Skriv fra Justisdept 14/9-1861 angående slektsnavn?

[dn34689]

Jeg har funnet en oppføring i en kirkebok fra 1897 som refererer til et skriv fra Justisdepartementet datert 14/9-1861, som tydeligvis dreier seg om slektsnavn. Se nr 64 under Kvindekjön her: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5809&idx_id=5809&uid=ny&idx_side=-235

Er det noen som har mer informasjon om dette skrivet?

[Kjell Halvorsen]

Hei,

Jeg tror du skal regne med at årstallet for Justisdep. godkjenning av nytt slektsnavn er 1961, ikke 1861.

Her har jeg klippet ut info som finnes på Arkivportalen med søkebegrep "Justisdepartemenet, 1.sivilkontor B"

http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/ ... 0000005950

"Arkivet omfatter perioden 1920-1960. De største seriene er separasjons- og skilsmissesaker 1925-1960, statsborgersaker 1934-1938, førerkortsaker 1936-1940 og navnesaker 1920-1960, alt lagt på journalnummer innenfor hver serie. Dertil kommer en serie rene journalsaker 1938-1957. Navnesakene ble behandlet av 2. sivilkontor C mellom 1934 og 1937. Imidlertid er alle sakene samlet i 3. sivilkontor G. Da ansvaret for departementets eiendommer og arkiver ble ført tilbake til 2. sivilkontor C, fulgte også sakene med. Disse finnes i arkivet til 2. sivilkontor C serie E07 og E08.
Kopibøker finnes for åra 1920-1924. Referatprotokoller ble bare ført fram til og med 1933. I tillegg til journalene 1920-1960 er det og utarbeidet egne journalregistre til navnesakene fra 1944-1960 og til skilsmissesakene fra ca 1900-1960.
Etter overgang til avdelingsarkiv fra og med 1961, ble det likevel ført egen kopibok og egen journal for 3. sivilkontor. Sakarkivet ble imidlertid samlet for hele avdelingen. Arkivet fra og med 1961 er samlet i katalogen til Den administrative avdeling. Riksarkivet har mottatt avdelingens arkiv til og med 1980."

Kjell H.

[dn34689]

Takk for svar, men jeg står fast ved 1861 ettersom dette er hentet fra Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 7 (1889-1899), Fødte og døpte 1897. Tror neppe de var så forutseende for 119 år siden at de så hva som ville komme fra høyere hold 64 år senere.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Levde dama i 1961? I så fall er nok innførsla gjort i 1961.
Det var ingen departemental aktivitet for namnesaker i 1861.

[Kjell Halvorsen]

Asta Margrethe Viik døde i 1993, så jeg tror du bør kontakte Riksarkivet og be om saksdokumentene for Justisdepartementets avgjørelse datert 14 september 1961. Jeg har bare god erfaring med de få tilfeller hvor jeg har sendt en mail med spørsmål om navneforandring !

Mhp selve datoen i anm.rub, er den innført av presten etter dåpen, sannsynligvis på samme tidspunkt som 'Viig' er tilført dåpsnavnet. Som du sikkert ser, så er skrifttypen ganske forskjellig.

Kjell H.

[Else Berit Rustad]

Takk for svar, men jeg står fast ved 1861 ettersom dette er hentet fra Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 7 (1889-1899), Fødte og døpte 1897. Tror neppe de var så forutseende for 119 år siden at de så hva som ville komme fra høyere hold 64 år senere.

Merknaden er tilføyet i ettertid, men en annen hånd og annen ortografi, så årstallet 1961 må være det riktige. Når det gjeldt navneendringer (eller andre endringer for den saks skyld), pleide prestene å føre inn slike i den kirkeboka som var aktuell - i dette tilfelle kirkeboka for 1897. Det er dessuten ganske urimelig å anta at skrivet var fra 1861, siden vedkommende barn ennå ikke var født da!

Mvh
Else B.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Men hva står det i anmerkningen da?
Jeg leser det som:
"Faderen dissenter
og henv til skriv fra justisdpt av 14/9 61
3.b Slektsnavn Viig "

På meg virker det som om faderen i 1897 vil døpe sin datter med familienavnet skrevet på den "originale" måten, Viig, og ikke som han selv heter, Vik. Som begrunnelse/referanse for dette henviser han til et skriv fra departementet som omhandler dette på en eller annen måte? Og i så tilfelle kan jo ikke dokumentet være fra 1961?

Eller mener dere at man rett og slett har gått inn og rettet kirkeboka i 1961 - og tilføyd en h Margrete + etternavnet Viig? Det synes jeg høres meget tvilsomt ut.
Jeg trodde det var ganske strengt å forandre på ting i kirkebøker i etterhånd?
Og hvordan er det i såfall man skal lese teksten i anmerkningen?
Jeg er jo enig i at anmerkning og rettelse/tilføyelse er skrevet av en annen person, men ser ikke helt at 1961 samsvarer med innholdet i teksten slik jeg oppfatter den.. I 1961 var faderen nesten 100 år, om han levde...

[Ivar Ståle Ertesvåg]

I merknadsfeltet er det skrive
"Faderen dissenter" og "3.b" [3.barn av foreldra - sjå dei andre innførslene]
Så er det skrive med ei anna hand:
"I henh. til skriv fra justisdpt av 14/9 61
Slektsnavn: Viig"

"Viig" er også føya til i namnefeltet med den same handskrifta.

Eller mener dere at man rett og slett har gått inn og rettet kirkeboka i 1961 - og tilføyd en h Margrete + etternavnet Viig? Det synes jeg høres meget tvilsomt ut.
Jeg trodde det var ganske strengt å forandre på ting i kirkebøker i etterhånd?

Ja, vi meiner slik - og du trur feil...
§14 i namnelova frå 1923 (som framleis galdt i 1961) [i avsnittet om løyve til å endre namn]:
"§ 14. Om bevillingen skal departementet på offentlig bekostning innrykke en meddelelse i "Norsk Kunngjørelsestidende". Der skal også gjøres anmerkning i fødselsregisteret og i de offentlige protokoller forøvrig som departementet bestemmer."

For dei fleste som var fødde i 1897 var det kyrkjeboka som var "Fødselsregisteret".
Du har rett i at ein ikkje utan vidare skulle rette kyrkjeboka. Men ein kunne føre inn rettingar og endringar på ein måte som viser at det er føya til noko i ettertid, som her.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Jeg synes fortsatt det er flere ting som skurrer her:
For det første så tror jeg ikke første linje ble skrevet sammen med original-innføringen.
Det er skrevet med en t med kryss-strek, akkurat som resten av anmerkningen. Over alt ellers på denne siden er t skrevet med løkkeskrift.
For det andre så er det ganske underlig om man skriver i 1897: "Faderen dissenter" og så fortsetter man samme setningen med " og i... " 65 år etterpå? Om de hadde vært skrevet i to omganger så ville de vel aldri bare fortsatt på samme setningen med et "og..", men begynt på en ny setning?

Når det gjelder fødselsregister så var det i 1961 allerede innført sentralt folkeregister (fra 1946?): https://no.wikipedia.org/wiki/Det_sentr ... keregister
Med andre ord skulle det ikke være noen grunn til å gå tilbake i kirkebøkene for å "retusjere" opplysningene? Det var allerede et offisielt folkeregister hvor slike ting skulle ajourføres.

Når det gjelder bruken av ordet "dissenter" så blir dette brukt mye om personer som tilhører dissenter-menigheter, som står utenfor statskirken? Men egentlig betyr det bare at man er uenig i noe. https://no.wikipedia.org/wiki/Dissenter

Syns fortsatt det er ganske åpent hvilket århundrede det dreier seg om..
Jeg ville ihvertfall ha spurt om begge datoene/årene hos Justisdepartementet (eller Arkivportalen?)?

[gj12185]

Fra Arkivportalen:

Den administrative avdeling
Tidsrom: 1897
Historikk
I 1897 ble Justisdepartementet formelt for første gang inndelt i tre avdelinger. Ved siden av Fengselsstyret og Medisinalavdelingen, som alt mer eller mindre fungerte som avdelinger, opprettet man Den alminnelige avdeling med 4 kontorer - 1. sivilkontor B og 2. sivilkontor C, Kriminalkontoret og Lovkontoret. Lovkontoret ble alt etter to år omdannet til en egen avdeling - Lovavdelingen i 1899.
Ved nedleggelse av Indredepartementet i 1902 ble kommunalsakene overført til Justisdepartementet. Disse sakene ble i begynnelsen behandlet av 2. sivilkontor C. Men arbeidet med kommunalsaker ble etter hvert så tyngende man i fra 1.7.1913 fikk opprettet et eget kommunalkontor i Den alminnelige avdeling. Kommunalsakene vokste utover 20-åra. og antall kommunalkontor vokste fra ett til tre fram til 1933. Kommunalkontorene ble da skilt ut i en egen kommunalavdeling.

1. sivilkontor B
Andre aktører:
Innhold
Arkivet ca. 1855-1960 består av protokoller, journalsaker og emneordnede saker. De store seriene innen de emneordnede sakene i 1. sivilkontor B er skiftetabeller og -designasjoner 1851-1930, innsendt fra fylkesmennene og ordnet fylkesvis, og konkurs- og akkordforhandlingssaker (O-saker) 1900-1954, innsendt fra skifterettene og bostyrene via fylkesmannen. Disse to seriene henger sammen på den måten at man før 1900 må lete i skiftedesignasjonene også etter konkursskifter. Lov 6.5.1899 nr. 1, 2 og 3 om akkordforhandling, om forandringer i konkursloven av 1863 og om et overstyre for konkursvesenet førte til at konkursskiftene fra 1900 fremstår som egen arkivserie. Katalog: 1252/01 III.


3. sivilkontor G
Tidsrom: 1920 - 1982
Historikk
3. sivikontor G ble opprettet 1.7.1920. Det overtok da familiesakene, med unntak av separasjons- og skilsmissesakene, fra 1. og 2. sivilkontor. Fra 1. sivilkontor B kom saker vedrørende inngåelse av ekteskap, fra 2. sivilkontor C bidragssaker (lov 10.4.1915), adopsjonssaker (lov 2.4.1917), navnesaker (lov 9.2.1923) og saker vedrørende fødselsregistre (kgl.res. 25.11.1915). Da separasjonskontoret F ble nedlagt i 1924, overtok 3. sivilkontor G også separasjons- og skilsmissebevillinger og var dermed i praksis Justisdepartementets familierettkontor. Dertil fikk kontoret ansvar for departementets eiendommer og arkiver. Kontoret hadde ansvaret for eiendomssaker fram til 1934 da de igjen ble overført til 2. sivilkontor C. Dissentersaker (lov 27.6.1891) ble overført fra 2. sivilkontor C i 1920, men ble i 1934 overtatt av Kirke- og undervisningsdepartementet. I stedet fikk kontoret statsborgersakene fra Politikontoret P.
Da 3. sivilkontor G og det gjenopprettede Kriminalkontoret A ble slått sammen i 1934, ble også trålersaker, lotterisaker, utlevering av forbrytere samt en del saker vedrørende motorvognloven, så som trafikkontroll og førerkort, lagt til kontoret. (Se også Kriminalkontoret A og Politikontoret P.)
Ved en omorganisering i Justisdepartementet i 1960/61 gikk departementet over til å organisere arkivtjenesten i avdelinger. Kontoret ble nedlagt i 1982.

[Paul Johan Hals]

For det andre så er det ganske underlig om man skriver i 1897: "Faderen dissenter" og så fortsetter man samme setningen med " og i... " 65 år etterpå? Om de hadde vært skrevet i to omganger så ville de vel aldri bare fortsatt på samme setningen med et "og..", men begynt på en ny setning?

Når det gjelder fødselsregister så var det i 1961 allerede innført sentralt folkeregister (fra 1946?): https://no.wikipedia.org/wiki/Det_sentr ... keregister
Med andre ord skulle det ikke være noen grunn til å gå tilbake i kirkebøkene for å "retusjere" opplysningene? Det var allerede et offisielt folkeregister hvor slike ting skulle ajourføres.

Når det gjelder bruken av ordet "dissenter" så blir dette brukt mye om personer som tilhører dissenter-menigheter, som står utenfor statskirken? Men egentlig betyr det bare at man er uenig i noe. https://no.wikipedia.org/wiki/Dissenter

Syns fortsatt det er ganske åpent hvilket århundrede det dreier seg om..
Jeg ville ihvertfall ha spurt om begge datoene/årene hos Justisdepartementet (eller Arkivportalen?)?

1. Der du har lest det som "og henv" står I Henh.

2. Greit at du kunne få fødselsattest fra Folkeregisteret i 1961, men dåpsattest måtte du få fra presten.

3. I kirkelig sammenheng ble/blir ordet "dissenter" brukt om en som står utenfor Den norske kirke.

Dessuten; i 1861 var ikke engang foreldrene til jenta født

Mvh Paul

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Jeg synes fortsatt det er flere ting som skurrer her:
For det første så tror jeg ikke første linje ble skrevet sammen med original-innføringen.
Det er skrevet med en t med kryss-strek, akkurat som resten av anmerkningen. Over alt ellers på denne siden er t skrevet med løkkeskrift.

t-en i "dissenter" er den same som i "Asta" (første førenamnet til dåpsbarnet)

For det andre så er det ganske underlig om man skriver i 1897: "Faderen dissenter" og så fortsetter man samme setningen med " og i... " 65 år etterpå? Om de hadde vært skrevet i to omganger så ville de vel aldri bare fortsatt på samme setningen med et "og..", men begynt på en ny setning?

Det har du på ein måte rett i. Her byrjar dei ei ny setning med "I henh. til....". Det er ikkje noko "og". Det er ingen tvil om at dette er ei ny handskrift.

Når det gjelder fødselsregister så var det i 1961 allerede innført sentralt folkeregister (fra 1946?): https://no.wikipedia.org/wiki/Det_sentr ... keregister
Med andre ord skulle det ikke være noen grunn til å gå tilbake i kirkebøkene for å "retusjere" opplysningene? Det var allerede et offisielt folkeregister hvor slike ting skulle ajourføres.

For dei som var fødde før folkeregisteret, var det framleis (i 1961) kyrkjeboka som var autoritativ. På 1990-talet undersøkte eg dette, og fann at sjølv då, var det kyrkjeboka som var autoritativ for ein person fødd kring 1910. Personen det galdt stod med ulike skriftformer av namnet i kyrkjebok og folkeregister.

Når det gjelder bruken av ordet "dissenter" så blir dette brukt mye om personer som tilhører dissenter-menigheter, som står utenfor statskirken? Men egentlig betyr det bare at man er uenig i noe. https://no.wikipedia.org/wiki/Dissenter

Vel.... dette er ei kyrkjebok frå statskyrkja. Akkurat i den samanhengen er "dissenter" ein som står utanfor kyrkja. Det er nemnt fleire slike i oppslaget her.

Syns fortsatt det er ganske åpent hvilket århundrede det dreier seg om..
Jeg ville ihvertfall ha spurt om begge datoene/årene hos Justisdepartementet (eller Arkivportalen?)?

Rundskrivet er ikkje frå 1861 - fordi det ikkje finst namnesaker så tidleg. Det var kort og godt ikkje noko ein laga sak av. Folk gjorde som dei ville.
Det første rundskrivet om namn kom i september 1897 (om føring av slektsnamn i kyrkjeboka) - og det kom frå Kyrkjedepartementet, ikkje frå Justisdept.
Det finst ein del rettsaker om bruk av slektsnamn, den første i 1896; men dette er privatrettslege saker, reist av privatpersonar mot privatpersonar. Staten regulerte ikkje dette spesielt før namnelova kom i 1923.

[Bjørn Kåre Nilssen]

OK - jeg får gi meg her !
Det ble for mye massiv motstand her...

Det er underlig med navn og folkeregister.
Jeg er selv et "offer" for dette.
Da jeg ble døpt i 1952 skrev presten feil, Nilssen med 2 s'er, mens det skulle bare vært én s, som resten av familien. Jeg fikk Postens legitimasjon og førerkort for både MC og bil med Nilsen, før det endelig ble oppdaget at jeg skulle ha dobbel s da jeg skulle få mitt første pass. Og da var det litt seint å rette opp feilen, og litt dumt å søke om å bytte etternavn...

Så bordet/kirkeboka "fanger" visst i våre dager også..

[dn34689]

Tusen takk for svar alle sammen, artig med engasjement og kunnskapsrike svar!

Innrømmer villig at jeg i utgangspunktet hadde samme toeri som Bjørn Kåre, men skjønner nå at det slett ikke trenger å ha vært tilfelle. Må åpenbart sende avgårde en mail til Riksarkivet for å be om innsikt i eventuelle saksdokumenter fra 1961 - takk for tips, Kjell! Det som likevel kompliserer dette litt er at min foreldregenerasjon (mor og to onkler) er født lenge før 1961 og samtlige er døpt Viig...

Dette er forøvrig en litt artig historie fordi ingen i familien har noensinne innrømt å være opphavsmann/-kvinne til navneforandringen, alle skyldte på alle og ingen ville egentlig snakke om saken... Det som er åpenbart er at dette er et forsøk på en "klassereise"; mine oldeforeldre (Astas foreldre) flyttet til hovedstaden og skiftet i samme slengen etternavn fra Vikeby til Vik. Dette var åpenbart ikke fiint nok det heller, så dermed sørget en eller annen for at skrivemåten ble såpass kronglete at etternavnet ALLTID må staves.

[Kjell Halvorsen]

Må åpenbart sende avgårde en mail til Riksarkivet for å be om innsikt i eventuelle saksdokumenter fra 1961 - takk for tips, Kjell!

Ja, spør om de kan sende deg en kopi av sakspapirene og der vil du ganske sikkert få vite navn på vedkommende som søkte om slektsnavnendring, hvilken begrunnelse og kanskje også ei prioritert rekkefølge på hvilke navn som subsidiært kunne godtas av søkeren dersom førstevalget ikke ville bli godkjent av departementet.

Lykke til !