Hva med alt vi har funnet gjennom årene?

[Eirik Dørdal Nord]

Jeg vet at det for noen år siden ble jobbet noe med tanken om hvem som skal overta stoffet når vi en gang blir borte og kanskje ikke har arvinger. Hvordan går dette arbeidet nå? Er det kommet langt? Har det skjedd noe i det hele tatt?

[Ulf Ruud Simensen]

Dette er sannelig noe å gjøre noe med. Har ikke tenkt på dette før nå. Har selv ingen som kan "ta over" og det er jo mye verdifullt stoff.

Den beste løsningen hadde vært en felles "søkebase", men å utvikle noe slikt vil nok koste mye.

Nest beste løsning må være at Riksarkivet har et sted hvor de som ønsker det kan laste ned hele slektbasen sin, så kan man kanskje finne en løsning i framtiden.

Dårligste løsning er at alt blir liggende på hver enkelts datamaskin og blir borte når vi går bort.

Ulf S

[Astrid Mollan]

Noen andre må svare på hva som skjedde med alle ideene, men jeg antar at det rant ut i sanden pga den voldsomme teknologiske utvviklingen.
Slektsforskning er min hobby mens jeg lever. Jeg antar at de som rydder etter meg kaster det meste. Noen for meg viktige ting som jeg har gransket meg frem til har jeg skrevet artikler om og fått trykket.
Selve slektstrærne antar jeg vil bli kastet om på innen få år pga DNA. Faren var nok en annen enn det en trodde.
Kirkebøker, skifter ol vil bli lesbare. Enorme nye mengder med skriftlig materiale vil bli skannet.
Slektsforskning er topp mote nå, men interessen går nok ned igjen.
De få tingene jeg mener bør beholdes oppbevares på papir, også fotografier. Det er mitt ansvar å gjøre materialet jeg etterlater meg så interessant og lett tilgjengelig at noen vil ta vare på det.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Jeg har ingenting på papir. Alt er digitalt/digitalisert, og hele databasen/treet (Legacy) og alle kilder ligger i Dropbox. Dette er delt med min nevø, som er den i familien som både er mest interessert i slektsforskning og den med mest datakunnskap. Dette fungerer veldig bra, og gjør også at jeg kan jobbe fra både hoved-pc'en og laptopen mot de samme Legacy-filene (så lenge jeg passer på å ikke gjøre det samtidig). Og jeg (og han) har tilgang til alle kilder, bøker, emailer osv fra både datamaskiner og mobiler.
I det siste har jeg også doblet sikkerheten ved å legge inn automatiske kopier av alt i Jottacloud, som nevøen også har tilgang til.

Føler meg ganske bra sikra nå...