Korrekturlesing i Augustus

[dn17500]

Under temaet ”Hjelp i registrering og korrekturlesing av kirkebøker” her på slektsforum la jeg ut en liste med hjelpetekster for hvert datafelt og et eksempel på skjermbildet i Augustus som viser hvordan jeg tenker meg at dette kan se ut og fungere.

Når vi korrekturleser ett eller annet manuskript stiller vi oss i realiteten hele tiden en hel rekke med spørsmål om detaljer i innholdet er riktig skrevet iht f. eks. norsk rettskriving og om innholdet er faglig riktig. For korrekturlesing av en dataregistrert kirkebok blir det tilsvarende med spørsmål om informasjonen i kirkeboka er bokstavrett gjengitt og om reglene for registreringen iht f. eks. 4G er fulgt.

Med bakgrunn i de 4G bestemmesene som gjelder for registrering av informasjon i det enkelte datafelt i Augustus har jeg også laget meg en liste med de spørsmålene jeg må stille meg for å oppfylle 4G.

Her er spørsmålene for noen av datafeltene.

Dåpsbarnets fornavn
 Er barnets fornavn oppgitt?
 Er alle fornavn bokstavrett gjengitt?
 Er de eventuelt benyttede usikkerhetstegn riktig brukt?
 Er det tydelig at initialen i navnet står for dobblet fornavn og derfor er registrert i fornavnfeltet?

Farsnavn
 Er farsnavnet bokstavrett gjengitt?
 Er de eventuelt benyttede usikkerhetstegn riktig brukt?
 Er det gjentalsestegn eller betgnelsene ”ditto”, ”ibid.” o. l. erstattet med det navn de står for?
 Er det tydelig at oppgitt –sen navn ikke er slektsnavn og derfor er registrert i farsnavn feltet?
 Er det tydelig at oppgitt initiale ikke står for dobbelt fornavn og derfor er registrert i farsnavn feltet?

Begravelsesdato
 Er datoen bokstavrett gjengitt?
 Er datoen registrert med riktig format?
 Er de eventuelt benyttede usikkerhetstegn riktig brukt?
 Er det gjentalsestegn eller betgnelsene ”ditto”, ”ibid.” o. l. erstattet med det navn de står for?
 Er begravelsesdatoen gjengitt i anførselstegn og registrert i begravelsesdatofeltet fordi den er eldre enn dødssdatoen?

Siden utveksling (import/eksport) av data mellom brukerne av Augustus er mulig, kan en utvikling av Augustus være at også korrekturlesingen kan foregå på skjermen. Et korrekturlest manuskript med alle sine overstrykninger, rettelser, kommentarer og tilføyelser kan ofte se ut som et utkast til Høstutstillingen i Kusnernes Hus, og kan være mer eller mindre et mareritt for den som skal rette opp.

Slik jeg tenker meg et Korrekturleser skjermbilde i Augustus for korrekturlesing.



Forklaringer til skjermbildet:


Alle felttekster er trykk-knapper med sine individuelle korrekturspørsmål og hjelpetekster. Hjelpetekstene er de samme som for registreringsskjermbildet men er slått av i eksemplet.
Korrekturvinduet og hjelpetekstvinduet åpnes ved å klikke på trykk-knappen med musepekeren, i eksemplet på ”Dåpsdato”. Visning av hjelpetekster bør kunne slåes på og av under programmets generelle innstillinger, mens korrekturspørsmålen forblir i skjermbildet.

Korrekturleseren klikker for ” Ja” eller ”Nei” i avmerkingsboksene samt at han skriver sine eventuelle anmerkninger/forslag. Blir svaret nei, må han først skrive sin anmerkning/ forslag før hans nei-avmerking aksepteres. Altså; nei uten anmerkning/forslag til endring aksepteres ikke.

Metoden med å bruke ja og nei spørsmål i korrekturlesingen gir en bedre kontroll med at all registrert informasjon er blitt korrekturlest iht 4G og at alle feil er blitt rettet opp. Dersom informasjonen er bokstavrett gjengitt og alle regler i 4G er fulgt blir svaret alltid ”Ja”. Metoden gir en mer enhetlig måte (fra person til person, fra prosjekt til prosjekt) å gjennomføre korrekturlesingen på enn å bruke lister med alle rettelser, overstykninger, forslag og anmerkninger og endelig er bør metoden være tidsbesparende sammenlignet med en manuell metode. Antall spørsmål for dåp varierer mellom 1 og 6 pr felt. Gjennomsnittelig ca 3 pr felt.

Anmerkning/Forslagsfeltet bør ha plass til like mye tekst som registreringsbildets merknadsfelt slik at det er mulig for korrekturleseren å gi fyldige kommentarer til registratoren i tillegg til sitt nei-svar.

Registrerte poster i registreringsbildet gjøres kun lesbare for korrekturleseren. Det bør bare være registratoren selv som skal kunne endre registrerte data, og korrekturleseren som kan gjøre endringer i korrekturskjermbildet.

Når korrekturleseren er ferdig med sitt arbeid, eller når som helst under arbeidet kan korrekturleseren eksportere en korrekturrapport til registratoren som da vil starte opprettingsarbeidet. Ubesvarte korrekturspørsmål fremkommer ved at antall korrekturleste poster er laver enn antall registrerte poster.

En gang vil jo også kirkebøker ligge scannet på nettet og sammen med dataregistrering og datakorrektur av de samme kan det bli slutt på papir i dette arbeidet også, fullstendig DIS.


Korrekturrapport


Protokoll: MINI Eidsvoll; Langset 1882-1897 Dåp

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Post 1: år = 1886, kjønn = M, dåpsdato = 31.01.1886

Post 2: fornavn barn =Adolf, yrke/stand far = baadsmd, fødselsdato mor = 1859, fødested mor = ikke oppgitt, fornavn fadder/vitne 4 = Kristian

Post 3: fornavn barn = Kristian Julius, slektsnavn mor = bosted
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Antall poster registert = 3
Antall poster korrekturlest = 3

Dersom denne korrekturrapport ikke inneholder poster med forslag til oppretting/ anmerkninger, er alle feil i den registrerte informasjon i overnevnte kirkebokprotokoll rettet og rapporten er også en bekreftelse på at alle registreringer er utført i henhold til Standard 4G. Den registrerte informasjon kan dog inneholde usikkerhets symboler som må klareres av DIS Norge.

Rapporten arkiveres av det lokallag som har utført registrerings- og korrekturlesingsarbeidet. Kopi sendes DIS Norge sammen med datafilen av registreringen.


DIS lokallag ___________________________ Dato ______________


______________________________
Grunnregistrator


Eksemplet er en oppdiktet korrekturrapport etter registreringen av eksemplet i Augustus for kirkebokprotokollen, MINI Eidsvoll; Langset 1882-1897 Dåp. Etter at feilene og uoverenstemmelser som fremkommer av rapporten er rettet, er resultatet blitt som eksemplet i Augustus viser.

Jeg er ukjent med hvilket utviklingsarbeid som foregår i Augustus, men her er mitt bidrag som jeg gjerne mottar kommentarer til og som jeg håper engasjerer, også fra Aktivitetsutvalget for kilderegistrering.


Mvh
Per Kåre

[Arild Jarle Kompelien]

Jeg bruker ikke Augustus, og har ingen saklige innvendinger mot ditt opplegg. Men i praksis mener jeg det er altfor tidkrevende å gjøre det så grundig. Resultatet kan bli bra selv om man gjør det enklere.

For egen del gjør jeg ikke mer ut av korrekturlesinga enn å notere de feilene jeg finner. Gjør det ved å føre opp postnummer, og under postnummeret skriver jeg f. eks: Mors navn Marthe - rettes til Marte. Det holder hvis resten av posten er korrekt.

[6878]

Jeg er redd dette blir alt for grundig. Du skal nok lete lenge etter en korrekturleser som er villig til å legge så mye arbeid i dette.

I slektshistorielaget jeg er involvert i har vi skrevet av i størrelsesorden 150.000 poster fra kirkebøker. Vi bruker utskrift av registreringen på papir og korrekturleser bruker rød penn. Det holder lenge.

Sist jeg kikket på Augustus ble det skrevet ut omtrent en side pr. post, og da blir det mye papir. Alternativet var et uleselig komprimert format som overhode ikke er egnet for korrektur. Vi har tidligere brukt BD87 men benytter nå egenutviklet programvare som genererer mer kompakte og leservennlige utskrifter - se http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=28048&sok=registrering&startnr=&antall=&spraak=

[dn17500]

Hei Arild og Geir

Systemet vil ikke trenge utskrift på papir. Korrekturleser mottar registrerte data på en CD-plate. (eller på papir for de som ikke har PC men som gjør korrekturlesingen "manuelt")

I sin enkleste form kan det stilles et spørsmål for hvert navn m.v. som korrekturleses, "Er registreringen kildetro" (eller bare OK?). Dette må bli for de som kan registreringsstandarden 100% og som med et blikk på den registrerte informasjonen ser om alle forhold i standarden er tatt i betraktning.

Når korrekturlesingen er ferdig eksporterer du en rapport (på CD) som viser de feil du har funnet til registrator. Inneholder rapporten 0 - null - feil, er registreringen kildertro.

Mindre papir går det jo ikke an å bruke.

Mvh
Per Kåre

[Ketil Firing Hanssen]

Hovedpoenget med korrektur er ikke å bruke lite papir. Det er viktigere at nytten står i forhold til tidsforbruket. Ditt skisserte opplegg virker svært krevende i forhold til det man evt. vinner på økt kvalitet.

[6878]

Riktignok har vi nok brent av et par titusner på korrekturutskrifter, men dette er en bagatell i forhold til verdien på arbeidet som nedlegges.

Hvis man ikke er to stykker som kan jobbe samtidig, noe som er meget vanskelig å få til, TROR jeg at korrektur som skjer på papir har en potensielt høyere kvalitet enn på PC. Dette fordi man kan konsentere seg om tydningen og slipper å rote med PCen - dog forutsatt at jobben skal gjøres med en viss hastighet. Papir er også mindre slitsomt å lese enn skjerm.

Problemet er å finne folk som er gode til å lese korrektur, og da gjelder det å legge forholdene til rette for disse. Folk som kan knotte inn resultatet har vi nok av.

Erfaringsmessig er det ikke noe stort problem for folk å forstå standardene. Litt praksis trenges, men det går greit.

[dn17500]

Gjennom et langt yrkesliv har jeg introdusert mange nye systemer, både manuelle og datamaskin-systemer, men på grunn av at vi mennesker er konservative av natur har vi alltid motargumenter av det ene eller andre slaget mot nye ting.

Dersom vi nå går et skritt av gangen er jeg sikker på at vi i samarbeid vil komme frem til et bra resultat.

Hvorfor skulle det nå være værre å lese korrektur på skjermen ennå registrere de samme dataene, og hvorfor skulle det være værre å skrive sine anmerkninger og forslag til retting på skjermen enn på papir?

Systemet har den fordelen at korrekturleseren også tvinges til å bekrefte at en registrering er riktig, ikke bare kommentere det som er galt. Korrekturleseren gjør akkurat den samme jobben som registratoren og en minst like viktig jobb.

Siden DIS betyr Data i Slektsforskning burde kanskje navnet endres til DISK Data i Slektsforskning & Kilderegistrering.

At vi slektforskere kan si at et skritt tilbake er et skritt fremover er nok sant, men fremdeles er stillstand i utvikling et skritt bakover.

Mvh
Per Kåre

[Arild Jarle Kompelien]

Gjennom et langt yrkesliv har jeg introdusert mange nye systemer, både manuelle og datamaskin-systemer, men på grunn av at vi mennesker er konservative av natur har vi alltid motargumenter av det ene eller andre slaget mot nye ting.

Systemet har den fordelen at korrekturleseren også tvinges til å bekrefte at en registrering er riktig, ikke bare kommentere det som er galt. Korrekturleseren gjør akkurat den samme jobben som registratoren og en minst like viktig jobb.

Jeg ser ikke noe galt med motargumenter. Hvis man meiner argumentene ikke holder er det fritt fram for å argumentere for hvorfor. Det kalles diskusjon og kan i noen tilfeller være fruktbart.

Hvis korrekturleser også skal merke av det som er rett, vil jeg påstå at det vil være en misforståelse av hva korrekturlesing er. Å lese korrektur betyr å markere rettelser og forandringer. Det som er rett er rett og trenger ikke markeres på noen måte. Det vil være et stort tidsspille, og slett ikke noe framskritt.

[dn01013]

Gjennom et langt yrkesliv har jeg introdusert mange nye systemer, både manuelle og datamaskin-systemer, men på grunn av at vi mennesker er konservative av natur har vi alltid motargumenter av det ene eller andre slaget mot nye ting.

Systemet har den fordelen at korrekturleseren også tvinges til å bekrefte at en registrering er riktig, ikke bare kommentere det som er galt. Korrekturleseren gjør akkurat den samme jobben som registratoren og en minst like viktig jobb.

Jeg ser ikke noe galt med motargumenter. Hvis man meiner argumentene ikke holder er det fritt fram for å argumentere for hvorfor. Det kalles diskusjon og kan i noen tilfeller være fruktbart.

Hvis korrekturleser også skal merke av det som er rett, vil jeg påstå at det vil være en misforståelse av hva korrekturlesing er. Å lese korrektur betyr å markere rettelser og forandringer. Det som er rett er rett og trenger ikke markeres på noen måte. Det vil være et stort tidsspille, og slett ikke noe framskritt.

Hvis korrekturleser tvinges til å bekrefte at man har lest tingene kvalitetssikrer man at korrekturleser har lest og ikke skippet noen sider fordi man har rotet med noe. Det er lett å miste tråden under korrektur og miste unna hele avsnitt. Med en bekreftelse, vet man at korrekturleseren ikke har funnet feil, og ikke bare antar det. Som red. av Slekt og Data de første årene slapp en del trykkfeil gjennom fordi alle trodde andre hadde korrekturlest enkelte avsnitt.

[dn17500]

Blandt "mine" konfirmanter finner jeg stadig:

Konfirmant: Olaves Hansen

Far: Peder Hansen

Hansen er jo i dette tilfelle konfirmantens slektsnavn.

Ved korrekturlesing etter Augustus sine korrekturutskrifter er det umulig å se om Hansen er registrert som konfirmantens farsnavn eller slektsnavn.

Det er derfor ikke bare selve gjengivelsen som må kontrolleres ved korrekturlesingen, men også slike forhold som nevnt over. Det etter mitt skjønn riktig at det stilles spørsmål om og som det svares ja og nei på. Kildetro registrering er et begrep utover bokstavrett registrering.

mvh
Per Kåre