Anne Birgitte Ellefsdatter f 1861 i Drammen

[dn15080]

Hei

Anne Birgitte skal være født i 1861 i Drammen iflg. folketellingen, men jeg er usikker på hvor jeg skal søke. Har lett i Bragernes.

Finner ei heller ikke ut av når og hvor hun giftet seg,
men her er hun i 1900 i Glemmen i 1900:


http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/We ... =2551#ovre
og her er hun i 1910 på Kråkerøy i Østfold:

http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036356001776/

mvh Inger Sofie Olberg

[gj03809]

Det må være henne du finner her http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... k=294#ovre

Kjell

[Anne-Grethe Syvertsen]

Finner ei Anne Birgitte Ellefsdatter* født 30.08 1861 i Skoger, med bosted Grønland, som senere kom under Drammen.

Se Lp. nr. 41 her

[Anne-Grethe Syvertsen]

Ja, ja. Der fikk du både den digitale og skannede utgave fra Kirkeboka

[dn15080]

Hei

Tusen takk for raskt svar, jeg er på "nypløyd mark" når det gjelder disse områdene

mvh Inger Sofie Olberg

[Anne-Grethe Syvertsen]

Du finner en del fakta om historie fra Drammen på Wikipedia

Har tatt en mer detaljert kopi fra Skogerboken her om gamle grenser mellom Skoger og Drammen. Håper det kan hjelpe deg

Grenser i Skoger: Kopi fra Skogerboken.
Den gamle grense inntil 1870 mellem Skoger og Drammen gikk efter Merkegangen på Tangen, nordenom Hedensrud (som altså lå i Skoger). Den fulgte baksiden av bebyggelsen på Tangen og gikk foran Kobbervik, som altså også lå i Skoger, skar så Leirelven og gikk på baksiden av bebyggelsen på Verven, så hele Fjellsbyen og Frydenhaug lå i Skoger. Derpå gikk den i Storgraven og Flisebekken som løp ut mellem Central hotell og borgermester Rynnings tidligere eiendom. Nybyen, Marienlyst og Grønland tilhørte altså Skoger, mens Sundhaugen tilhørte byen.

Den nye bygrense blev trukket fra fjorden, mellem Jernstøperiet og Nøstet bruk, over Nordbykollens topp, bak Hedensrud, Kobbervik, Fjellsbyen og Frydenhaug, som altså kom under byen og fulgte derefter omtrent jernbanelinjen henimot Smithestrøm, hvor den løp inn i den gamle grense for Sundhaugen og ut i elven nord for denne. Dermed blev også Marienlyst, Nybyen og Grønland innlemmet i byen.

Med hensyn til verdslig inndeling hørte også i middelalderen Skoger til Vestfold fylke, som da også omfattet Sandsvær, Eiker og Lier. Ved lensvesenets ophør 1661 deltes fylket i Tønsberg amt og Brunla amt, og i 1671 og 1673 oprettedes Larviks og Tønsberg grevskaper. Det siste blev i 1687 Jarlsberg grevskap, og greven var i dette selvskreven amtmann men lot oftest embedet bestyre ved en overinspektør. Dette forhold ophørte ved adelslovens vedtagelse 1821, og denne anledning benyttedes til å forene de to gamle grevskaper til ett amt, Jarlsberg og Laurviks amt, med G. J. Bull, den senere høiesteretsjustitiarius, som den første kongelig utnevnte amtmann.

Meget langt tilbake i tiden hørte Strømsgodset også i verdslig henseende til Lier, men allerede ved skibredeordningen blev det lagt til Sande skibrede.

I geistlig henseende førte det nuv. Skoger prestegjeld lenge en omtumlet tilværelse og dets kirkelige forhold har lidt derunder.

Oprindelig var Skoger anneks til Sande men blev eget prestegjeld 1752 og da med bydelen Tangen som anneks.

[dn15080]

Hei Anne-Grethe

Takk for denne infoen

mvh Inger Sofie Olberg