Ifølge min farfars slektsnotater står det følgende:
Abraham Nielsen født ca 1768 ant. i Karlsøy som broren Hans Lochert.
Far: Niels Pedersen Buresund og Mor Maren Lochert. (Jfr. N.S.T. XII s. 264 slekten Bugge fra Brønnøy)
Barn: Niels Abrahamsen Lochert ca.1799, Bereth Maria Lochert ca. 1800, Johan Abrahamsen ca. 1803
Niels Pedersen Buresund f. ca 1730
Far: Peder.....
Maren Lochert f. 1727 d. 1784
Peder.... (Buresund?)
Jeg har ikke funnet noe dokumentasjon ennå på dette, men leter videre i håpet om at det plutselig dukker opp....
http://karlsoy.com/bygdebok/ VII
Nils Pedersen i Burøysund hadde 40 daler tilgode
hos 4 Vannværinger i 1786, og var gift med Maren Lockert, som visstnok
var i slekt med Kvitnesfolket.
http://karlsoy.com/bygdebok/ VII
En Grønlandsfarer i Burøysund
I 1781 juli kom det et russisk skip inn under Vanna. Det kom først
inn ved Breivik i Sandfjorden, og la seg så til på reden i Burøysund.
Skipet var fra Archangelsk, hadde 3 mastre og 7 manns besetning, og
var trulig større enn ei lodje. Skipperen heitte Mochei og styrmannen
Ivan Machsim, mens namnet på skipet er ukjent.
Skipet hadde vært lenge underveis. Det var utrusta 3 år tidligere av
utreder Wasseli i Archangelsk for fangst ved Spitsbergen, som da ofte
kaltes Grønland. På nordtur dreiv det om høsten inn mot Finnmark, og la
seg til i Gamvik for overvintring. Av mannskapet på 12 var det
allerede nå noen som reiste heim.
Neste vår seilte skipet til Spitsbergen. Her lå det over en vinter og
fanga rossmål. Mannskapet var imidlertid heilt utsulta, og en av
matrosene døde der borte av hunger. På den 3 uker lange turen over til
Vanna hadde folk bare fuglekjøtt til å holde liv i seg, så det er ikke
rart det stod dårlig til ved ankomsten.
Verre var det at skipet var så råttent at det ikke lenger var
sjødyktig. Skipperen beslutta derfor å hugge opp skipet og selge ut
lasta. Denne bestod av 9-10 kvalrosstenner, endel remmer (reip), endel
isbjørnskinn, vel 30 kordeler (fat) med spekk, og et jerveskinn. Det
siste må de ha bytta til seg i Finnmark.
Selv om slik handel var ulovlig, kom de lokale handelsfolk hurtig
tilstede: madam Lockert på Kvitnes, madam Hegelund på Hansnes, Elias
Figenschou på Helgøy og skipper Mikkel Hegelund på Vannstua, foruten
Nils Pedersen i Burøysund. Når kvinnfolka møtte opp, var det fordi
karfolka var på jektereise til Bergen. Dels kjøpte de av lasta mot rede
penger, dels bytta de mot slikt som russerne trengte: mat, klær og
brennevin. Restene av skipet blei solgt til brensel.
Mannskapet tok opphold på Vannstua, der de blei over vinteren.
Styrmannen tok ophold på Kvitnes, mens den drikkefeldige skipperen
fikk skipsleilighet, og fo r heim til Archangelsk om høsten med en
annen russer.
Det framgår ikke om handelsfolket fikk straff for handelen. Dels hevda
de at de ikke visste at slik handel var forbudt, dels var det tale om
å hjelpe de nødlidende russere med forsyninger, og endelig var jo
selve skipet gått tapt.
