Jøder i slekta?

[gj19633]

Jeg legger inn informasjon om en slektsgren og ser at min tipp-tipp oldemor heter Judith og broren hennes heter Israel. Deres far igjen, min tipp-tipp-tipp oldefar har norskt navn og heter Johannes Nilsen.

Er det slik at med slike navn så bekjente man seg til den jødiske tro eller var det bare bibelske navn? I så tilfelle hva betydde dette? Var de innvandrete jøder eller tilhørte de bare et trosamfunn oppe i Nordland?

Jeg finner disse opplysningen på nettsiden slekt.net og ved gifte med sin andre kone så finner jeg denne siden - er det hebraiske tegn eller er det latin under 1804?:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-3

Noen som har lyst til å dele en linje eller to med sin kunnskap om dette?

[dn23027]

Israel var brukt som mannsnavn blant kristne. Det kan du selv se i de ulike folketellingene. Ikke fullt så vanlig navn som Anders, Hans og Ole riktignok

Det er faktisk hebraisk skrift under årstallet, men prestene lærte seg nok litt av hvert om de hadde interesse for det. Det i midten (under null`en i årstallet over) betyr ihvertfall Gud (YHVH, eller Jahve). Jeg lurte på om siste del betyr Kristus/Christ, men er i tvil, for det likner ikke helt det jeg har sett før. Første del melder jeg absolutt pass på,- kanskje noen andre vet mer


Mvh
Linda

[Ivar Ståle Ertesvåg]

tipp-tipp-tipp-oldefar Johannes har vel ikkje eit norsk namn? Johannes er like mykje hebraisk som Judit og Israel.
T(h)omas er også hebraisk.....

Israel er ikkje så vanleg i Noreg, men til saman vert det nokre av dei likevel. Judit er ikkje så uvanleg.

Eg kan ikkje hebraisk..., men prestar skal kunne lese Gamletestamentet på originalspråket, som er hebraisk. Det stod nok på pensum på 1700-talet også. At ein prest kan skrive litt hebraisk er mindre oppsiktsvekkande enn at han ikkje kan det.

[gj19633]

Ok, takk for svar begge to. Da antar jeg at det ikke er en jødisk gren der.

[dn01013]

Bibelske fornavn var vanlig i Norge i gamle dager, men noen var nok mer populære enn andre, så som Johannes som du nevner som 'norsk' navn.

Tvilsomt om jøder skulle ha døpt navn i norsk kirke i og med forbudet mot at jøder kunne oppholde seg i Norge, noe som ble fullt ut tydeliggjort i grunnloven av 1814, men som var en arv fra tidligere.

Nordmenns holdninger til dem kan du lese i Wergelands 'Jøden', et viktig kampskrift mot den religiøse diskrimineringen som fant sted og som medførte at jødeparagrafen ble fjernet, dog etter Wergelands død.