Jeg ser at du ikke har mailadresse. Så jeg lager link til filen ang. referatet jeg har fått fra Inger F-J.
Så kan andre som ikke har hørt på innslaget se hva som står i referatet.
Nå er det mulig å finne fram til døde slektninger på internett. Norges største slektsforskerforening er nemlig i ferd med å registrere gravstøtter på norske kirkegårder og legge informasjonen ut på verdensveven. Og et enkelt nettsøk kan vise mye informasjon om den avdøde.
Mange tjenester på internett gjør det mulig for oss å finne informasjon om andre mennesker, sånn som telefonnummer og adresser eller andre ting vi måtte være interessert i. Nå er det også mulig å spore opp dem som ligger på kirkegården. Norges største slektsforskerforening, DIS, Databehandling i slektsforskning, har registrert gravstener fra flere kirkegårder i en database på internett. Hvis du besøker hjemmesiden til organisasjonen, kan du søke opp navnet på for eksempel en fjern og ukjent slektning som levde for mange år siden. Er gravstenen til oldemors søster Arntine registrert, vil du få informasjon om fødselsdato, dødsdato og når hun var gravlagt. Du vil også få vite på hvilken kirkegård hun ligger og nøyaktig hvor på området gravsteinen står. Noen steder kan du tilogmed se bilde av steinen, og lese hvilke minneord som står skrevet på det. Og det skjuler seg mange historier i databasen. Fra en kirkegård på Vestlandet kan du se helt tre like gravstøtter med innskriften "Sov søtt, du kjære" med navnene til tre søsken som døde i løpet av fire år tidlig på 1900-tallet. Og en nedgrodd gravsten fra 1918 som tilhører to jenter som var så små at de ikke engang hadde fått navn da de ble gravlagt.
Det fortalte Inger Johanne Seterbakk - og, Renate Johanne Wågenes i foreningen DIS - hvorfor registrere gravstøtter på internett?
Det å kunne få lokalisere hvor slekt er begravet - det er faktisk veldig mange som går rundt på gravplasser og leter etter slekten og ikke vet om stener fortsatt eksisterer. I tillegg vil dette kunne føre til at vi ivaretar informasjon om stener som etterhvert blir slettet.
Hvordan kom dette i stand?
Dette er det DIS-Norge som står for--
DIS står for Databehandling av slektsforskning?
Ja. Vi har kilderegistreringsutvalg som bestemte seg for å sette i verk det systemet, for det viste seg at det var mange rundt omkring i Norge som hadde registrert dette - gått rundt på gravplasser, skrevet av steiner, som de hadde i egne databaser, enten hjemme, og noen hadde det på hjemmesidene sine. Da bestemte vi oss for å sette dette i et system og få samlet alt dette inn på ett sted. Og det holder vi på med.
Er det ikke en kjempejobb å registrere hver eneste gravsten på en kirkegård?
Ja, det er det. Noen kirkegårder er små og kan inneholde 50 stykker, andre kan inneholde flere tusen. Sånn som de store kirkegårdene i Trondheim, Bergen og Oslo, som inneholder flere titalls tusen steiner. Og det er et veldig stort og omfattende arbeid, og vi har frivillige som gjør dette helt gratis. Noen er medlemmer hos oss, og noen er faktisk ikke medlemmer, som synes at dette er viktig og føler interesse for det.
Hvem er disse frivillige?
Ildsjeler som synes at dette er spennende. Noen tar gjerne gravplasser der de selv bor, og får samtidig tak i informasjon om sin egen slekt. Jeg har hørt om noen som har sagt at istedenfor å gå rundt å lete etter sin slekt på gravplassen, så tok de og registrerte hele greia med en gang. Og da fant de dem.
Hvem er det som bruker denne databasen?
Slektsinteresserte som får tak i informasjon om slekten sin, det er gjerne mange som har en fjern onkel eller noe sånn, som de ikke helt vet hvor ble av. Og ved at vi får opp dette i et system, kan de klare å finne steinen og hvor de ble av. Det andre er faktisk folk som leter og lurer på om steiner eksisterer den dag i dag.
Nå er det jo mange kirkegårder i Norge, og hvor stor del av norske kirkegårder er registrert nå?
Nå har vi begynt å få på plass kirkegårder i alle fylker. Dette er noe som vil ta lang tid. Vi prøver å samarbeide med kirkevergene og få ut databasene som de har. Dette kan de gjøre ut fra en brev vi har hatt, kontakt med Kirke- og Kulturdepartementet, så kan kirkevergene gi fra seg databasene sine ved at de luker ut sensitiv informasjon - informasjon om nålevende personer, hvem som er fester, for eksempel. Og hvis vi får tak i de, er vi kommet veldig langt.
For folk som er avdøde, har ikke noe vern av Datatilsynet, for eksempel?
Nei, ikke navnet sitt og når de er født og død og sånt, Datatilsynet har også uttalt seg om dette.
Har dere fått noen negative tilbakemeldinger på at dere gjør dette?
Nei, det har vi i grunnen ikke gjort ennå. Og jeg håper at det fortsetter sånn! At folk ser det positive i det. Og det som er litt spennende etter hvert er at vi tar bilde av disse steinene også, og når steinen blir slettet, vil etterkommere likevel om 30 år kunne se hvordan steinen til tippoldemor så ut, selv om den da nå er fjernet. Og det slettes jo steiner hver dag i Norge.
Så det blir en slags elektronisk kirkegård på internett der den fysiske er borte?
Ja, så kan man allikevel se, om den mangler.
Hvor mange gravsteiner er foreløpig registret?
Nå er vi vel snart oppe i 180.000. Men det er ikke alle det er bilder på enda, da.
Vet dere noe om hvor mange gravstener som fins i Norge?
Nei... det gjør vi faktisk ikke, men det var en som snakket om at vi passerer nok fort en million gravstener i Norge nå.
Hvor lang tid tar det, tror du, før vi har alle gravsteiner på norske kirkegårder på internett?
Det vil ta mange år, men vi håper at jo flere vi blir, som gjør dette, jo fortere vil jo det gå. Og det er jo ikke bilder på alle stenene ennå. Folk som besøker hjemmesiden og ser at de finner sine avdøde registrert, men uten bilder, kan eventuelt fotografere steinen og sende det til oss, så kan vi legge ut bildene.
Så dere er interessert i at folk registerer mest mulig, rett og slett, fra gravstedet?
Ja, men vi vil helst ha hele gravplasser. Hvis folk registrerer bare sin egen slekt på gravplassen, blir det veldig vanskelig å legge det ut. Men hvis de ser at det allerede er registrert, men vi mangler bilde, så må de gjerne sende blidet til oss, så skal vi få lagt det ut.
Ja, en gang i framtida ligger kanskje alle norske gravsteder på internett. Takk til Renate Johanne Wågenes i Databehandling i Slektsforskning.
Kanskje du skulle lage emne ang. referatbank/fora?
Mvh. Kristin S. Aasen
