Yrkestittelen gefrider

[Tom Jarane]

Jeg har en forfar som hadde denne tittelen i 1759. Er det noen av dere som vet hva en gefrider er for noe?

Med vennlig hilsen
Tom Jarane
Dismedlem 06604

[Carsten Henrik Schanche]

Hei!

Gefrider (ty. gefreiter) menig soldat som leder et korporalskap, også brukt om soldat som er fri for å utføre vakttjeneste.

Korporalskap: (ty. korporalschaft), underavd. av et kompani under ledelse av en korporal.

Fra Norsk Historisk Leksikon.

[dn03022]

gefreiter = korporal

[Arild Jarle Kompelien]

Når jeg ser på Georg Kriebels kompani i det Akerhusiske regiment av 1665, blir offiserene oppregnet slik: Capitain (1), Lieutenant (1), Fenrich (1), Sergianter (2), Corporaler (3), Gefrider (4) og Tambour (1).

Dette må vel forstås som at det var en rangsforskjell mellom korporal og "gefrider".

Et annet spørsmål kan være om korporal den gang var det samme som korporal i dag. Ved noen få anledninger har jeg støtt på korporaler i tingboka for Solør-Østedalen, og sitter igjen med et inntrykk av at korporal den gang ga innehaverne av tittelen et langt høyere ego enn tittelen gir korporaler i dag.

[dn10020]

Gefrider trodde jeg tilsvarte "Korporals karakter" (men her er jeg ikke på hjemmebane).

[Per Vidar Barth Lilje]

Gefreiter tilsvarer heller visekorporal (som forsvant i det norske forsvaret for ca. 15 år siden). På tiden det her er snakk om (1600- og 1700-tallet) var korporal en underoffisersgrad, mens gefreiter var regnet som en (ledende) menig.

Når vi først er i gang med militære grader på 1600- og 1700-tallet: En Capitaine des Armes var IKKE en offiser, men en som innehadde den høyeste underoffisersgraden, som senere på 1700-tallet ble omdøpt til kommandersersjant. Her er det mange misforståelser og sammenblandinger av kaptein (Capitaine) og Capitaine des Armes (tittelen kommer fra en opprinnelse der en capitaine des armes var våpensmed og ansvarlig for vedlikeholdet av et kompanis våpen).

Enda en opplysning innen samme felt: På denne tiden var en fenrik den laveste offisersgrad, og det var en fenrik (avdelingens yngste offiser) i hver enhet som hadde rett til å ha egen fane. Det var fenriken (Fähnrich kommer fra Fahn) som hadde ansvaret for fanen. Før ca. 1700 hadde hvert infanterikompani egen fane. Da hadde hvert kompani normalt tre offiserer, en kaptein som sjef, en løytnant og en fenrik. Fra ca. 1700 var det kun enheter av bataljons størrelse (6 kompanier) og større som hadde fane, og dermed fenrik. Samtidig ble løytnantsgraden delt i to, sekondløytnant og premierløytnant, slik at et kompani vanligvis fremdeles hadde tre offiserer, en kaptein, en premierløytnant og en sekondløytnant. Men avdelingens livkompani som hadde ansvaret for fanen hadde altså fremdelses avdelingens eneste fenrik, avdelingens aller yngste offiser med ansvar for fanen.

[Per Vidar Barth Lilje]

Jeg kan vel tilføye til min forrige posting at ingen etater har gjennomgått så mange reformer og omorganiseringer som Forsvaret har, fra 1628 til i dag har det vel sjelden gått mer enn 20 år mellom hver reform eller større omorganisering. Derfor er alt mulig svært lokalisert i tid, det som het noe i en tidsepoke het noe annet i neste epoke. Omkring 1800 foregikk f.eks. en reform i underoffisersgradene der det som tidligere het korporal ble til sersjant og det som før het sersjant ble til furer. Dette ble innført like etter at underoffisersskolene ble innført og etter hvert ble obligatoriske for alle underoffiserer. Fra da fram til underoffisersordningen ble omgjort til enhetsbefal i 1927 var det tre underoffisersgrader: sersjant, furér og kommandersersjant (dvs. i hvert fall på slutten av denne perioden ble alle kommandersersjanter etter fem års tjeneste som kommandersersjant gitt tittel fanejunker, stykkjunker, standardjunker eller stabsfanejunker ut fra hvilken våpengren de var i; og da kommer jeg på en ting til, sersjant het bombarder i artilleriet og vaktmester var underoffisersgrad i kavalleriet).....

[dn18553]

Et annet spørsmål kan være om korporal den gang var det samme som korporal i dag. Ved noen få anledninger har jeg støtt på korporaler i tingboka for Solør-Østedalen, og sitter igjen med et inntrykk av at korporal den gang ga innehaverne av tittelen et langt høyere ego enn tittelen gir korporaler i dag.

Korporal var tidligere en underoffiseresgrad (jf. Liljes innlegg), mens denne graden i dag er forbeholt vernepliktige i Hæren og Luftforsvaret. I Sjøforsvaret kalles tilsvarende grad "utskrevet ledende menig". I operativ sammenheng er gjerne laglederen for at lag på 4 mann (eller flere) en korporal.

Det bør vel også nevnes at korporaler i dag mottar noe sånt som 15 kroner ekstra i "ledendetillegg" i tillegg til tjenestetillegget som vel er rundt 120 kroner dagen for tiden, så noe særlig høy status er vel neppe forbundet med denne graden i dag (eller vernepliktige forøvrig, for den saks skyld).

Det er vel forresten ikke helt riktig at graden i dag er forbeholt vernepliktige - det finnes også vervede som er korporaler, når jeg tenker meg om.