Erlend, har du kommet noe videre?
Det er litt merkelig at bygdeboka skriver at tillatelsen ble gitt i 1790. I følge
Stangvik ministerialbok 1784-1819, side 45 står det under tjenestene på venstresida den 8. mai (Dom. Miser.) at bevilgninga ble gitt 4. mars 1791.
På Kristoffer Olsens side het mora Gjertrud Pedersdatter. Hennes foreldre var Peder Størkersen Kamsvåg og Mildri Estensdatter født på Blekken. Omhandlet i flere emner; bl.a.
Peder Størkersen Henden, senere Kamsvåg, født?,død 1758 og
Kamsvågskiftet 5. april 1800 med 95 navn.
Faren het Ole Kristoffersen og var født på Blekken. Hans far het Kristoffer Kristensen Blekken og moras navn vet vi ikke, ennå. Kanskje hun var ei Andersdatter. Se emnet
Den fiktive Ragnild Chr. Settem gift på Blekken
På Sigri Estensdatter side het foreldrene i følge Halsaboka bind 4, side 190, Esten Olsen Vågland og Lisbet Pedersdatter Vågland, Pestu. Og det stemmer. I
FT1801 står de to som Sigris foreldre.
Lisbets foreldre het, side 189, Peder Pedersen og Sigri Olsdatter. I
Ekstraskattmanntallet 1762, Nordmøre fogderi, side 153 står Lisbet Pedersdatter som barn på Ytre Vågland med foreldrene Peder Pedersen og Sigrid Olsdatter.
Siden besteforeldrene skal være søsken, må forbindelsen være til stede på begge sidene. Er forbindelsen på den samme sida, betyr det at foreldrene til disse to var søskenbarn, og det har vi ingen indikasjoner på at de var.
Besteforeldrene var:
- Peder Størkersen Kamsvåg, sannsynligvis født på Sponåsen. Skifte 1759.
- Mildri Estensdatter Blekken, skifte 1736.
- Kristoffer Kristensen Blekken. Skifte 1751.
- ukjent navn, hadde ei søster, Randi Andersdatter i Bøfjorden. Skifte 1741.
- Esten Olsen Våglands far
- Esten Olsen Våglands mor
- Peder Pedersen Vågland, Ifølge Halsaboka bind 4, side 160-161 var Peder sønn av Peder Knutsen i Oppistu-Vågland og kona Marit Ingebrigtsdatter.
- Sigri Olsdatter. Hun døde i 1786 (lenke til transkribert kirkebok), 87 år gammel. Hun kom fra Liabø ifølge bygdeboka.
Vi må nok finne Esten Olsens foreldre for å se hvor slektsforbindelsen har vært.
----------------
I Halsaboka bind 4, side 189-190, Pestu-Ytre Vågland, står det at Peder Pedersen og Sigri Olsdatter hadde 5 barn. Dette stemmer ikke.
Bygdebokforfatter Vaagland har tydeligvis funnet skifte etter Marit Pedersdatter Ytre Vågland 8. desember 1733,
folio 266a i skifteprotokoll 1772-1776. Enkemannen var Ole Pedersen, og arvingene var hennes søsken. Jeg skal ikke ta med alle mine undersøkelser her, men Marit kom fra Linvåg på Tustna. Tustnaboka bind 1, side 390. I skiftet står Isak Pedersen Fjellingsdal som bror, og han kom fra Linvåg i følge Tustnaboka, bind 3, side 12-13. Den ene søstra hennes, Maria, var gift med Esten Estensen i Bortistua, Ytre Vågland. Halsaboka bind 4, side 205. Ei anna søster, Else Pedersdatter Årsund, døde i 1803 på Ytre Vågland. Marit var dermed ikke datter av Peder og Sigri.
Barna til Peder og Sigri som står nevnt i ekstraskatten var Ole, Peder og Lisbet. Det er heller da grunn til å tro at enkemannen i dette skiftet, Ole Pedersen, var sønnen til Peder og Sigri. I
SAT, Nordmøre fogderi, B, Manntall 1770-1806, er det flere tiendemanntall. I listene for perioden 1770-1774 står Peder Pedersen og det er overstrøket med Ole Pedersen.
I tiendemanntallslistene 1775-1780 har det stått Ole Pedersen men overstrøket med Peder Pedersen. I tiendemanntallslistene 1781-1790 er Peder Pedersen overstrøket med Esten Olsen.
Slik jeg forstår disse overstrykingene har den første brukaren blitt erstattet med en ny i løpet av perioden.
Og da kan brukarrekka på Pestu-Ytre Vågland ha vært: Peder Pedersen etterfulgt av sønnen Ole Pedersen i 1773. (Ole skyldte veldig lite i kongens skatter ved skiftet etter kona, og i ei restanseliste av ekstraskattmidlene (
Riksarkivet, Nordmøre fogderi) for året 1772, datert 4. januar 1773, står Peder Pedersen som en av brukerne på gard nr. 97 Ytterwogland. Han var skyldig 1 riksdaler for året 1772. Det samme var Esten Estensen, mens Peder Ellingsen var skyldig 2 rdr. Husmannen Jøsten Sæter var skyldig 24 skilling, men det var for året 1764.)
Ole ble igjen etterfulgt, etter 1775, av sin bror, Peder fram til ca. 1781 da svogeren Esten Olsen overtok. Alternativt at det var gamlefar Peder som igjen overtok drifta av garden på slutten av 1770-tallet. Her trengs det nok litt flere kildeundersøkelser til.
. Så her er det mye å ta tak i for min del.
