Oppkalling avhengig av foreldrenes nr. i søskenflokken?

[Vera-Lill Hanssen Pettersen]

Hei!
Vet jo hvordan skikken med oppkalling var.
Det jeg lurer på er: Var reglene de samme, uansett hvilket nr. i søskenflokken foreldrene til dåpsbarnet hadde?

Om far er barn nr 3 og mor, på sin side er, nr. 4 i søskenflokken. Skulle de kalle opp besteforeldre på samme måte som om de var førstefødte i sine familier?

Håper dette var riktig forum for dette spørsmålet.

[Ulf Ruud Simensen]

Det har vel aldri vært regler om hva dåpsbarn skal hete, men skikker. Disse har variert i fra sted til sted i Norge, og de har variert gjennom tid.
Vet ikke om et eneste barn, blant de jeg kjenner, som er oppkalt etter sine besteforeldre


Ulf S

[Aud Johanne Wasbak Skau]

Hei Vera-Lill.

Mener de kalte barna sine opp etter sine besteforeldre uansett hvilket nr foreldrene var i søskenflokken. I min familie var det i hvert fall veldig vanlig, og dermed hadde mange søskenbarn samme fornavn.

[Astrid Mollan]

Første sønn fikk navnet til farfaren. Andre sønn fikk navnet til morfaren.
Første datter fikk navnet til morfaren. Andre datter fikk navnet til mormoren.
Døde en ektefelle fikk første barn i det nye ekteskapet navnet.

Disse "reglene" ble brukt mange steder. Det er til god hjelp i slektsforskningen.

Foreldrenes nummer i egen søskenflokk har jeg aldri hørt betyr noe.

[Vera-Lill Hanssen Pettersen]

Takk for svar!

Har ikke i min familie, så langt, sett at oppkalling har vært vanlig.

Har lagt merke til at mine aner, i stor grad, ikke har vært førstefødte. Derfor var jeg nødt til å sjekke ut om det kunne ha betydning.

Hadde jo forenklet arbeidet en smule, om de hadde holdt seg til denne skikken (tjihi)

[Arild Jarle Kompelien]

Vil kreve en del undersøkelse for å kunne gi skikkelig svar. Praksis var ihvertfall veldig varierende. Har ikke selv tidligere tenkt på om rekkefølge i søskenflokken hadde noe å si. Men erfaringsmessig er det slik, når det gjelder eldre tid, at jeg nok vil påstå at rekkefølgen har betydning i ett tilfelle, og det gjelder eldste sønn i en søskenflokk. Han var odelsgutt og skulle føre slekta videre på garden. Inntil videre får det derfor være en påstand at man statistisk sett vil finne mer oppattkalling blant odelsgutter enn gutter som var f. eks. nr. 3 av brødre.

[dn26464]

Som en kuriositet kan også nevnes den helgarderingen som av og til ble gjennomført for å sikre "riktig" navn i arverekkefølgen. Det gjaldt sikkert både for odelsgårder og kongehus. Ett eksempel er vår egen kong Haakon 7. Prins Carl var ved sin fødsel i 1872 nummer tre i arverekkefølgen i Danmarks kongehus. Da han ble døpt, fikk han også navnene Christian og Frederik i tilfelle han på ett eller annet tidspunkt måtte tre inn i kongerekken med ett av disse navnene. Det samme skjedde med hans sønn prins Alexander i 1903 (senere kong Olav). Han fikk i tillegg navnene Edward, Christian og Frederik i tilfelle han måtte bli konge i England eller i Danmark.
Norge var selvsagt ikke inne i bildet for noen av disse verken i 1872 eller i 1903.