Ekteskapslover 1700-tallet

[Anne Lise Hovdal]

Jeg kommer borti noen merkelige ekteskap ut fra famileforhold
på 1700-tallet, som jeg lurer på virkelig kan være lovlig:

Eksempel 1 fra Åsen(Frostens prestegjeld) i Trøndelag:
Ole Sigurdson og Marit Endresdatter ble gift 1743 i Soknedal,
men flyttet til Åsen ca 1765. De hadde en del barn, og blant
annet sønnen Jon døpt 1753. Så døde Marit i ca 1768.
Kirsten Pedersdatter var først gift med Lars Trondsen Skjesol
som døde i 1769, og hadde flere barn med han. Blant annet
datteren Marit døpt 1753. Så døde Lars i 1769

I 1770 giftet Ole Sigurdson og Kirsten Pedersdatter seg, og
så lang ser jo alt greit ut. I 1776 giftet Jon Olsen som var sønn
av Ole Sigurdson og Marit Larsdatter som var datter av Kirsten
Pedersdatter seg, og disse er jo mine aner også. Altså var det 2
stesøsken som giftet seg med hverandre. Var dette virkelig lov?

Eksempel 2 fra Hemnes på Helgeland: Elisabeth Povelsdatter
i Skjeftmoen i Hemnes var først gift med Christopher Larsen
som døde ca 1748, og blant flere barn hadde de datteren Berethe
født ca 1727. Så døde Christopher, og Elisabeth giftet seg pånytt
med Haagen Abelsen Valla i ca 1748. Så gikk noen år, og giftet
datteren Berethe seg med sin stefars bror Arent Abelsen Valla
i 1753. Var dette virkelig lov? Har vært litt i tvil om dette var min
Berethe Kierstina Christophersdatter, men det er heller ingen
andre i Hemnes som passer aldersmessig.

Jeg trodde at lovene når det gjaldt slikt på 1700-tallet var strenge,
men jeg må visst ha tatt feil.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Anne Lise Hovdal:

Jeg kommer borti noen merkelige ekteskap ut fra famileforhold
på 1700-tallet, som jeg lurer på virkelig kan være lovlig:
[...]

Altså var det 2

stesøsken som giftet seg med hverandre. Var dette virkelig lov?

Eksempel 2
[...]... og giftet
datteren Berethe seg med sin stefars bror Arent Abelsen Valla
i 1753. Var dette virkelig lov?

Jeg trodde at lovene når det gjaldt slikt på 1700-tallet var strenge,
men jeg må visst ha tatt feil.

Det var vel snakk om slekt "av blodet", og det er det ikkje her.

[Anne Lise Hovdal]

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding news:

Anne Lise Hovdal:

Jeg kommer borti noen merkelige ekteskap ut fra famileforhold
på 1700-tallet, som jeg lurer på virkelig kan være lovlig:
[...]

Altså var det 2
stesøsken som giftet seg med hverandre. Var dette virkelig lov?

Eksempel 2
[...]... og giftet
datteren Berethe seg med sin stefars bror Arent Abelsen Valla
i 1753. Var dette virkelig lov?

Jeg trodde at lovene når det gjaldt slikt på 1700-tallet var strenge,
men jeg må visst ha tatt feil.

Det var vel snakk om slekt "av blodet", og det er det ikkje her.

Nei det er det jo ikke, men tidligere var jo dette strengere.
Tenker på f.eks. historien om Nils Lykke og datter til Inger
av Østråt på 1500-tallet. Når ble lovene endret?

Anne Lise hovdal

[Geir Tverå]

Jeg trodde at lovene når det gjaldt slikt på 1700-tallet var strenge,
men jeg må visst ha tatt feil.

Det juridiske har jeg ikke greie på, men jeg vet av lignende eksempler:
Min oldefar giftet seg med søstera til sin stefar. Mor og sønn var altså
gift med et søskenpar. Dette skjedde i 1890-årene og har gitt en del
kompliserte slektsforhold som enkelte ikke skjønner selv i edru tilstand.

På en annen side av slekta var min oldemor søskenbarn med sin svigermor. Min
farmor var altså tremenning med sin far...
Det er best jeg ikke fortsetter.

Geir

[Anne Lise Hovdal]

"Geir Tverå" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Jeg trodde at lovene når det gjaldt slikt på 1700-tallet var strenge,
men jeg må visst ha tatt feil.


Det juridiske har jeg ikke greie på, men jeg vet av lignende eksempler:
Min oldefar giftet seg med søstera til sin stefar. Mor og sønn var altså
gift med et søskenpar. Dette skjedde i 1890-årene og har gitt en del
kompliserte slektsforhold som enkelte ikke skjønner selv i edru tilstand.

Det var jo nesten det samme som skjedde med mine på
1700-tallet, med en forskjellen at det her var snakk om
mor og datter som giftet seg med 2 brødre.

Jeg har også et eksempel fra nyere tid, og min farfars far
giftet seg med min farmors morsøster, men min farfar og
farmor er ikke nært i slekt. Min farfars far fikk min farfar med
sin første kone Anna som døde i barselfeber da min farfar
ble født i 1898. En tvilling døde også, så gikk noen år og
min farfars far giftet seg med Kristine. I 1922 ble min farmor
og farfar gift, og min farmors mor Inegeborg Anna var søster
av Kristine.

Min oldefar Lorets fikk også barn i stitt 2.ekteskap med Kristne,
som da var min farfars halvsøsken og min farmors søskenbarn.
Men farmor og farfar var ikke nært i slekt(det ble noen ane-
sammenfall lengre bak, men det er en annen historie). Disse
slektskapsforholdene har også skapt hodebry.

På slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet var
det vel ikke så strenge regler lengre angående slektskapsforhold,
som det var på 1700-tallet.

Anne Lise Hovdal

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Anne Lise Hovdal:

Det var vel snakk om slekt "av blodet", og det er det ikkje her.

Nei det er det jo ikke, men tidligere var jo dette strengere.
Tenker på f.eks. historien om Nils Lykke og datter til Inger
av Østråt på 1500-tallet. Når ble lovene endret?

I katolsk tid var det mykje strengare. Då var ekteskap eit sakrament (er
framleis i den katolske kyrkja) og ver-skap var jamstilt med slektskap.
Men i lutersk teologi manglar grunnlaget for dette, og reglane vart
mjuka opp ganske tidleg etter reformasjonen. Men kva tid kva slag
oppmjuking skjedde, greier eg ikkje å finne kjelder for akkurat no.

[Andreas Snildal]

On Sun, 23 Jan 2005 14:37:12 +0100, "Ivar S. Ertesvåg"
<[email protected]> wrote:

Anne Lise Hovdal:

Det var vel snakk om slekt "av blodet", og det er det ikkje her.

Nei det er det jo ikke, men tidligere var jo dette strengere.
Tenker på f.eks. historien om Nils Lykke og datter til Inger
av Østråt på 1500-tallet. Når ble lovene endret?

I katolsk tid var det mykje strengare. Då var ekteskap eit sakrament (er
framleis i den katolske kyrkja) og ver-skap var jamstilt med slektskap.
Men i lutersk teologi manglar grunnlaget for dette, og reglane vart
mjuka opp ganske tidleg etter reformasjonen. Men kva tid kva slag
oppmjuking skjedde, greier eg ikkje å finne kjelder for akkurat no.

Hvorfor forandret oppfatningen om ekteskapet som ikke-sakramentalt
ekteskapslovene?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Andreas Snildal:

On Sun, 23 Jan 2005 14:37:12 +0100, "Ivar S. Ertesvåg"
[email protected]> wrote:



Anne Lise Hovdal:


Det var vel snakk om slekt "av blodet", og det er det ikkje her.

Nei det er det jo ikke, men tidligere var jo dette strengere.
Tenker på f.eks. historien om Nils Lykke og datter til Inger
av Østråt på 1500-tallet. Når ble lovene endret?

I katolsk tid var det mykje strengare. Då var ekteskap eit sakrament (er
framleis i den katolske kyrkja) og ver-skap var jamstilt med slektskap.
Men i lutersk teologi manglar grunnlaget for dette, og reglane vart
mjuka opp ganske tidleg etter reformasjonen. Men kva tid kva slag
oppmjuking skjedde, greier eg ikkje å finne kjelder for akkurat no.


Hvorfor forandret oppfatningen om ekteskapet som ikke-sakramentalt
ekteskapslovene?

Det er vel opplagt: Ekteskap mellom nære slektningar er forbode. Endrar
du definisjonen/oppfatninga av "nær slektskap", endrar du det som er
forbode. Lova (Kr. Vs) nemner berre "Forbudte ledd" - som må vere
definert ein annan stad.

I katolsk tid var vel også barn døypte i same vatnet rekna som
(åndelege) sysken, og kunne ikkje gifte seg. (Trur ikkje det rakk lenger
enn til dei to det galdt - altså ikkje vidare til biologiske slektningar
av dåpsborna).

[Andreas Snildal]

On Sun, 23 Jan 2005 21:54:42 +0100, "Ivar S. Ertesvåg"
<[email protected]> wrote:

Andreas Snildal:
On Sun, 23 Jan 2005 14:37:12 +0100, "Ivar S. Ertesvåg"
[email protected]> wrote:



Anne Lise Hovdal:


Det var vel snakk om slekt "av blodet", og det er det ikkje her.

Nei det er det jo ikke, men tidligere var jo dette strengere.
Tenker på f.eks. historien om Nils Lykke og datter til Inger
av Østråt på 1500-tallet. Når ble lovene endret?

I katolsk tid var det mykje strengare. Då var ekteskap eit sakrament (er
framleis i den katolske kyrkja) og ver-skap var jamstilt med slektskap.
Men i lutersk teologi manglar grunnlaget for dette, og reglane vart
mjuka opp ganske tidleg etter reformasjonen. Men kva tid kva slag
oppmjuking skjedde, greier eg ikkje å finne kjelder for akkurat no.


Hvorfor forandret oppfatningen om ekteskapet som ikke-sakramentalt
ekteskapslovene?

Det er vel opplagt: Ekteskap mellom nære slektningar er forbode. Endrar
du definisjonen/oppfatninga av "nær slektskap", endrar du det som er
forbode. Lova (Kr. Vs) nemner berre "Forbudte ledd" - som må vere
definert ein annan stad.

Det er opplagt at lovene endrer seg når oppfatningen om hva som er
"nært slektsskap" endrer seg. Men det er ikke opplagt at man forandrer
oppfatningen om hva som er "nært slektsskap" fordi man forandrer
oppfatningen om hva som er et sakrament. Jeg forsto ditt første
innlegg dithen at nettopp denne teologiske nytolkningen av dåpen også
endret synet på hva som er "nært slektsskap".

I katolsk tid var vel også barn døypte i same vatnet rekna som
(åndelege) sysken, og kunne ikkje gifte seg. (Trur ikkje det rakk lenger
enn til dei to det galdt - altså ikkje vidare til biologiske slektningar
av dåpsborna).

[Andreas Snildal]

On Sun, 23 Jan 2005 22:42:12 +0100, Andreas Snildal <[email protected]>
wrote:

On Sun, 23 Jan 2005 21:54:42 +0100, "Ivar S. Ertesvåg"
[email protected]> wrote:



Andreas Snildal:
On Sun, 23 Jan 2005 14:37:12 +0100, "Ivar S. Ertesvåg"
[email protected]> wrote:



Anne Lise Hovdal:


Det var vel snakk om slekt "av blodet", og det er det ikkje her.

Nei det er det jo ikke, men tidligere var jo dette strengere.
Tenker på f.eks. historien om Nils Lykke og datter til Inger
av Østråt på 1500-tallet. Når ble lovene endret?

I katolsk tid var det mykje strengare. Då var ekteskap eit sakrament (er
framleis i den katolske kyrkja) og ver-skap var jamstilt med slektskap.
Men i lutersk teologi manglar grunnlaget for dette, og reglane vart
mjuka opp ganske tidleg etter reformasjonen. Men kva tid kva slag
oppmjuking skjedde, greier eg ikkje å finne kjelder for akkurat no.


Hvorfor forandret oppfatningen om ekteskapet som ikke-sakramentalt
ekteskapslovene?

Det er vel opplagt: Ekteskap mellom nære slektningar er forbode. Endrar
du definisjonen/oppfatninga av "nær slektskap", endrar du det som er
forbode. Lova (Kr. Vs) nemner berre "Forbudte ledd" - som må vere
definert ein annan stad.

Jeg forsto ditt første innlegg dithen at nettopp denne teologiske nytolkningen av dåpen også
endret synet på hva som er "nært slektsskap".

Jeg mener selvfølgelig _ekteskapet_ og ikke dåpen.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Andreas Snildal:

Hvorfor forandret oppfatningen om ekteskapet som ikke-sakramentalt
ekteskapslovene?

Det er vel opplagt: Ekteskap mellom nære slektningar er forbode. Endrar
du definisjonen/oppfatninga av "nær slektskap", endrar du det som er
forbode. Lova (Kr. Vs) nemner berre "Forbudte ledd" - som må vere
definert ein annan stad.

Jeg forsto ditt første innlegg dithen at nettopp denne teologiske nytolkningen av dåpen også
endret synet på hva som er "nært slektsskap".

Jeg mener selvfølgelig _ekteskapet_ og ikke dåpen.

Først: Eg er ikkje teolog, historikar, sosiolog, jurist eller .... -
anna enn på hobby/amatørbasis.
Men likevel: Ved at ekteskapet er eit sakrament i den katolske kyrkja,
legg dei også meir i ekteskapet enn i den luterske. Det er kort og godt
sterkare/nærare band mellom partane. Detaljane i dette trur eg vil det
føre for langt å forklare/diskutere her.

[Andreas Snildal]

On Sun, 23 Jan 2005 22:56:49 +0100, "Ivar S. Ertesvåg"
<[email protected]> wrote:

Andreas Snildal:
Hvorfor forandret oppfatningen om ekteskapet som ikke-sakramentalt
ekteskapslovene?

Det er vel opplagt: Ekteskap mellom nære slektningar er forbode. Endrar
du definisjonen/oppfatninga av "nær slektskap", endrar du det som er
forbode. Lova (Kr. Vs) nemner berre "Forbudte ledd" - som må vere
definert ein annan stad.

Jeg forsto ditt første innlegg dithen at nettopp denne teologiske nytolkningen av dåpen også
endret synet på hva som er "nært slektsskap".

Jeg mener selvfølgelig _ekteskapet_ og ikke dåpen.

Først: Eg er ikkje teolog, historikar, sosiolog, jurist eller .... -
anna enn på hobby/amatørbasis.
Men likevel: Ved at ekteskapet er eit sakrament i den katolske kyrkja,
legg dei også meir i ekteskapet enn i den luterske. Det er kort og godt
sterkare/nærare band mellom partane. Detaljane i dette trur eg vil det
føre for langt å forklare/diskutere her.

Jeg er klar over at du ikke er teolog, men det betyr ikke at du ikke
må begrunne det du skriver dersom du skriver på "amatørbasis".

Det er ikke meningen å kverulere, og det er mulig du har rett i at den
katolske oppfatningen av ekteskapet var "strengere" enn den lutherske,
men jeg tror ikke det var noen automatikk i at man endret reglene for
ekteskap og slektsskap fordi man rent teologisk ikke lenger betraktet
ekteskapet som et sakrament (slik jeg fikk inntrykk av at du mente i
første innlegg).

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Anne Lise Hovdal:

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding news:

Anne Lise Hovdal:


Jeg kommer borti noen merkelige ekteskap ut fra famileforhold
på 1700-tallet, som jeg lurer på virkelig kan være lovlig:

[...]

Altså var det 2

stesøsken som giftet seg med hverandre. Var dette virkelig lov?

Eksempel 2

[...]... og giftet

datteren Berethe seg med sin stefars bror Arent Abelsen Valla
i 1753. Var dette virkelig lov?

Jeg trodde at lovene når det gjaldt slikt på 1700-tallet var strenge,
men jeg må visst ha tatt feil.

Det var vel snakk om slekt "av blodet", og det er det ikkje her.


Nei det er det jo ikke, men tidligere var jo dette strengere.
Tenker på f.eks. historien om Nils Lykke og datter til Inger
av Østråt på 1500-tallet. Når ble lovene endret?

Eg trur eg fann fasiten....

Kristian Vs lov (1687) Bok 3, kap.18:
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_03_18.html (sjå Art. 9)
Dei kunne ikkje gifte seg med nære slektingar av ein avdød ektemake. For
enkja/-emannen var dei å rekne som slektningar. Men dette galdt ikkje
mellom slektningane til dei to: "Og skal herhos agtis, at Svogerskab,
som hindrer Egteskab, ikke agtis videre, end iblant een Mand og alle
hans Hustruis Slægtinge, og iblant een Qvinde og alle hendis Mands
Slægtinge, og ikke iblant Mandens og Qvindens Slægtinge indbyrdis"

Lova skal elles ha vorte lempa på i 1770 (Struensee), men nesten
tilbakeført etter Struensee - men då med større høve til å søkje
dispensasjon frå Kongen (mot ei høveleg avgift, naturlegvis).
Eg har ikkje funne kjelder for dette.

Øystein Rian skriv også litt om dette i "Aschehougs Norgeshistorie",
bd.5 1520-1660, men med få detaljar. Først og fremst at det kom ein
ekteskapsordinans 1582 (i Noreg frå 1589). I 1637 kom ei forordning som
ga detaljert oversyn over "forbodne ledd" og utvida i 1646 (han seier
ikkje kva utvidinga gjekk ut på).
I katolsk tid var det forbod mot ekteskap i 7 ledd, så forbod i 3 ledd
var ei sterk lemping.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Andreas Snildal:

Jeg er klar over at du ikke er teolog, men det betyr ikke at du ikke
må begrunne det du skriver dersom du skriver på "amatørbasis".

Det er ikke meningen å kverulere, og det er mulig du har rett i at den
katolske oppfatningen av ekteskapet var "strengere" enn den lutherske,
men jeg tror ikke det var noen automatikk i at man endret reglene for
ekteskap og slektsskap fordi man rent teologisk ikke lenger betraktet
ekteskapet som et sakrament (slik jeg fikk inntrykk av at du mente i
første innlegg).

Vel - det ligg ei grunngjeving i å vise til endringa frå sakrament til
ikkje sakrament.
Det låg neppe nokon automatikk i dette - og det var sannsynlegvis mange
andre ting som hasta meir med å "rydde opp" i etter reformasjonen (som
også var eit statskupp). Men dei var tolleg raske med desse endringane
("raske" samanlikna med andre endringar i samtida) - og då ligg det nær
å peike på teologiske endringar.

[Anne Lise Hovdal]

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding news:

Anne Lise Hovdal:

Altså var det 2 stesøsken som giftet seg med hverandre.
Var dette virkelig lov?

Eksempel 2

[...]... og giftet datteren Berethe seg med sin stefars bror Arent
Abelsen Valla i 1753. Var dette virkelig lov?

Jeg trodde at lovene når det gjaldt slikt på 1700-tallet var strenge,
men jeg må visst ha tatt feil.

Tidligere var jo dette strengere.
Tenker på f.eks. historien om Nils Lykke og datter til Inger
av Østråt på 1500-tallet. Når ble lovene endret?

Eg trur eg fann fasiten....

Kristian Vs lov (1687) Bok 3, kap.18:
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_03_18.html (sjå Art. 9)
Dei kunne ikkje gifte seg med nære slektingar av ein avdød ektemake. For
enkja/-emannen var dei å rekne som slektningar. Men dette galdt ikkje
mellom slektningane til dei to: "Og skal herhos agtis, at Svogerskab,
som hindrer Egteskab, ikke agtis videre, end iblant een Mand og alle
hans Hustruis Slægtinge, og iblant een Qvinde og alle hendis Mands
Slægtinge, og ikke iblant Mandens og Qvindens Slægtinge indbyrdis"

Da forstår jeg jo bedre hvorfor mine slektninger kunne gifte
seg med hverandre. Tusen takk for svaret.

Øystein Rian skriv også litt om dette i "Aschehougs Norgeshistorie",
bd.5 1520-1660, men med få detaljar. Først og fremst at det kom ein
ekteskapsordinans 1582 (i Noreg frå 1589). I 1637 kom ei forordning som
ga detaljert oversyn over "forbodne ledd" og utvida i 1646 (han seier
ikkje kva utvidinga gjekk ut på).

Takk for litteraturhenvisningen her. Tror jeg skal se om jeg
finner den boken på biblioteket her. Jeg har noen av Asche-
hougs historiebøker, men ikke denne.

Anne Lise Hovdal

[Pudde Fjord]

Ivar S. Ertesvåg wrote:

Vel - det ligg ei grunngjeving i å vise til endringa frå sakrament til
ikkje sakrament.
Det låg neppe nokon automatikk i dette - og det var sannsynlegvis mange
andre ting som hasta meir med å "rydde opp" i etter reformasjonen (som
også var eit statskupp). Men dei var tolleg raske med desse endringane
("raske" samanlikna med andre endringar i samtida) - og då ligg det nær
å peike på teologiske endringar.

En av grunnene til bruddet med den katolske kirke (i alle fall i

England) var synet på skilsmisse. Dette var med på å alminneliggjøre
"den hellige ektestand". Er ikke sikker på hvordan dette ble praktisert
i Danmark-Norge, men går ut fra at det var et argument til overgangen
til Luthers lære.

Ellers var nok det økonomiske og politiske hensyn som fikk mest
betydning for valget av kirkereformen.

Pudde.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Pudde Fjord (jaja - namnet skjemmer vistnok ingen....) :

Ivar S. Ertesvåg wrote:



Vel - det ligg ei grunngjeving i å vise til endringa frå sakrament til
ikkje sakrament.
Det låg neppe nokon automatikk i dette - og det var sannsynlegvis
mange andre ting som hasta meir med å "rydde opp" i etter
reformasjonen (som også var eit statskupp). Men dei var tolleg raske
med desse endringane ("raske" samanlikna med andre endringar i
samtida) - og då ligg det nær å peike på teologiske endringar.

En av grunnene til bruddet med den katolske kirke (i alle fall i
England) var synet på skilsmisse.

Og grunnen til det var vel først og fremst kong Henry (Henrik) med alle
konene. Kunne han rå sjølv istaden for paven, slapp han å hogge hovudet
av kona for å få seg ei ny.
Prins Kristian (etter kvart kong Kristian 3) skal ha vore ivrig
luteranar før han vart gift med Dorothea (1525). For honom var
sannsynlegvis støtte frå tyske fyrstar viktigare enn synet på skilsmisse
og sakrament....


Dette var med på å alminneliggjøre

"den hellige ektestand". Er ikke sikker på hvordan dette ble praktisert
i Danmark-Norge, men går ut fra at det var et argument til overgangen
til Luthers lære.

Ellers var nok det økonomiske og politiske hensyn som fikk mest
betydning for valget av kirkereformen.

.....hm, kvifor trur vi slike ting om makt-medmenneska