Arv og arverekkefølge

[Turid Fallet]

Hei.
På en gård har en kone blitt enke, og ved skiftet ble gården utlagt henne, dvs. hun er nå eier av gården.
Hun har en sønn (kun 9 år på dette tidspunktet) og flere døtre.

Hun blir tre år etter gift på nytt, og får to sønner til med sin nye mann.
15 år senere foretar han et oppgivelsesskifte og det er konens eldste datter (til tidl. avdøde gårdeier) som overtar gården.
Vi er nå i 1859, så denne datteren er vel ikke i noen odels-rekkefølge i det hele tatt.
Datteren er 32 år gammel og ugift.

Opprinnelig ville det vært enkens eneste sønn som hadde odelsretten.
Men hva når hun gifter seg igjen og får sønner med sin nye mann?
Hvem har da odelsrett?
HVIS vi antar at ingenting har blir skrevet ned om det av konens avdøde ektemann.
Ved å gifte seg, går jeg ut fra at gården ikke lenger er i hennes eie, men sin nye manns.

Altså burde det være 3 foran datteren i odelsrekkefølgen.
Jeg vet at selv om hans sønner ikke har nådd myndighetsalderen, fremdeles kunne overta en gård, ved at det opprettes en verge.

Noen som har noen tanker om dette?
Hvem er det egentlig som har odelsretten, den nye gårdeierens 2 sønner, eller hustruens eldste sønn.
Hvis det var viktig med blodsbånd ifm selve gården, ville det jo vært hennes eldste sønn.

Hilsen Turid

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Odelslova frå 1821 ligg her: https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1821-06-26
rett nok med endringar fram til 1974.
Noko informasjon om endringane her: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Odelsrett

Ein ting som er uklar:
Korleis - og når - fekk Mann1 hand om eigedomen?
- hadde Mann1 odel etter slektningar?
- hadde Kone odel etter slektningar?
- kjøpte Mann1 garden utan odel, før han vart gift, evt. etter at han var gift med Kone?

[Turid Fallet]

Hei.
Gårdeieren Christoffer som døde, var odelsmann på en gård i samme slekt fra i hvert fall 1611.
For at den skulle følge slekten, ville det vært naturlig at det var hans sønn som arvet (den forble jo i familien, siden det var eldste datter som tok over i stedet).

Ved skiftet i 1842 (når mannen døde) ble gården utlagt enka for 450 spd.
Den ene sønnen var da bare 9 år gammel, men det skulle jo ikke ha noe å si.,
men det var altså kona som ble neste eier, hvis jeg skjønner dette korrekt.

Hun ble altså gift på nytt med Karl, og fikk 2 sønner med denne mannen.
I og med at hun ble gift, er det vel den nye mannen som blir eier (automatisk?)??
Eller kanskje det ikke er det???

Gården ble på oppgivelseskifte i 1859, utlagt den eldste dattera til konens første mann, hun het altså Christoffersdatter.

Hilsen Turid

[Ivar Ståle Ertesvåg]

ok, neste spørsmål:
Etter at Kone giftar seg med Mann2 (Karl), hadde ho særeige på garden, eller hadde dei felleseige?
Eg trur at det vart felleseige dersom det ikkje var særskilt tinglyst særeige (ektepakt).
Dersom ho hadde særeige, vil det rimelegvis stå noko om dette realpanteregisteret.

Eventuelt: Det kan stå noko i skifteskjøtet frå 1842 om rett for Christoffer sine barn til å ta over. Har du sett etter?

[Turid Fallet]

Det kan jeg ikke svare på, det vet jeg ikke.
Dette skiftet fra 1842, er ikke tilgjengelig digitalt, det finnes kun i originalform hos Statsarkivet. Jeg har spurt om det er mulig å få det tilsendt, men ikke fått svar enda.

Så, det du antyder, er at det trolig var en klausul i opprinnelige dokumenter ifm odelsretten?
I overgivelsesskifte i 1859, står det at det er Karl som gjør dette. Men det må jo nødvendigvis ikke bety at det er hans gård - eller? Han gjorde det da i så fall på hennes vegne...

Oppgivelsesskifte starter her:
http://arkivverket.no/URN:sk_read/23792 ... ant&mode=0
men det er jo helt umulig å lese - jeg kan i hvert fall se at det er hans navn som står der.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Heilt uleseleg er det vel ikkje....

Det er altså snakk om Byrud (Bøyerud, Bøierud), Matr.nr78, lnr.147 (etter 1838-matrikkelen),
eldre matr. nr. 155 (før 1838) i Langset sokn, Eidsvoll prestegjeld og tinglag.

Sida i eit gammalt realpanteregister er her:
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?i ... x_side=-80
og i eit nyare: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?i ... _side=-220
Her er skiftet i 1842 referert, med tilvising til panteboka ("eg les det som "9 Pt 480a"; pantebok 9 fol 480a)

Men... vi ser også at avdøde Christoffer Johnsen kjøpte eigedomen av kongen i 1834, tinglyst 1839.
Det vil seie at han/slekta ikkje hadde odel i 1842.
Men slekta kan ha hatt bygsel sidan 1600-talet - og då ville han hatt åseterett. (Men eg er usikker på kor lenge etter dødsfallet denne retten galdt, altså for barna hans. Lova seier ikkje noko, så då kan det hende dei måtte ta over med det same.)

Heimelsbrevet i Øvre Romerike Pantebok nr. 9 fol. 480a er her
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?i ... x_side=-50
(eit par linjer litt over midten av høgre side).
Det viser eigentleg berre til skifteprotokollen, utan at sidenr. (berre dato 9.nov 1842) er oppgjeve.

[Turid Fallet]

Hei.
Ja, her var det mye lesestoff.

Det står i bygdeboka at:
Christoffers farfar var i 1760 en av to sønner som fikk hver sin like store del av gården Byrud.
Hans far tok over "bygsla", og Christoffer selv "kjøpte gården av bygsla" i 1834.
http://www.nb.no/nbsok/nb/142c231841ec1 ... index=1#23

Hilsen Turid

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det står i bygdeboka at:
Christoffers farfar var i 1760 en av to sønner som fikk hver sin like store del av gården Byrud.
Hans far tok over "bygsla", og Christoffer selv "kjøpte gården av bygsla" i 1834.

Det stemmer med realregisteret.
Bygdeboka fortel at garden var "benefisert" (altså til fordel for) presten (embetet) - altså at leiga var ein del av presten si inntekt.
Etter kvar som staten laga andre lønsordningar for prestane, selde dei godset - gjerne til brukarane.

Eg såg litt meir på (det "uleselege") skiftet frå 1859. Øvst fol.117a (altså til høgre når vi blar om to gongar) heiter det, etter at kåret til Karl og Mari er spesifisert og verdsett i detalj:

"Efter nogen ventilation erklærede odels-
manden, John Christophersen med curator Erik
...?.. Negier(?), at han fraskriver sig odels
og løsningsretten til ..??.. Jordegods
til fordel for sin ældste Søster Karen
Olline Christophersdatter, ...."

Det fortel at dei (inkl. Sorenskrivaren) tilrekna Jon odelsrett. Då må garden vere rekna som
mora Mari sitt særeige, som ho (og mannen) fekk odelshevd 10 år etter kjøpet i 1834 (evt. 1839 - tinglysinga av kjøpet), som vart ført vidare til barna frå det første ekteskapet.

[Turid Fallet]

Hei!
Tusen takk!
Da fikk jeg forklaringen.
Så det var preste-embedet som eide jorda, og de betalte vel da en viss prosent av avlingen, hvis de ikke var pålagt så og så mye uansett.
Det blir vel som en slags skatt, men i tillegg måtte de jo betale vanlig skatt også.

Hadde vært utrolig interessant å fått vite hvorfor John sa fra seg gården.
Han bor der nemlig som "agronom" i folketellingen" 1865, før han emigrerer 3 år senere.
Enda da er gården videresolgt ut av familien, men føderådskontrakten har de klart å beholde,
for moren og stefaren bor der på "føderåd".
Gården ble etter noen år, og diverse eiere, kjøpt opp av av den andre Byrud-gården, altså slekt,
og på den måten ble gården igjen samlet.

Hilsen Turid

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Brukarane betalte landskyld (leige til jordeigar), ifl bygdeboka 12 lispund, men
ifl 1838-matrikkelen http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35475/117/
6 lispund "tunge" http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Tunge
(1 lispund = nær 8 kg) på kvart av bruka.
Det var "landskyld" på sjølveigarbruk også, fordi det var eit verdimål for bruket (skattegrunnlag m.m.).

Som sjølveigarar slapp Christoffer og Mari betale å betale landskyld til presten; men til gjengjeld måtte dei betale rente på lånet dei tok opp for å kjøpe garden.
Dottera som tok over, måtte nok også betale rente for det ho måtte låne for å løyse ut syskena...

Kva Jon tenkte, og om han evt. angra seinare, får du neppe vite... (så sant han ikkje har etterlate seg ei dagbok eller livsminne, e.l. - med det er sjeldan)

[Turid Fallet]

Hei igjen.

Dette var fint å høre - de slet, som i dag - men i utgangspunktet var dette et "større" bruk.

Dessverre er det ikke bare det at jeg ikke finner noen dagbok eller annet etter John - jeg finner ham rett og slett ikke igjen noe sted!!
Han er født 25.3.1839 og emigrerte fra Kristiania 25.4.1868 på skipet Anna Delius,
og kom til Quebec 17.6.1868.
I skipslistene er navnet hans feilaktig skrevet Dyrud (skal være Byrud).
Så vil jeg tro han reiste over grensen ved St. Albans, men jeg finner ham ikke igjen.
Og ikke her hjemme heller, det er frustrerende.
Finner mange som ligner, men alle opplysningene må jo stemme, ellers blir det jo bare vill gjetting.

Han er min tippoldefar (han fikk et "uægte" barn i 1861), så jeg skulle gjerne visst mer så klart,
men har ikke gitt meg riktig enda.

Hilsen Turid