13. mai 1759 gravlegges ekteparet Oluf Hansson og Börta Börgiesdotter i
Lyse i Sverige. De kommer fra enkle kår og er husmannsfolk og dør på samme
dag. Dødsårsaken til Oluf oppgis å være "heftig besuimelse" og Börtas
"hetsig sjukdom". Er det noen som kan tenke seg hva slags sykdommer som
skjuler seg bak disse beskrivelsene?
mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no
heftig besuimelse & hetsig sjukdom
Moderator: MOD_nyhetsgrupper
-
- Innlegg: 3253
- Registrert: 6. januar 2005 kl. 10.48
- Sted: STJØRDAL
Re: heftig besuimelse & hetsig sjukdom
"Heidelberg" <[email protected]> skrev i melding news:
..
Jeg er ingen ekspert på sykdommer, men dette minner vel
veldig om epilepsi? Anfallene kan sikkert bli så harde at
en kan dø av det, og på 1700-tallet var det vel ikke slike
medisiner for dette som i dag. Antageligvis fantes vel ikke
medisiner for epilepsi da.
Anne Lise Hovdal
..
13. mai 1759 gravlegges ekteparet Oluf Hansson og Börta Börgiesdotter i
Lyse i Sverige. De kommer fra enkle kår og er husmannsfolk og dør på samme
dag. Dødsårsaken til Oluf oppgis å være "heftig besuimelse" og Börtas
"hetsig sjukdom". Er det noen som kan tenke seg hva slags sykdommer som
skjuler seg bak disse beskrivelsene?
Jeg er ingen ekspert på sykdommer, men dette minner vel
veldig om epilepsi? Anfallene kan sikkert bli så harde at
en kan dø av det, og på 1700-tallet var det vel ikke slike
medisiner for dette som i dag. Antageligvis fantes vel ikke
medisiner for epilepsi da.
Anne Lise Hovdal
Re: heftig besuimelse & hetsig sjukdom
On Sun, 23 Jan 2005 02:37:54 +0100, Anne Lise Hovdal wrote:
Takk for svar.
Siden igår har jeg nå funnet ut at tre av Börtas barnebarn også dør av
"häftig feber" eller "häftig sjukdom". Barnebarna er 16, 20 og 27 år når de
dør. Hennes mann Oluf, som dør av "häftig besuimelse" er ikke far til
Börtas datter (altså moren til hennes barnebarn), for hennes første mann
døde tidlig av ukjente årsaker. Men altså: både bestemor og barnebarn dør
av samme sykdomsbilde. Jeg har ikke klart å finne andre etterkommere som
har dødd av samme sykdomsbilde eller i mer moderne tid har fått diagnosen
epilepsi, men at det kunne være denne sykdommen var også noe av det første
som slo meg. Er det da greit å kunne tenke seg at sykdommen bare begrenses
til bestemor og noen barnebarn på 1700-tallet, for så ikke å vise seg mer
helt frem til vår tid?
Et annet spørsmål. Geografisk sett befinner vi oss i Bohuslän (Lyse,
Grinnekärr/Grinekiär) grovt sett midt på 1700-tallet. Er det noen som vet
noe om de vanlige sykdommer som fantes her på denne tiden?
mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no
"Heidelberg" <[email protected]> skrev i melding news:
.
13. mai 1759 gravlegges ekteparet Oluf Hansson og Börta Börgiesdotter i
Lyse i Sverige. De kommer fra enkle kår og er husmannsfolk og dør på samme
dag. Dødsårsaken til Oluf oppgis å være "heftig besuimelse" og Börtas
"hetsig sjukdom". Er det noen som kan tenke seg hva slags sykdommer som
skjuler seg bak disse beskrivelsene?
Jeg er ingen ekspert på sykdommer, men dette minner vel
veldig om epilepsi? Anfallene kan sikkert bli så harde at
en kan dø av det, og på 1700-tallet var det vel ikke slike
medisiner for dette som i dag. Antageligvis fantes vel ikke
medisiner for epilepsi da.
Anne Lise Hovdal
Takk for svar.
Siden igår har jeg nå funnet ut at tre av Börtas barnebarn også dør av
"häftig feber" eller "häftig sjukdom". Barnebarna er 16, 20 og 27 år når de
dør. Hennes mann Oluf, som dør av "häftig besuimelse" er ikke far til
Börtas datter (altså moren til hennes barnebarn), for hennes første mann
døde tidlig av ukjente årsaker. Men altså: både bestemor og barnebarn dør
av samme sykdomsbilde. Jeg har ikke klart å finne andre etterkommere som
har dødd av samme sykdomsbilde eller i mer moderne tid har fått diagnosen
epilepsi, men at det kunne være denne sykdommen var også noe av det første
som slo meg. Er det da greit å kunne tenke seg at sykdommen bare begrenses
til bestemor og noen barnebarn på 1700-tallet, for så ikke å vise seg mer
helt frem til vår tid?
Et annet spørsmål. Geografisk sett befinner vi oss i Bohuslän (Lyse,
Grinnekärr/Grinekiär) grovt sett midt på 1700-tallet. Er det noen som vet
noe om de vanlige sykdommer som fantes her på denne tiden?
mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no
Re: heftig besuimelse & hetsig sjukdom
Siden igår har jeg nå funnet ut at tre av Börtas barnebarn også dør av
"häftig feber" eller "häftig sjukdom". Barnebarna er 16, 20 og 27 år når
de
dør. Hennes mann Oluf, som dør av "häftig besuimelse" er ikke far til
Börtas datter (altså moren til hennes barnebarn), for hennes første mann
døde tidlig av ukjente årsaker. Men altså: både bestemor og barnebarn dør
av samme sykdomsbilde. Jeg har ikke klart å finne andre etterkommere som
har dødd av samme sykdomsbilde eller i mer moderne tid har fått diagnosen
epilepsi, men at det kunne være denne sykdommen var også noe av det første
som slo meg. Er det da greit å kunne tenke seg at sykdommen bare begrenses
til bestemor og noen barnebarn på 1700-tallet, for så ikke å vise seg mer
helt frem til vår tid?
Et annet spørsmål. Geografisk sett befinner vi oss i Bohuslän (Lyse,
Grinnekärr/Grinekiär) grovt sett midt på 1700-tallet. Er det noen som vet
noe om de vanlige sykdommer som fantes her på denne tiden?
mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no
Epilepsi er ikke arvelig, så vidt jeg vet. Det er det mye annet som er, men
häftig feber og sykdom minner mer om noe smittsomt. Du sier ingenting om
Börtas barnebarn døde på samme tid. Kan dette ha vært en epidemi av et eller
annet slag. Tyfus?
Mvh
Geir
Re: heftig besuimelse & hetsig sjukdom
On Sun, 23 Jan 2005 20:35:49 +0100, Geir Tverå wrote:
Det skal visst være noen former for epilipsi som er arvelig og noen som
ikke er, men dette har jeg fra en spesialpedagog. Det er mulig en lege er
uenig. Jeg vet ikke.
Barnebarna var henholdsvis 16 (gutt), 20 (kvinne) og 27 (kvinne) år gamle
da de døde av det som er beskrevet som "häftig sjukdom/feber".
mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no
Siden igår har jeg nå funnet ut at tre av Börtas barnebarn også dør av
"häftig feber" eller "häftig sjukdom". Barnebarna er 16, 20 og 27 år når
de
dør. Hennes mann Oluf, som dør av "häftig besuimelse" er ikke far til
Börtas datter (altså moren til hennes barnebarn), for hennes første mann
døde tidlig av ukjente årsaker. Men altså: både bestemor og barnebarn dør
av samme sykdomsbilde. Jeg har ikke klart å finne andre etterkommere som
har dødd av samme sykdomsbilde eller i mer moderne tid har fått diagnosen
epilepsi, men at det kunne være denne sykdommen var også noe av det første
som slo meg. Er det da greit å kunne tenke seg at sykdommen bare begrenses
til bestemor og noen barnebarn på 1700-tallet, for så ikke å vise seg mer
helt frem til vår tid?
Et annet spørsmål. Geografisk sett befinner vi oss i Bohuslän (Lyse,
Grinnekärr/Grinekiär) grovt sett midt på 1700-tallet. Er det noen som vet
noe om de vanlige sykdommer som fantes her på denne tiden?
mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no
Epilepsi er ikke arvelig, så vidt jeg vet. Det er det mye annet som er, men
häftig feber og sykdom minner mer om noe smittsomt. Du sier ingenting om
Börtas barnebarn døde på samme tid. Kan dette ha vært en epidemi av et eller
annet slag. Tyfus?
Mvh
Geir
Det skal visst være noen former for epilipsi som er arvelig og noen som
ikke er, men dette har jeg fra en spesialpedagog. Det er mulig en lege er
uenig. Jeg vet ikke.
Barnebarna var henholdsvis 16 (gutt), 20 (kvinne) og 27 (kvinne) år gamle
da de døde av det som er beskrevet som "häftig sjukdom/feber".
mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no