Kanskje npe å tenke på?

[dn01013]

http://www.aftenposten.no/meninger/Er-d ... 36606.html

[dn01013]

På den annen side, å omformulere andres forskning eller hypoteser er en vanskelig sak.

Som skrekkeksempel kan nok tas omformuleringene av Ludvig Daaes to hypotetiske artikler i Personalhistorisk tidsskrift om hvem som kunde monne tænkes at være Halvar Gråtopp, som fra å være en ren hypotese basert på et klarsyn i en drøm, via en annen artikkel hvor han uten å ha lagt frem en eneste forsterkende opplysning bare forsterker sine egne drømmer om at de kanskje kunne være en realitet til det at Sannes i Drangedalsboka skriver at vitskapsfolk har vist at Halvor Gråtopp er den samme person som Halvor Torbjørnsen Roaldstad.

Utsagnet er på grensen til sitatfusk av Daae.

[3567]

Hmmm ... jeg har bare lest Sannes, og ikke Daae. Mer vet jeg ikke om Hallvard Gråtopp. Betyr altså det du skriver, at Sannes tar feil?

[dn07176]

Som slekts"forskar" meiner eg no at det er uredeleg å ikkje oppgi kjelder, så her er eg heilt på linje med lovgivinga. Slik eg les artikkelen kan ein gje att "avgrensede resultater, ideer, hypoteser, begreper, teorier og tolkninger fra andres arbeider" så lenge ein oppgir kjelder, noko som berre skulle mangle.

[dn01013]

Hmmm ... jeg har bare lest Sannes, og ikke Daae. Mer vet jeg ikke om Hallvard Gråtopp. Betyr altså det du skriver, at Sannes tar feil?

Så langt jeg har funnet (i forbindelse med Gråtopp-seminar på Slektsforskerdagen NSF og DIS-Norge i sammen arrangerte i Skien for en årekke siden hvor jeg var ansvarlig for Gråtopp-seminaret) var det to 'vitenskapsfolk' som hadde til da skrevet om Gråtopp.

Først ut var Daae som skriver om en drøm (Gråtopp før det var dog omtalt, men ingen til da hadde funnet ut hvem han var) som han bygger opp som en hypotese basert på et par 'facts'. En treløs åstopp kalt Gråtoppen og/eller Gråtoppslottet, ant. fordi det er uten vegetasjon på toppen/var da uten vegetasjon, og et sagn om en Herren Halvor på Vrålstad som skulle hatt en hel hær på Vrålstad. I neste artikkel i Personalhistorisk tidsskrift utdyper Daae sin hypotese, men så langt jeg kan se tilførte han ikke bevis, kun skriverier, om saken.

Neste mann ut var Koht som skriver at Daae 'meinar at Halvor Gråtopp er den samme som Halvor Thorbjørnsen vrålstad".

Så flesker Sannes til og anser saken som bevist en gang for alle, men uten å oppgi en eneste kilde for sitt belegg.

Så Sannes burde være pensum i forskningshistorie som et skrekkeksempel på både sitatfusk og betydningen av kildehenvisninger og hvorfor man skal være særdeles forsiktig med å omskrive svært luftige hypoteser om til å være bevist, uten å belegge noe som helst for hvorfor saken pliutselig skulle være bevist.

Siden har ballen rullet og blitt et helt snøskred, om ikke mange snøskred

Dessverre randt tiden ut på møtet så jeg fikk ikke lagt frem foilen med dette som del av seminaret, noe jeg ser jeg burde ha brukt som innleding som ordstyrer (Anså det dog som for frekt av en ordstyrer, så det var nok kanskje derfor jeg ikke la det frem)

[dn01013]

Som slekts"forskar" meiner eg no at det er uredeleg å ikkje oppgi kjelder, så her er eg heilt på linje med lovgivinga. Slik eg les artikkelen kan ein gje att "avgrensede resultater, ideer, hypoteser, begreper, teorier og tolkninger fra andres arbeider" så lenge ein oppgir kjelder, noko som berre skulle mangle.

Er også enig i det som artikkelen påviste. Derfor la jeg da også inn lenken.

Hadde slike regler vært fulgt, også i bygdebøker, spesielt i Drangedalsboka, hadde aldri Halvor Gråtopp kommet på besøk på vestsiden av Oslo-fjorden.

[3567]

Ut fra det du forteller, er jeg enig i at forskningsmetodene nok ikke har vært helt tillitsvekkende her.

Men om vi ser bort fra de tvilsomme metodene:

1. Vet man noe som helst konkret om Hallvard Gråtopps tilhørighet og slekt?

2. Finnes det andre hypoteser enn Vrålstad, som er bygd på et bedre kildegrunnlag?

3. Du ser ut til å antyde at Hallvard ikke hadde sitt virke på vestsida av Oslofjorden. Er det da feil at han og/flokken hans var involvert i hendelser på vestsida av fjorden? Er de brevene Sannes gjengir, og som refererer til Gråtopp i forbindelse med Telemark og Brunla, ikke korrekt gjengitt?

[dn01013]

Til dine to første spørsmål er nok svaret nei.

Det eneste man faktisk vet om Halvor skriver faktisk Daae om i første artikkelen (som det virker som de færreste noensinne leste, kun den siste)

Der besrkiver han nemlig seglet og det rimer overhodet ikke med en bonde i det hele tatt.

snarere mot en væpner, ridder eller adelsmann som da må ha hatt eiendommer i området eller slekta har hatt eiendommer der.