Suppl. Raumadalsfolket 17. Ole Pedersen Stokke ? - 1728

[Olav Asbjørn Bonesmo]

Ole Pedersen Stokke, ukjent fødsels- og år for vielse, død 1728.
Gift med Gulau Jonsdatter Brude. ukjent fødsels- og år for vielse, død 1733.

Barn:
1. Anne Olsdatter, født ca. 1701, g.m. Ole Pedersen Sletta, død 1776.
2. Jon Olsen, født ca. 1705, gift med NN, død 1734.
3. Iver Olsen, født ca. 1711, g.m. Birgitthe Jørgensdatter Fladmark, død på Brude 1746.

Begrunnelsen for å kalle Ole Pedersen Stokke ligger i navnet driverne på Stokke. Peder kommer inn som driver i 1627, og betaler ymse former for skatt fram til 1656.

Fra 1657er det Jon som er driver, og fra skattelister og matrikler kan han spores til 1687.

Fra 1687 overtar Ole, og når han er lagtingsmann i 1699 gis han farsnavnet Erik.

Manntallet i 1701 viser:

Ole, 56 år.
Jon Olsen, 11 år, sønn.
Rasmus Olsen, 5 år, sønn.
Lars Olsen, 1 år.

Det er ikke oppgitt noe farsnavn på Ole.

For Brudes vedkommende finnes ikke Peder som navn på noen driver fra 1597 og framover.
På sommertinget 16 juli 1718 kommer det fram at Brude med 4 pd. 18 mk i skyldsetting ligger øde.

22 oktober på høsttinget 1708 får Ole Pedersen skjøte på 2 pd. 12 mk på Stokke av oberst Schulz, med kommentaren: også påboende Ole Eriksen, datert 24 feb. 1708. Dette gir heller ikke noen avklaring på hvem som er tatt med i manntallet for 1701.

En hypotese om at Ole Pedersen er sønn av Peder fra 1627/56 kan ikke hverken godtas eller forkastes siden alderen på Ole Pedersen ikke er kjent, men hvis det er Ole Pedersen som finnes der, øker sannsynligheten for en far/sønn kobling med Peder.

Framover fra 1710 er Ole Pedersen Stokke lagrettemann en rekke ganger, 1710/13/19/20 og 1724.

En artig detalj er at han står fram på sommertinget 1716 og spør om ikke gjestehuset han har satt opp i Gudbrandsdalen er nødvendig for ferdselen i Romsdalen, slik at de reisende kan serveres øl, mat og husvære etter behov, og tinget er helt enige i det.
På sommertinget i 1718 kommer det fram at huset ligger på Nystuen på Lesja, så dette er vel det første reiselivstiltaket som er kjent fra Romsdalen.

På vårtinget 1726 er Ole Pedersen Brude lagrettemann, og på høsttinget blir han tilsatt som skysskaffer i øvre del av dalen.

Jeg tolker navneendringen Stokke/Brude til at han fram til ca. 1724 har vært på Stokke, men nå flytter til Brude.

Jeg har ikke funnet noen liktale/begravelse for Ole Brude, men i 1728 holdes liktale over Ole Stokke, og i et rettsmøte på Stokke 28 august 1728 har enken Gulou Jonsdatter stevnet Paul Løkra i en grensetvist, og dette sammenfaller godt med liktalen over Ole Stokke.

På sommertinget 20 juli 1730 stevner Gulou Brude Henrik Brude for skjellsord, så hun kan ha flyttet seg fra Stokke til Brude i denne perioden.

På vårtinget 29 januar 1731 er Iver Olsen Stokke lagrettemann, men på vårtinget 5 februar 1733 blir Erik Stokke utpekt til dette vervet.

På vårtinget 3 februar 1734 kunngjøres skjøte fra Iver Olsen Brude til Ingebrigt Olsen Wenge på 2 pd 12 mk i Stokke. Dette er enda en indikasjon på at Ole Pedersen Stokke er havnet på Brude omkring 1726 og hans sønn overtar etter ham der.

Matrikkelen fra 1733 har Ole som driver på Brude, men denne kilden er ikke presis på når eierskifter skjer, siden formålet med den er i skattemessig sammenheng og så lenge skatten ble betalt var det ikke så nøye med hvilket navn som sto der.

På høsttinget 1734 kreves Ole Brude for utestående ledang fra 1729 med 1 ort 8 skill. årlig. Samme tankegang som for matrikkelen gjelder her.

Det finnes ikke skifter etter hverken Ole Pedersen eller Gulau Jonsdatter, så det mangler sikker dokumentasjon på teorien jeg har lagt fram i det foregående.

Innsigelser/motargumenter mottas med takk!

[Olav Asbjørn Bonesmo]

Tilleggsinformasjon Stokke:

Ved mønstringen av knekter i 1653 var Ole Pedersen Stokke fritatt for sin udyktighets skyld. Koblingen mot Peder fra 1627 er dermed ganske klar.

Det er ingen dokumentasjon på at Gulou Jonsdatter kom fra Brude.

Jon Ellingsen er driver på Stokke fra 1657 til 1687, så det kan like gjerne være hans datter Ole Pedersen blir gift med, men også her mangler dokumentasjon.

[Osvald Rydjord]

Bare et spørsmål.
Forstår jeg deg rett når det er Ole Pedersens sønn f ca 1711 som er lagrettemann i 1731?
Jeg trodde lagrettemann var litt mer opp i åra, og kanskje Iver Olsen Stokke og Iver Olsen Brude er to forskjellige personer, uten at jeg har noe belegg for det?

[Olav Asbjørn Bonesmo]

Jeg har ikke særlig god oversikt over sammenheng mellom alder/verv for lagrettemennene og stoler vel heller ikke allverden på at alderen til Iver Olsen er korrekt slik den er oppgitt i kirkeboka ved liktalen.
Det er visstnok statistisk dokumentert at aldersoppgaver i en del sammenhenger grupperer seg rundt 5 og 10 i gamle tekster.
Grunnen til at jeg godtar at det er Iver Olsen Stokke som kommer til Brude ca. ligger i skjøtet Iver Olsen gir til Ingebrigt Wenge. Ole Pedersen Stokke var selveier, og jeg har ikke funnet noe som viser at Ole Pedersen Stokke har overdratt Stokke til noen på Brude, og tingbøkene er uten brudd.
Det er rimelig sikkert at Iver Olsen Stokke er sønn av Ole Pedersen, og da vil naturlig nok eierskapet på Stokke gå over til Ivar.
Dokumentasjonen er her som så mange andre ganger i denne perioden er svekket ved at skiftene fra 1730 og utover mangler.