Gaar i Brød

[Turid Fallet]

Hei.
"Gaar i Brød" hos/i/med dukker opp noen ganger på digitalarkivet.
De jeg søkte etter, var føderådsfolk.
Er det noen som vet den eksakte betydningen av dette uttrykket?
Turid

[Helge Bjerkevoll]

Jeg fannt denne:

1. ”Brødkår”, der føderådsfolka skulle gå til bords med dei nye brukarane, eller få det dei
trong hos dei. Å ”gå i brød saman” var nok lenge det vanlege. Men sidan fann ein det
naudsynt å konkretisere ytingane gjennom kontrakt. Truleg innebar kontrakten fyrst og
fremst ei sikring av eit minstemål, endå dei som før i praksis gjekk til felles bord og hadde
husstellet saman. Kårfolket levde då som vanlege familiemedlemer, kanskje berre med
eiga seng. Seinare vart det vanlegare med eige kårkammers.

fra:
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream ... sequence=1

[Turid Fallet]

Ja, jeg tenkte det måtte bety noe slikt, men uttrykket finner jeg så sent som i folketellinger fra 1910 når føderådskontrakter for lengst var i bruk. Jeg finner samme uttrykket brukt i folketelling fra 1801.
Altså rett og slett å dele husholdning.
Uttrykket brukes sammen med på/hos/i familien/med. Om det betydde at de måtte bidra økonomisk, eller om det er en del av føderådet, er usikkert.
Det er mange treff:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/so ... +br%C3%B8d

Men nå fant jeg en artikkel som henviser til K. Helland-Hansen:
"Føderådsordningens historie i Norge"
Der står uttrykket forklart.
"...Den siste føderådsformen, som kanskje var den mest utbredte, var brødkår. I dette systemet var føderådsfolkene en del av husstanden og spiste ved yterens bord. Overalt i Norge het det ”å gå
i brød med, være på brødet hos”. Til forskjell fra vare- og vinnekår, trengte ikke brødkår noen
formell skriftlig avtale. Konsekvensen var derfor ofte en glidende overgang mellom
eiendoms- og husholdsoverdragelse. En viss sosial og økonomisk differensiering er å spore i
føderådssystemet, idet brødkår var vanligst på mindre gårder, små bruk og særlig på
husmannsbruk."