter f 1749 var gift med Anstein Tollefsen Kvisgaard. Anne og mannen bodde på Kvisgaard ,men hun var altså odelsarving på Søndre Hov ,og Anstein var i 1773 den som gav Bersvend brukskontrakt på Søndre Hov.
Jeg har ikke funnet noe skjøte til Bersvend Hovelsen på Hov ,men alle hans barn er født der og han bodde der til han døde i slutten av 1790åra (kirkebøkene borte).
Anstein Tollefsen gav vel Bersvend brukerkontrakt på Søndre Hov siden han var gift med odelsarvingen der og fordi han selv var gardbruker på Kvisgaard ,men hadde Anstein skjøte?....det har jeg heller ikke kunnet bekrefte. Ser ikke ut til at noe sånt er tinglyst hvertfall.

Bersvend og Mari hadde bl a barna Johannes f 1754 og Haavel f 1765. Johannes fikk skjøte på Nordre Hov av sin far Bersvend i 1781 og Haavel fikk skjøte på Søndre Hov i 1787/1793 etter at oppsitteren ble sagt opp. Det var da Anstein Tollefsen som gav skjøte på vegne av sin sønn Tollef Ansteinsen f 1781 som da samtidig sa fra seg sin odel på Søndre Hov til fordel for Haavel.

Dersom Bersvend var oppsitteren som ble sagt opp til fordel for Haavel i 1787/1793 er det rart siden Haavel var hans sønn. Da burde det vel være nevnt i skjøtet at "oppsitteren" var hans far......?
Dersom en mann giftet seg med ei enke på en gard......fikk han da automatisk skjøte uten at det ble tinglyst? isåfall kan vel det være grunnen til at jeg ikke finner skjøtet til Bersvend rundt 1753??

ikke lett denne her!!.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Kva leitar du eigentleg etter?
Med oppsitjar er vanlegvis meint ein som bur på og driv ein gard.

Kva meiner du med at Anne er "odelsarving"? Har ho odelrett? - og i så fall etter fars- eller mor-slekt? (Mor Mari fekk etter kvar fleire born, og sidan det var søner, ville dei gå før Anne i odel dersom odelen kom gjennom Mari.)
Eller har ho arva eigedomen etter faren? Finst det eit skifte etter Johannes (far til Anne)?

Kvinner var umyndige. Når ho var gift, var mannen formyndar og rådde med t.d. bygselkontrakter.
Skjøtet kan framleis stå på kona. Dersom ho hadde arva garden i eit offentleg skifte, var det ikkje sikkert dei tok bryet med tinglyse eit skjøte (sjølv om det sikkert ville vore det klokaste). Eigarskapen kunne vere dokumentert ved skjøte til arvelataren og ved skiftet. I verste fall kunne ein få tingsvitne på at "alle" veit at ho hadde arva etter avdøde.

Det er uklart kva du legg i "enke på ein gard". Enkja kunne vere eigar; mor til eigaren (som hadde arva etter faren); ha bygselkontrakt som galdt for avdøde og evt. attlevande ektefelle på livstid; m.m.

Når du viser til skjøte og bygsel: har du sjekka om det gjeld heile garden (evt. heile bruket). Gardar kunne godt vere delt opp i partar med ulike eigarar, og ein brukar kunne ha bygsel frå meir enn éin eigar. Det trong ikkje vere nokon direkte samanheng mellom eigedomspart og bruk.


Det var gjerne oppsitjaren som betalte skatt (ei tid kalla "leilendingsskatt" - uavhengig av om brukaren var leilending eller sjølveigar) for garden (bortsett frå eigedomsskatt/odelsskatt, som eigaren betalte).
Dersom futen har ført nøyaktige skattelister, står namnet på brukaren der. (Nokre futar førte berre gardsnamn og innbetalt skatt i listene). Og, nei... listene frå 1770-åra er ikkje skanna - du må i statsarkivet.

[Erik Hov]

Tar spørsmål etterhvert som du kom med dem.....

Kva leitar du eigentleg etter?
Jeg prøver å finne hvem som var oppsitter på garden Søndre Hov i Snertingdal 1773-1787 før Haavel Bersvendsen overtok garden i 1787/1793. Link til skjøtene.....
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=134289

Med oppsitjar er vanlegvis meint ein som bur på og driv ein gard.........

altså forpakter?? eller gardbruker?? eller begge??

Kva meiner du med at Anne er "odelsarving"? Har ho odelrett? - og i så fall etter fars- eller mor-slekt? (Mor Mari fekk etter kvar fleire born, og sidan det var søner, ville dei gå før Anne i odel dersom odelen kom gjennom Mari.)
Eller har ho arva eigedomen etter faren? Finst det eit skifte etter Johannes (far til Anne)?......

Må begynne med Anne Johannesdatter`s far siden det er han som kom fra garden ,så odelen må ha kommet fra ham på Søndre Hov. Anne var forøvrig født 1749.
Johannes Eriksen ,født ca 1710 og døde på Hoff 1752. Det var skifte etter ham 16-8-1752
(øverst venstre) http://arkivverket.no/URN:sk_read/25271/721/ til øverst venstre http://arkivverket.no/URN:sk_read/25271/722/
SKiftet er ganske tettskrevet og jeg har ikke særlig sjanse til å tyde det som står der. Anne var eneste barnet til Johannes ,men Anne var bare barnet da faren døde så hun hadde vel kanskje ikke odelsrett da? Johannes var gift med Mari Pedersdatter f ca 1721 død 1789. Etter Johannes døde ble Mari gift på nytt med Bersvend Hovelsen Lønnum f ca 1728.
Anne ble senere gift med Anstein Tollefsen og det var han som skrev kontrakten på bruk av Søndre Hov til Bersvend Hovelsen i 1773.
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=134543
Bersvend selv fikk skjøte på 3/4 av Nordre Hov i 1773 fra brukeren der Johannes Olsen og Bersvend skjøtet Nordre Hoff videre til sin eldste sønn Johannes Bersvendsen i 1781
http://forum.arkivverket.no/topic/19732 ... ertingdal/

Anne og Anstein ble gift i 1770 og deres eldste gjenlevende sønn i 1793 var Tollef Ansteinsen f 1781. Tollef var ifølge skjøte odelsberettiget til Søndre Hov ,og sa fra seg odelen til fordel for Haavel Bersvendsen Hoff som overtok Søndre Hov.

Skjøtet kan framleis stå på kona. Dersom ho hadde arva garden i eit offentleg skifte, var det ikkje sikkert dei tok bryet med tinglyse eit skjøte (sjølv om det sikkert ville vore det klokaste). Eigarskapen kunne vere dokumentert ved skjøte til arvelataren og ved skiftet. I verste fall kunne ein få tingsvitne på at "alle" veit at ho hadde arva etter avdøde.......

Ja ,det kan godt hende at Mari Pedersdatter ,Johannes` enke var eier av Søndre Hov etter skiftet til Johannes ,men som sagt har jeg ikke engang prøvd å tyde det skiftet fra 1752.

Det er uklart kva du legg i "enke på ein gard". Enkja kunne vere eigar; mor til eigaren (som hadde arva etter faren); ha bygselkontrakt som galdt for avdøde og evt. attlevande ektefelle på livstid; m.m......

Dette kommer alt an på hva skiftet etter Johannes sier. Mari Pedersdatter var hans kone ,men siden deres datter Anne var eneste barn og umyndig var det vel enka som var eier ,og ikke en umyndig datter.

Når du viser til skjøte og bygsel: har du sjekka om det gjeld heile garden (evt. heile bruket). Gardar kunne godt vere delt opp i partar med ulike eigarar, og ein brukar kunne ha bygsel frå meir enn éin eigar. Det trong ikkje vere nokon direkte samanheng mellom eigedomspart og bruk........

Bersvend fikk skjøte på 3/4 av Nordre Hov i 1773 fra brukeren der Johannes Olsen. Det kan se ut som den siste 1/4 delen av garden ble skjøtet fra garden allerede i 1751.
Søndre Hov var såvidt jeg vet ikke oppdelt ,men hadde en husmannsplass som også ble skjøtet fra garden i 1751.

Det var gjerne oppsitjaren som betalte skatt (ei tid kalla "leilendingsskatt" - uavhengig av om brukaren var leilending eller sjølveigar) for garden (bortsett frå eigedomsskatt/odelsskatt, som eigaren betalte). Dersom futen har ført nøyaktige skattelister, står namnet på brukaren der. (Nokre futar førte berre gardsnamn og innbetalt skatt i listene). Og, nei... listene frå 1770-åra er ikkje skanna - du må i statsarkivet.................

interessant dette med skattelister........synd de ikke ligger ute fra 1770-1780 åra ,ellers kunne jeg ha sjekket hvem som betalte skatt på garden i den perioden der. Det kan være jeg finner noe der. Om ikke futen bare har ført gardsnavn og innbetalt skatt da ,og ikke navngitt personene som bodde der.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Jeg prøver å finne hvem som var oppsitter på garden Søndre Hov i Snertingdal 1773-1787 før Haavel Bersvendsen overtok garden i 1787/1793. Link til skjøtene.....
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=134289

Med oppsitjar er vanlegvis meint ein som bur på og driv ein gard.........

altså forpakter?? eller gardbruker?? eller begge??

Det var dette med at "Er jo ikke sikkert at oppsitteren bodde på garden engang....." som var problemet. For ein som ikkje bur på garden, er ikkje "oppsitjar" i den tydinga av ordet som er vanleg - så det kunne sjå ut til at du hadde di eiga tyding.
Ein oppsitjar er ein som bur på og driv ein gard, anten som sjølveigar, bygselmann (leilending) eller forpaktar. (Om plassemenn vart rekna som oppsitjar kunne vel ymse litt, men
neppe på austlandet. På vestlandet var det gråsoner av sosial, økonomisk og formell status.)

Kva meiner du med at Anne er "odelsarving"? Har ho odelrett? - og i så fall etter fars- eller mor-slekt? (Mor Mari fekk etter kvar fleire born, og sidan det var søner, ville dei gå før Anne i odel dersom odelen kom gjennom Mari.)
Eller har ho arva eigedomen etter faren? Finst det eit skifte etter Johannes (far til Anne)?......

Må begynne med Anne Johannesdatter`s far siden det er han som kom fra garden ,så odelen må ha kommet fra ham på Søndre Hov. Anne var forøvrig født 1749.
Johannes Eriksen ,født ca 1710 og døde på Hoff 1752. Det var skifte etter ham 16-8-1752
(øverst venstre) http://arkivverket.no/URN:sk_read/25271/721/ til øverst venstre http://arkivverket.no/URN:sk_read/25271/722/
SKiftet er ganske tettskrevet og jeg har ikke særlig sjanse til å tyde det som står der. Anne var eneste barnet til Johannes ,men Anne var bare barnet da faren døde så hun hadde vel kanskje ikke odelsrett da?

Audå - eg har sett skifte som er enklare å lese, for å seie det sånn. Attpåtil står dei viktige setningane nedst på 1. sida og øvst på 2. sida, der det er "verst" (+ heilt til slutt).

Det står berre "Hof" som gardsnamn her, men "søndre" veit du sikkert frå andre kjelder.

Men iallfall, frå 3.siste linja på 1. sida les eg "...og ??ste godset, Arvetomten Hof Skyl: 2 Huder og 1 1/2 skind,
som(?) den Sal. Mand Arvet som Eldste Søn efter sine forældre, og samme til(?)
??? i brug udj Aaret 1743, da Skiftet er holdet efter hands Sal. Stif fader(s?),
[ny side] hvorhen(?) udj samme Skiftebrev Findes andført, at gaarden skulle beroe ....."

Det står ein del meir om mor og brør til Johannes.

Så på 3. sida, på slutten av oppramsinga av Anne sin arvelut (3. siste linja i skiftet)
"Af de 400 rd Arve tomten Hof er andsadt For, annammes resten....??
Er 111 rd 3 mk. Til Formynder for datteren Anne Johannesdatter ansættes hendes
moerfader Peder Tømmeraasen."

Alt er ikkje like klart, men klart nok at Johannes var eigar og Anne hadde første odelsrett
(ho gjekk før faren sine yngre brør).
Ho arvar tydelegvis ein del av - men ikkje heile - garden. Ho - eller nokon på hennar vegne,
formyndar (morfar) eller mann (etter ho vart gift), kunne krevje å få løyse inn (kjøpe) resten av garden på odel. Men då måtte dei ha pengar nok til det.

Ein ting til: Eigedomsrett kunne vere oppdelt. Eigarskapen var éin del (som kunne vere oppdelt).
Retten til å bygsle bort eigedomen (dvs. retten til å skrive kontrakt og få m.a. "signeringspengar") kunne vere ein annan del. Det kan godt vere at Anne hadde bygselsretten sjølv om ho ikkje hadde heile garden som eigedom.

Johannes var gift med Mari Pedersdatter f ca 1721 død 1789. Etter Johannes døde ble Mari gift på nytt med Bersvend Hovelsen Lønnum f ca 1728.
Anne ble senere gift med Anstein Tollefsen og det var han som skrev kontrakten på bruk av Søndre Hov til Bersvend Hovelsen i 1773.

Dette stemmer bra med det som står ovanfor. Anstein rådde for eigedomane til for kona Anne.

Anne og Anstein ble gift i 1770 og deres eldste gjenlevende sønn i 1793 var Tollef Ansteinsen f 1781. Tollef var ifølge skjøte odelsberettiget til Søndre Hov ,og sa fra seg odelen til fordel for Haavel Bersvendsen Hoff som overtok Søndre Hov.

Her har odelen gått frå Johannes til Anne til Tollef.

[Erik Hov]

Ja.....jeg hadde nok min egen tyding av ordet.....tenkte nok ikke langt nok der!!.

Ja ,det skiftet er ikke akkurat det beste!.
At det dreier seg om Søndre del av garden er jeg ganske sikker på siden det bodde andre på Nordre garden på denne tida.

Dette stemmer jo det som står i skiftet. Johannes var eldste sønn av Erik Torsen og Anne Johannesdatter som før hadde vært gardbrukere på Hoff. Det var skifte etter Erik på Hov i 1719 (tror jeg) ,og Anne ble gift på nytt med Jakob Olsen som det var skifte etter i 1743 og Johannes fikk igjen skjøte fra Jakob. Anne og Jakob hadde sønnene Erik og Ole.
Erik Torsen hadde forøvrig vært gift før og hadde en sønn fra det ekteskapet ,men denne ble odelsarving på Skonnord i Snertingdal siden Erik Torsen var derfra og tok senere over Skonnord.

Hadde jo egentlig vært interessant å fått dette skiftet oversatt ,men det er jo ikke akkurat lett å lese da??!!!.
Ettersom Anne f 1749 tydeligvis ikke arvet hele garden ,så kanskje det står i skiftet hvem som arvet resten av garden? og dersom hun evt hadde bygselsretten men ikke eiendomsretten kan det vel stå noe i skiftet om hvem som hadde eiendomsretten??

[Erik Hov]

Har bedt om hjelp fra statsarkivet i Hamar til å få litt forskjellige ting oversatt ,bl a skiftet etter Erik Torsen 1721 ,Jakob Olsen 1745 og det etter Johannes Eriksen i 1753.
Kan vel kanskje bli vanskelig å finne hvem denne oppsitteren var ,men han burde være listet i skattelistene ,så jeg tror det er den beste plassen for meg å begynne å lete etter hans navn.
Takk for hjelpa så langt.
Erik