Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Jeg tror nok de aller fleste av oss før eller senere støter på uekte fødte aner. Jeg har flere personer i slekta bakover som har vært nokså 'frie' i omgangsformen, de hadde - som Tore Kristiansen så elegant formulerte det - en sosialt infamerende bakgrunn, og avlet barn utenfor ektskapet, noen av dem opptil flere barn. De fleste av 'synderne' ble gift etterhvert, noen tilogmed med vedkommende far/mor til et eller flere barm.
Jeg har som eksempel Kirstina Christensen Palm (1755-1832) fra M&R, som fikk to barn med landstrykeren Lars Arntsen fra Nordfjord i 1777 og 1780, og hvor presten ved den siste dåpen skriver at det er hennes 3. leiermål. Jeg kjenner ikke tispunktet for det første barnet, som hun fikk med tjuven Christen Lindberg. Så får hun ytterligere 2 barn (tvillinger) i desember 1782, med enkemannen Auden Andersen Nastad. På sommertinget for Gjemnes i 1783 reises det sak fordi hun har født 5 barn utenfor ekteskap, og fordi hun ikke har fått straff for det før, så dømmes hun nå til 8 års straffearbeide på Tukthuset i Trondheim. Hun settes inn i våren 1784, men slipper ut etter 3½ år, gifter seg i 1789 og får 3 barn til med ektemannen Jonas Rasmussen.
Den ene tvillingdatteren Audina er den som fører slekten videre i min retning, via sin datter Ane Jonsdatter Ormset som også fikk 5 uekte barn i tidsrommet 1845-1866. Jeg kjenner ikke til om hun ble straffet for det.
i Kirstinas tilfelle går det altså veldig mange år fra det første barnet kommer til verden, til det tas opp på tinget og hun straffes, så det jeg lurer på er: Ved dåpen av et uekte barn ble det jo innført i kirkeboka, så presten - og via ham som regel hele menigheten - var informert om hendelsen. Hvilke lover og regler styrte så den videre gang? Andre øvrighetspersoner ble jo informert, og det ble foretatt avhør som ble innført i tingboka, og det kom en straffereaksjon. Hvilken straff avhenger jo sterkt av tiden for leiermålet, jeg vet at straffereaksjonen ble myket opp etterhvert, men det som interesserer meg er tidsrammene for reaksjonene, og selve reaksjonsmønsteret. Når man leser kirkebøkene for enkelte sogn, så får man jo inntrykk av at omtrent halvparten av innbyggerne på et gitt tidspunkt må sitte inne for leiermål, men det gjør de jo ikke. Hvor lang tid skal det gå før man kan begynne å søke i tingbøkene?
Jeg har som eksempel Kirstina Christensen Palm (1755-1832) fra M&R, som fikk to barn med landstrykeren Lars Arntsen fra Nordfjord i 1777 og 1780, og hvor presten ved den siste dåpen skriver at det er hennes 3. leiermål. Jeg kjenner ikke tispunktet for det første barnet, som hun fikk med tjuven Christen Lindberg. Så får hun ytterligere 2 barn (tvillinger) i desember 1782, med enkemannen Auden Andersen Nastad. På sommertinget for Gjemnes i 1783 reises det sak fordi hun har født 5 barn utenfor ekteskap, og fordi hun ikke har fått straff for det før, så dømmes hun nå til 8 års straffearbeide på Tukthuset i Trondheim. Hun settes inn i våren 1784, men slipper ut etter 3½ år, gifter seg i 1789 og får 3 barn til med ektemannen Jonas Rasmussen.
Den ene tvillingdatteren Audina er den som fører slekten videre i min retning, via sin datter Ane Jonsdatter Ormset som også fikk 5 uekte barn i tidsrommet 1845-1866. Jeg kjenner ikke til om hun ble straffet for det.
i Kirstinas tilfelle går det altså veldig mange år fra det første barnet kommer til verden, til det tas opp på tinget og hun straffes, så det jeg lurer på er: Ved dåpen av et uekte barn ble det jo innført i kirkeboka, så presten - og via ham som regel hele menigheten - var informert om hendelsen. Hvilke lover og regler styrte så den videre gang? Andre øvrighetspersoner ble jo informert, og det ble foretatt avhør som ble innført i tingboka, og det kom en straffereaksjon. Hvilken straff avhenger jo sterkt av tiden for leiermålet, jeg vet at straffereaksjonen ble myket opp etterhvert, men det som interesserer meg er tidsrammene for reaksjonene, og selve reaksjonsmønsteret. Når man leser kirkebøkene for enkelte sogn, så får man jo inntrykk av at omtrent halvparten av innbyggerne på et gitt tidspunkt må sitte inne for leiermål, men det gjør de jo ikke. Hvor lang tid skal det gå før man kan begynne å søke i tingbøkene?
Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.
-
- Innlegg: 4284
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Jeg kan ikke ha på meg at jeg har formulert meg slik om rakkere, nattmenn, omstreifere eller andre slike grupper.Olaf skrev:de hadde - som Tore Kristiansen så elegant formulerte det - en sosialt infamerende bakgrunn?
Jeg henviste til dette begrepet som jeg syntes var artig, men som jeg ikke ville ha funnet på sjøl, i dette innlegget, der jeg henviser til en artikkel i Norsk Historisk Leksikon om stodderfogd. Når jeg bruker kursiv så henviser jeg til en annen tekst.
Her er setninga som jeg har henvist til:
Virksomheten som stodderfogd var sosialt infamerende, dertil kom at stodderfogden gjerne ble rekruttert fra rakkernes (s.d.) eller omstreifernes egen krets. S.I.
Det er nok professor Steinar Imsen (lenke til wikipedia) som må ta ansvaret (æren) for denne formuleringa.

- Ulf Ruud Simensen
- Innlegg: 2508
- Registrert: 30. april 2014 kl. 18.50
- Sted: TOLVSRØD
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
... og barna, hva skjedde med dem? Ble de også plassert på tukthuset sammen med sin mor, eller ble de satt bort som "pleiebarn" rundt omkring på gårder i nærheten.
Ulf S
Ulf S
-
- Innlegg: 4284
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
I Norsk Historisk Leksikon om leiermål henvises det til tre forordninger:
Og i disse forordningene står det sikkert noe mer konkret om straff og rettsforfølgelse.Liberalisering av leiermålslovene skjedde gradvis de siste tiårene av 1700-tallet (forordn. 8. juni 1767, 1771, 1791).

-
- Innlegg: 4284
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Forordningene het i følge boka Forordninger, aabne Breve, Placater m. m. for Kongeriget Norge, i Tidsrummet fra 1648-1813, 2det bind 1771-1813 (lenke til google books)
Bakerst i bind 2 står det et register over forordninger fra 1648-1813, og i kapittel 12 står det om delinkventer bl.a. Der står nevnt disse:
Forordninga fra 1791 som handler om leiermål har jeg ikke funnet nevnt i denne boka om forordninger.
Bakerst i bind 2 står det et register over forordninger fra 1648-1813, og i kapittel 12 står det om delinkventer bl.a. Der står nevnt disse:
- 1767 8. juni: Forordning om Ophævelse af aabenbart Skriftemaal for Leiermaal
- 1771 13. juni: Forordning ang. Bøders og al anden Strafs Eftergiveelse for Leiermaal, samt om slige Børns Daab med videre. (Står på side 8 i boka, lenke til over.)
- Men denne forordninga ble opphevet ved plakat av 27. februar 1772. Det var i Struensee-perioden at forordninga kom. Og 17. januar 1772 ble Struensee arrestert og diktaturet hans var over.
Forordninga fra 1791 som handler om leiermål har jeg ikke funnet nevnt i denne boka om forordninger.

-
- Innlegg: 4284
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Mye på googlebooks, bl.a. denne hvor en del sider forhåndsvises:
Besovede kvindfolk og ukærlige barnefedre. Køn, ret og usædelighed i 1700-tallets Danmark, Nina Javette Kofoed, 2008 og der står det en del forklaringer.
Besovede kvindfolk og ukærlige barnefedre. Køn, ret og usædelighed i 1700-tallets Danmark, Nina Javette Kofoed, 2008 og der står det en del forklaringer.

-
- Innlegg: 4284
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Forordningsoversikten finnes også hos Nasjonalbiblioteket, og på side 632 (side 24 i registret bakerst i boka) står det om forordninger om Løsagtighed.
Der nevnes det ikke forordning fra 1791. Så hvilken forordning Norsk Historisk Leksikon henviser til fra 1791, finner jeg ikke her heller.
Der nevnes det ikke forordning fra 1791. Så hvilken forordning Norsk Historisk Leksikon henviser til fra 1791, finner jeg ikke her heller.

Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Takk for linkene, Tore. Jeg har forsøkt å finne fellesnevnere i det jeg tidligere har lest, som kunne fortelle litt om gangen i prosessene. Jeg sitter med inntrykk av at de fleste prestene var nokså fordømmende utad, det måtte de jo være. Men Ulf stiller spørsmål om barna, og der tror jeg det var forskjellig praksis fra bygd til bygd, alt etter hvilken tid vi snakker om. Jeg innbiller meg at det lokale hensynet til barna mens de var små, også fra presten, ofte forsinket begynnelsen av prosessene som skulle settes igang av datidens rettsvesen. De fleste av de uekte barna ble vel satt til verden av fattige kvinner, som neppe hadde mulighet til å ale dem opp. De fleste av fedrene var vel i samme situasjon, men mange av fedrene var sikkert nokså uinteressert i barna, i og med at de ikke hadde ansvar for dem formelt hvis de ikke ble dømt til det. De fleste barna jeg kjenner til fra egen slekt ble satt bort, men på hvilket tidspunkt i livet deres det skjedde, vet jeg ikke.
Noe av det verste jeg kjenner til, er fra siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, der menighetsråd og kristelige forsamlinger blandet seg inn og skulle 'redde' barna fra fortapelse. De kom mann(kvinn)sterke like etter fødslene, eller like etter at familiens forsørger døde, og plasserte vekk barna i Guds navn. Stakkars mødre, stakkars barn!
Tore, du må unnskylde meg, jeg skal ikke tillegge deg noe du bare har henvist til sjøl, men i likhet med deg synes jeg bare at sosialt infamerende bakgrunn er et herlig uttrykk! Ikke ofte man finner slike, jeg er sikker på at tok lang tid å finne fram til en tilsynelatende så lite støtende betegnelse! Forøvrig har jeg sett nevnt av andre, at presten ved en senere dåp hadde innført i et notat i kirkeboka om at Jonas Rasmussen var bygdevekter, så din opprinnelige antagelse var helt riktig.
Noe av det verste jeg kjenner til, er fra siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, der menighetsråd og kristelige forsamlinger blandet seg inn og skulle 'redde' barna fra fortapelse. De kom mann(kvinn)sterke like etter fødslene, eller like etter at familiens forsørger døde, og plasserte vekk barna i Guds navn. Stakkars mødre, stakkars barn!
Tore, du må unnskylde meg, jeg skal ikke tillegge deg noe du bare har henvist til sjøl, men i likhet med deg synes jeg bare at sosialt infamerende bakgrunn er et herlig uttrykk! Ikke ofte man finner slike, jeg er sikker på at tok lang tid å finne fram til en tilsynelatende så lite støtende betegnelse! Forøvrig har jeg sett nevnt av andre, at presten ved en senere dåp hadde innført i et notat i kirkeboka om at Jonas Rasmussen var bygdevekter, så din opprinnelige antagelse var helt riktig.
Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.
-
- Innlegg: 4284
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Det hadde vært interessant å vite hvilken liberalisering i 1791 som Mads Ramstad i Norsk Historisk Leksikon, henviser til?
Det samme gjelder liberaliseringa i 1771, men det kan vel antas at det er Struensees forordning som ble opphevet i 1772.
Olaf, finner du noe om dette?
Det samme gjelder liberaliseringa i 1771, men det kan vel antas at det er Struensees forordning som ble opphevet i 1772.
Olaf, finner du noe om dette?

Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Jeg skal snuse litt rundt, så kommer jeg tilbake til denne tråden med det jeg finner. 

Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Jeg besøkte igjen en tråd i Arkivverkets brukerforum fra ifjor, hvor mye av rent det formelle er belyst, men hvor mange sitter igjen med de samme spørsmålene jeg stiller her.
https://forum.arkivverket.no/topic/2000 ... borti-det/
https://no.wikipedia.org/wiki/Leierm%C3%A5l
Der er det mange referanser, bl.a. disse:
http://www.disnorge.no/ho/kb.pdf
http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10 ... thesis.pdf
Felles for de kjente sakene som er omtalt, er jo at det ble reagert, ofte ganske omgående og voldsomt. Men er det unntakene?
https://forum.arkivverket.no/topic/2000 ... borti-det/
https://no.wikipedia.org/wiki/Leierm%C3%A5l
Der er det mange referanser, bl.a. disse:
http://www.disnorge.no/ho/kb.pdf
http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10 ... thesis.pdf
Felles for de kjente sakene som er omtalt, er jo at det ble reagert, ofte ganske omgående og voldsomt. Men er det unntakene?
Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.
-
- Innlegg: 4284
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Den forordninga i 1791 som jeg ikke finner igjen, er at leiermålsbota ikke ble gitt hvis paret giftet seg.
I boka Våre røtter, side 92 (4. utgave) står det: I 1791 bortfalt leiermålsbøtene, dersom ekteskap ble inngått
I boka Våre røtter, side 92 (4. utgave) står det: I 1791 bortfalt leiermålsbøtene, dersom ekteskap ble inngått

-
- Innlegg: 4284
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
I boka Bot eller bryllup fra 1981 som finnes skannet hos Nasjonalbiblioteket, er det bak i boka en Lovoversikt fra side 92. På side 96 står endringene på siste halvdel av 1700-tallet.
Lovoversikta er god og forteller også hvem som skulle sørge for barnet, når mora sonet.
Men la meg få henvise til side 95 der det står at (reskript 1750) ukonfirmertes leiermål i Stavanger amt skulle straffes med en time i gapestokken tre søndager på rad, mens i Nordland (reskript 1753) skulle de ukonfirmerte der straffes med vann og brød hos lensmannen i 2-3 uker.
Altså var det forskjellig praksis i de ulike amtene.
Tingbokprosjektet kom med mange publikasjoner som handlet om også leiermål. Se bl.a. nr. 10
Nr. 10: Anne Aune: Avkriminalisering av leiermål. Ein studie av lov og rettspraksis i leiermålssaker i Nedre Telemark sorenskriveri 1727-1797 (ISBN 82-91472-04-1)
og
Nr. 13: Randi Holden Hoff: "Avlet i synd og ondskap." En sosial- og rettshistorisk undersøkelse av fødsler utenfor ekteskap i Kristiansund 1742-1801. (ISBN 82-91472-13-0)
Den siste har jeg både lest og studert grundig, og den anbefales. Den fikk meg til å innse da jeg begynte med slektsforskning at sjøl om Chr. V.s no. lov gjaldt med sine strenge regler, så kunne praksis være atskillig annerledes. Og det er noe jeg seinere har sett sjøl også ved å lese i tingbøkene for Nordmøre og Romsdal.
Lovoversikta er god og forteller også hvem som skulle sørge for barnet, når mora sonet.
Men la meg få henvise til side 95 der det står at (reskript 1750) ukonfirmertes leiermål i Stavanger amt skulle straffes med en time i gapestokken tre søndager på rad, mens i Nordland (reskript 1753) skulle de ukonfirmerte der straffes med vann og brød hos lensmannen i 2-3 uker.
Altså var det forskjellig praksis i de ulike amtene.

Tingbokprosjektet kom med mange publikasjoner som handlet om også leiermål. Se bl.a. nr. 10
Nr. 10: Anne Aune: Avkriminalisering av leiermål. Ein studie av lov og rettspraksis i leiermålssaker i Nedre Telemark sorenskriveri 1727-1797 (ISBN 82-91472-04-1)
og
Nr. 13: Randi Holden Hoff: "Avlet i synd og ondskap." En sosial- og rettshistorisk undersøkelse av fødsler utenfor ekteskap i Kristiansund 1742-1801. (ISBN 82-91472-13-0)
Den siste har jeg både lest og studert grundig, og den anbefales. Den fikk meg til å innse da jeg begynte med slektsforskning at sjøl om Chr. V.s no. lov gjaldt med sine strenge regler, så kunne praksis være atskillig annerledes. Og det er noe jeg seinere har sett sjøl også ved å lese i tingbøkene for Nordmøre og Romsdal.

Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Tore skrev:Den fikk meg til å innse da jeg begynte med slektsforskning at sjøl om Chr. V.s no. lov gjaldt med sine strenge regler, så kunne praksis være atskillig annerledes.
Helt enig, og det er jo det som er bakgrunnen for at jeg stiller spørsmålene om det faktisk var noen reaksjonsmønstre som kunne være felles i alle deler av landet. Jeg sitter også med inntrykket av at de kjente tilfellene som det er forsket på, ikke er helt representative for den store mengden leiermål. Jeg har gjennom flere år registrert at det i forskjellige innlegg er blitt stilt likelydende spørsmål vedr. leiermål, nettopp fordi reaksjonen i de enkelte tilfellene ofte brøt mot det som var forventet. Så min foreløpige konklusjon får bli at det ikke fantes noen faste reksjonsmønstre, selv om de hadde et felles rammeverk tilgjengelig.
Jeg legger til en liten kommentar: Det var en tråd for ikke lenge siden hvor personen som ble nevnt var soldat, og jeg spurte om de var fritatt for straffeforfølgelse etter 3 leiermål. Jeg ser at lovtekstene unntar dem for straff ved første leiermål, men man skulle jo tro at strikt militær lovgivning ikke lot soldaten slippe unna senere. Men det kan synes som om praksisen var like tilfeldig som i sivile saker.
Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Hmm, i boka Bot eller bryllup fra 1981 som Tore nevner ovenfor, er det på side 115 en Tabell 11: Rangeringsliste for illegimitet, Prostier 1800-1850. Jeg forstår jo litt bedre min underbevisste interesse for temaet når jeg ser tabellen, og konstaterer at alle mine kjente aner hadde sine opprinnelse i 10 på Topp-prostiene...



Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.
Re: Leiermål, tidsrammer og reaksjonsmønster gjennom tidene
Litta Olsen i brukerforumet til Digitalarkivet la inn en lenke til en masteroppgave i historie av Eirin Forstrøm ved Universitetet i Bergen:
"Han lovede hende Ægteskab..."
Straffeforfølgelsen av kvalifisert leiermål i Norge 1875-1904 og avkriminaliseringen av dette forholdet i 1902.
http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/5979/96784342.pdf?sequence=1&isAllowed=y
"Han lovede hende Ægteskab..."
Straffeforfølgelsen av kvalifisert leiermål i Norge 1875-1904 og avkriminaliseringen av dette forholdet i 1902.
http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/5979/96784342.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.